Det gjør så vondt..

[mina26]

Jeg er ei jente på 26 år som har vært sammen med en gutt som er litt yngre enn meg i halvannet år før jeg gjorde det slutt. Vi bodde sammen fra begynnelsen, først uoffisielt, så fant vi leilighet sammen. Så angret jeg meg like etter (vi bodde fremdeles sammen), og han ville ikke at det skulle bli slutt, og vi ble sammen igjen. Så gjorde jeg det slutt igjen, en måned eller to etter, og nå har vi bodd sammen i ca 2-3 mnd etter det igjen, som venner offisielt, men vært kjærester uoffisielt. Nå hadde vi samtalen igjen, og han syntes vi passet dårlig som kjærester, og jeg var enig. Nå flytter han ut.

Problemet er at han er min beste venn, han er livet mitt, og jeg er livredd for at det er en feil. Grunnen til at jeg har gjort det slutt begge gangene er at jeg har vært en umotivert kjæreste. Jeg har irritert meg over at vi er så forskjellige. Han er helt klar på at han aldri vil ha barn, det vil jeg. Men det kan jo forandre seg fra hans side selv om jeg tviler. Jeg kan være villig til å ikke få barn. Han liker ikke dyr, eller han ønsker ikke forpliktelsen med å ha dyr. Jeg forguder dyr og har både store og små firbente som han er veldig flink med, men han sier han egentlig ikke vil ha noen av dem. De er sååå viktig for meg, men jeg kunne gått med på å ikke ha dem lenger.

Han er mest glad i være inne og drive med data, se tv, sove halve dagen osv, jeg er helst ute. Jeg liker å reise, finne på ting, han er mindre aktiv. Mye av sistnevnte skyldes nok at han har studert fram til nå og har lite penger. men han gir ikke uttrykk for at det er noe stort savn. Jeg er utadvendt, sosial og får fort venner, han er godt likt av de fleste, men har færre venner, og er noe inadvendt overfor nye folk. Jeg har masse temperament og fyrer for den minste ting, han hever aldri stemmen og "taper" derfor alle diskusjoner. Jeg vet jeg er vanskelig og sta som bare det til tider, og kunne trengt noen til å "sette meg på plass". Jeg jobber opptil flere jobber samtadig, mens han har vært lat student og knapt tjent en krone ved siden av, og synes det er helt greit.

Allikevel, jeg forguder gutten! Jeg kommer til å savne han så inderlig. Men er det savnet av min beste venn som gjør dette så tungt? Ville vi noengang kunne fungert som kjærestepar når vi er så forskjellige? Jeg var veldig kjærlig i begynnelsen, men ble mer kompis etter ett års tid. Han tok nesten alltid initiativ til kyss og sex. Jeg likte best å sove tett sammen og holde hender osv. Altså mer venn enn kjæreste.

Men allikevel, jeg revner innvendig ved tanken på å miste han for alltid..

Ingen slemme svar er dere snille. Jeg har det vondt nok som det er. Trenger vel egentlig bare en bekreftelse på at dette er det riktige!

[Lissi]

Jeg er som deg, eksen min var som din!

Samme greia! Hvorfor skal du gi avkall på noe så viktig som dyr og barn pga han? Det kommer du til å angre på resten av livet om du gjør! Det er kjempeviktig å finne en som har de samme verdier som du har. Jeg brant meg ekstremt på dette fordi jeg ville så gjerne at ting skulle fungere. Det var min første kjærlighet og jeg også trodde ting ville endre seg, han ville bli klar, han ville våkne opp, han ville plutselig sette pris på de samme tingene som meg.

3 år ga jeg på dette, gudene skal vite at jeg har prøvd. Jeg slet meg fullstendig ut og endte opp sykemeldt og deprimert. Brukte all tiden på å ha det fælt, gruble, prøve å løse ting!

Kjærligheten skal og må ikke være sånn! Man bør ha de samme verdiene og ville det samme utav livet.

Tenk at du nå får muligheten å finne en du vil passe mye bedre sammen med?

Jeg vil ha en utadvendt snill mann neste gang, som setter pris på meg. En som du sier tørr å ta oss i ørene, eller faktisk bryr seg såpass at de orker bryet med å gjøre det. Initiativ! Ikke likegyldighet og tafatthet!

Stå på jente! Det er vondt nå men jeg lover deg at det blir lettere med tiden

[mina26]

Kjærligheten skal og må ikke være sånn! Man bør ha de samme verdiene og ville det samme utav livet.

Tenk at du nå får muligheten å finne en du vil passe mye bedre sammen med?

Jeg vil ha en utadvendt snill mann neste gang, som setter pris på meg. En som du sier tørr å ta oss i ørene, eller faktisk bryr seg såpass at de orker bryet med å gjøre det. Initiativ! Ikke likegyldighet og tafatthet!

Stå på jente! Det er vondt nå men jeg lover deg at det blir lettere med tiden

Tusen takk:-) Tårene triller når jeg leser svaret ditt. Jeg innser mer og mer at jeg må gi slipp på han! Jeg blir så sliten av å føle meg som et dårlig menneske som går rundt og skaper dårlig stemning. Det er bare vondt for oss begge!

Godt å vite at jeg ikke er alene, selv om jeg ikke unner andre å ha det sånn som jeg har det nå.

Tusen tusen takk!

Endret 11. juni 2009 av mina26

[Mir]

Jeg vil bare si at jeg var samboer i 2 aar med en fyr en gang. Jeg ville helst bare klemme og sove sammen uten noe mer. Ikke noe mer intimitet. Jeg kunne aldri tenke meg et liv uten han, han var min beste venn. Men det er der det er feil.

Jeg forstod sent at vi kun var venner, og at det ikke var riktig a fortsette. Tror jeg blandet det aa elske og det aa vaere beste venner. Det er vanskelig aa se!

Dette klarer du... Du finner en flott fyr som det klikker med, og som du kan le sammen med og vaere selv kjaerester OG bestevenner med! Jeg trodde ikke jