Er det noe håp?

[MilleM]

Hei, jeg er ny her og håper veldig at dere vil svare meg.

Det ble nettopp slutt mellom meg og kjæresten min etter 2 år. Jeg slo opp men angret og nå vil han ikke mer sier han. Han sier det er fordi han ikke tør å la meg ødelegge utdanningen hans til høsten. Jeg har vært veldig krevende nemlig, klengete og tragisk, det innser jeg nå. Jeg har nettopp opplevd noe som fikk meg til å se på livet helt annerledes, og vil at han skal skjønne at jeg har forandret meg, men han nekter.

Jeg skjønner ham, men spurte om jeg kunne bevise at jeg hadde forandret meg. Han sa nei, han kom ikke til å endre mening. Men han sier han har følelser for meg enda, men ikke elsker meg nok til å prøve igjen, fordi det blir for hardt.

Vi har havnet til sengs 2 ganger på to dager, vi ligger i sofaen og koser, går tur og snakker masse. Eneste er at jeg ikke ringer ham ofte, maser om ditt og datt etc. Han kaller meg søte navn, stryker på meg etc.

Men han sier også ting som "vil ikke at du skal tro vi er kjærester uoffisielt bare pga dette" og "vil ikke du skal bli lei deg om jeg får meg ny kjæreste senere"

Prøver han bare å provosere? Overbevise seg selv ved å si slike ting til meg?

Tror dere jeg kan få ham tilbake ved å vise at jeg virkelig har skjerpet meg? Jeg er en person som kjemper for det jeg elsker, og jeg vil ikke gi opp, jeg elsker ham virkelig.

Så, tror dere dette kan funke? Eller sårer jeg bare meg selv? Han har sagt han ser en forandring i meg, og virker som om han nøler litt til tider.

Hva hadde dere gjort for å få ham til å innse at han vil være med meg? Det er jo ikke følelser som mangler, bare utrygghet.

Håper på svar.

[MilleM]

Ingen ?

[Gjest Kråkaa]

Men han sier også ting som "vil ikke at du skal tro vi er kjærester uoffisielt bare pga dette" og "vil ikke du skal bli lei deg om jeg får meg ny kjæreste senere"

Prøver han bare å provosere? Overbevise seg selv ved å si slike ting til meg?

Min erfaring med menn er at de iallefall ikke sier en ting og egentlig mener noe helt motsatt slik vi damer er veldig kjent for.

Synes ikke du skal ha så høye håp for dette forholdet. Slutt å ligge med hverandre. Er det slutt,så er det slutt. Sex i slike situasjoner fører ofte til unødvendig mye analysering..

Jeg ville ha latt han få være i fred. En ting er sikkert; Det går over!

Og vil han egentlig tilbake i forhold med deg igjen så vil han gi sikre tegn på det etter hvert Ikke tegn som gjør at man undrer/analyserer "jamen,han sa jo det og gjorde det,kan ikke det bety at han egentlig vil.. Osv"

[TVA_Oslo]

Det han sier, er at vill fortsette å pule, helt til han finner seg en ny en. Verste osm finnes er jenter som hindrer meg med å oppnå hva jeg vill her i verden (hans utdannelse?). Glem dette. Gjør deg selv en tjeneste.

[Rosenrød]

Glem ham.

[Gjest brutal_mann]

Han får et uforpliktende forhold mens han venter på noen bedre. Det er det som foregår her.

[MilleM]

Huff....ja, jeg vet vel egentlig alt dette. Men vi har vært igjennom så mye sammen, og jeg er redd for at han bare vil slå opp fordi han tror det blir masing når han flytter lengre bort og at det blir vanskelig med avstandsforhold (selv om vi har forberedt oss på dette i 1 år nå).

En felles kompis skal snakke med ham, dette er en fyr som må få romantikk kjørt opp i nesa før han skjønner noe nemlig, alle mener vi er perfekte sammen og trodde vi skulle gifte oss.

Jeg forbereder meg jo på et brudd, samtidig som jeg kjemper. Prøver å gi ham pusterom, fordi jeg vet det er en stor grunn til at det ble slutt. Sender ikke sms, msn eller mail i det hele tatt.

Om 2 uker flytter jeg ut for godt og har det ikke skjedd noe da så.... Men det hjelper jo iallefall at jeg flytter sammen med en venninne.

Jeg føler meg bare så snurt...2 år sammen og så slår han opp fordi han ikke kan ha distraksjoner på mastern sin. Blir så sint! For en uke siden elsket han meg, nå tør han ikke si det.

Men jeg er en fighter! Noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han til å innse at avstandsforhold faktisk funker??

[Breakeven]

2 år sammen og så slår han opp fordi han ikke kan ha distraksjoner på mastern sin.

Var det ikke DU som slo opp?

[MilleM]

Var det ikke DU som slo opp?

Jo, men jeg gjorde det i sinne over sms mens jeg var bortreist og hadde det tungt, var trøtt og sliten. Ikke at det unnskylder det, men jeg tok det tilbake dagen etter. Men da var det for sent.

Jeg vet alle dere som sier "glem ham" og slikt gjør det av beste mening, men det er ikke så enkelt. Jeg vet at alle har kjærlighetssorg en gang i livet, men dette er forferdelig.

Jeg tenker med gru på den dagen han får seg ny dame. Eller har seg med noen andre. Tenker "har det skjedd allerede?".

Vi har slått opp før, men alltid funnet tilbake til hverandre. Men denne gangen er han bestemt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ha ham!

[Gjest Purple Haze]

At man slår opp og tar det tilbake, er jo veldig umodent gjort. Omtrent like umodent som å true med å slå opp hvis man er opprørt eller frustrert over partneren.

Slike ting kan virkelig ta knekken på kjærligheten.

Hvorfor vil du egentlig ha han tilbake? Du har jo selv gjort det slutt flere ganger.

[Gjest Kråkaa]

Jo, men jeg gjorde det i sinne over sms mens jeg var bortreist og hadde det tungt, var trøtt og sliten. Ikke at det unnskylder det, men jeg tok det tilbake dagen etter. Men da var det for sent.

Jeg vet alle dere som sier "glem ham" og slikt gjør det av beste mening, men det er ikke så enkelt. Jeg vet at alle har kjærlighetssorg en gang i livet, men dette er forferdelig.

Jeg tenker med gru på den dagen han får seg ny dame. Eller har seg med noen andre. Tenker "har det skjedd allerede?".

Vi har slått opp før, men alltid funnet tilbake til hverandre. Men denne gangen er han bestemt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ha ham!

Nei det er ikke enkelt å bare "glem han" men hva annet er det å gjøre? Sier ikke at du ikke skal ta deg tid til å sørge men det finnes faktisk flere menn der ute. DET GÅR OVER men det går selvfølgelig ikke over på ett par uker.

Uti fra det du skriver så kan du kanskje virke litt needy (har vært det selv) og det er ikke noe gøy hverken for deg eller han.

Kanskje er det du som får deg kjæreste på nytt først? Ting kan så utrolig fort snu seg.

Lykke til

[MilleM]

At man slår opp og tar det tilbake, er jo veldig umodent gjort. Omtrent like umodent som å true med å slå opp hvis man er opprørt eller frustrert over partneren.

Slike ting kan virkelig ta knekken på kjærligheten.

Hvorfor vil du egentlig ha han tilbake? Du har jo selv gjort det slutt flere ganger.

Fordi jeg har innsett nå at mye er min feil. Jeg har vært rett og slett ustabil, og ikke latt ham vært den han er. Jeg er så sint på meg selv!

Han har vært eneforsørger nesten, jeg har bare hatt deltidsjobb pga psykiske problemer, mens han har jobba 100% i tillegg til bacheloroppgave og eksamen. Jeg skjønner det har slitt på ham.

Jeg vil vise at det er annerledes nå, jeg har søkt på 15 jobber i dag og fått intervju på tirsdag allerede. Jeg vil vise ham at jeg er annerledes nå, jeg mener det virkelig.

Jeg har lagt meg flat, men han sier han ikke tør mer. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre Hjelper det om jeg beviser det for ham de neste ukene? Ikke maser, men er hyggelig, snill, morsom, alt det han ble forelska i? Det er sånn jeg er nå, jeg er ikke deppa mer. Jeg trengte denne oppvåkningen!

Jeg er en DUST

[sebra]

Jeg tror egentlig ikke det er så mye du kan gjøre. Han virker jo veldig bestemt virker det utifra det du skriver.

[MilleM]

Jeg tror egentlig ikke det er så mye du kan gjøre. Han virker jo veldig bestemt virker det utifra det du skriver.

Huff, kanskje ikke. Jeg skal snike litt i gangene, men jeg tror nok det er slutt for godt. Herregud, det er vanskelig å skrive det.

Men litt håp har jeg enda. Jeg mister vel ikke det før han flytter. Der det er liv er det håp har jeg lært.

Får høre hva han sier til vår felles venn, kanskje han kan forstå litt bedre da. I beste fall får jeg vist ham hvordan jeg egentlig er og så kanskje han innser det senere.

Men tanken på ham med noen andre gjør meg fysisk dårlig. Han er min første kjæreste, første jeg hadde sex med, første jeg har elsket. Jeg trodde det skulle bli oss to og han elsket meg også. Skjønner ikke at det kan ta slutt så fort

Jeg kommer nok til å ha håp til det fader litt etter litt... Men er det ingen her som tror det kan funke?

[Breakeven]

Huff, kanskje ikke. Jeg skal snike litt i gangene, men jeg tror nok det er slutt for godt. Herregud, det er vanskelig å skrive det.

Men litt håp har jeg enda. Jeg mister vel ikke det før han flytter. Der det er liv er det håp har jeg lært.

Får høre hva han sier til vår felles venn, kanskje han kan forstå litt bedre da. I beste fall får jeg vist ham hvordan jeg egentlig er og så kanskje han innser det senere.

Men tanken på ham med noen andre gjør meg fysisk dårlig. Han er min første kjæreste, første jeg hadde sex med, første jeg har elsket. Jeg trodde det skulle bli oss to og han elsket meg også. Skjønner ikke at det kan ta slutt så fort

Jeg kommer nok til å ha håp til det fader litt etter litt... Men er det ingen her som tror det kan funke?

Forvent det verste håp på det beste. Jeg har/er vært i din situasjon..mistet min første kjærlighet, han var også min første alt. Jeg hadde et håp i begynnelsen at han skulle komme tilbake, selv om jeg visste han ikke var bra for meg. Men jeg ble ikke behandlet bra og han var veldig fram og tilbake, visste aldri når han ville ha pause osv.. Ting tar slutt dessverre, kan ikke si om jeg tror det kommer til å funke eller ikke, men om du håper for mye så kan det hende du blir utrolig skuffet også. Det beste er nok å ikke ha noen forventninger..

[Glynis]

Jeg skjønner ham, men spurte om jeg kunne bevise at jeg hadde forandret meg.

Du har altså forandret deg over natten? Du slo jo nettopp opp.

Jeg synes du burde fokusere på deg selv før du prøver å få ham tilbake.

Fint at du har søkt jobber og fått intervju, men jeg ville fullført prosessen med jobbsøking samt arbeide med meg selv angående de psykiske problemene og oppførselen før jeg prøvde å vinne ham tilbake. Da har han ingen 'unnskyldning' som du kunne gjort noe med, og et eventuelt endelig avslag blir litt mer verdig.

[anepane]

Fordi jeg har innsett nå at mye er min feil. Jeg har vært rett og slett ustabil, og ikke latt ham vært den han er. Jeg er så sint på meg selv!

Han har vært eneforsørger nesten, jeg har bare hatt deltidsjobb pga psykiske problemer, mens han har jobba 100% i tillegg til bacheloroppgave og eksamen. Jeg skjønner det har slitt på ham.

Jeg vil vise at det er annerledes nå, jeg har søkt på 15 jobber i dag og fått intervju på tirsdag allerede. Jeg vil vise ham at jeg er annerledes nå, jeg mener det virkelig.

Jeg har lagt meg flat, men han sier han ikke tør mer. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre Hjelper det om jeg beviser det for ham de neste ukene? Ikke maser, men er hyggelig, snill, morsom, alt det han ble forelska i? Det er sånn jeg er nå, jeg er ikke deppa mer. Jeg trengte denne oppvåkningen!

Kanskje du ikke bør ha et forhold akkurat nå?

Du kan jo vente et års tid og se om du virkelig er så stabil og oppvåknet som du tror du er. Det er så lett at mennesker lurer seg selv når de vil ha tilbake noen.

Synes du skal respektere hans ønske. Han har rett til å ta vare på seg selv, og det å konsentrere seg om en master er veldig fornuftig. Jeg har også dumpet en som var ustabil, og det som var med på å få opp øynene mine var at nå skulle jeg tross alt i gang med en master, og da kunne jeg ikke ha en slik umoden person i livet mitt. Gjett hvem som tryglet og lovet at han hadde forandret seg :-) Det er bare sånn det er. Først flere år etterpå var han i nærheten av å være der han trodde han var i sin forandring.

[anepane]

Jeg trodde det skulle bli oss to og han elsket meg også.

Jeg kommer nok til å ha håp til det fader litt etter litt... Men er det ingen her som tror det kan funke?

Kan jo hende han elsker deg, men å elske er ikke alt her i verden. Å være ærlig mot seg selv og respektere seg selv er langt viktigere, og han har tatt en moden avgjørelse.

Det er der du kanskje må lære deg å bli sterkere. I deg selv, uten å ha noen å elske. Det er viktig at det er en balanse der.

Jeg tror ikke et forhold virkelig kan fungere og være til det beste for begge når den ene parten er der du er nå, beklager.

[kristian82]

Hei, jeg er ny her og håper veldig at dere vil svare meg.

Det ble nettopp slutt mellom meg og kjæresten min etter 2 år. Jeg slo opp men angret og nå vil han ikke mer sier han. Han sier det er fordi han ikke tør å la meg ødelegge utdanningen hans til høsten. Jeg har vært veldig krevende nemlig, klengete og tragisk, det innser jeg nå. Jeg har nettopp opplevd noe som fikk meg til å se på livet helt annerledes, og vil at han skal skjønne at jeg har forandret meg, men han nekter.

Jeg skjønner ham, men spurte om jeg kunne bevise at jeg hadde forandret meg. Han sa nei, han kom ikke til å endre mening. Men han sier han har følelser for meg enda, men ikke elsker meg nok til å prøve igjen, fordi det blir for hardt.

Vi har havnet til sengs 2 ganger på to dager, vi ligger i sofaen og koser, går tur og snakker masse. Eneste er at jeg ikke ringer ham ofte, maser om ditt og datt etc. Han kaller meg søte navn, stryker på meg etc.

Men han sier også ting som "vil ikke at du skal tro vi er kjærester uoffisielt bare pga dette" og "vil ikke du skal bli lei deg om jeg får meg ny kjæreste senere"

Prøver han bare å provosere? Overbevise seg selv ved å si slike ting til meg?

Tror dere jeg kan få ham tilbake ved å vise at jeg virkelig har skjerpet meg? Jeg er en person som kjemper for det jeg elsker, og jeg vil ikke gi opp, jeg elsker ham virkelig.

Så, tror dere dette kan funke? Eller sårer jeg bare meg selv? Han har sagt han ser en forandring i meg, og virker som om han nøler litt til tider.

Hva hadde dere gjort for å få ham til å innse at han vil være med meg? Det er jo ikke følelser som mangler, bare utrygghet.

Håper på svar.

Gjør sånn som du har gjort, vis at du har endret deg. Handling sier jo mye mer enn ord. Siden han tydeligvis "henger" med deg fortsatt har du jo også sjansen til å vise han at du har endret deg..Så kan jo hende han gir deg en ny sjanse da...Er det han du virkelig vil ha, hadde jeg i alle fall prøvd å overbevise han...Good luck

[anepane]

Gjør sånn som du har gjort, vis at du har endret deg. Handling sier jo mye mer enn ord. Siden han tydeligvis "henger" med deg fortsatt har du jo også sjansen til å vise han at du har endret deg..Så kan jo hende han gir deg en ny sjanse da...Er det han du virkelig vil ha, hadde jeg i alle fall prøvd å overbevise han...Good luck

Haken er at grunnlaget for varig endring som regel må være noe annet enn at man er motivert av å ville få noen tilbake.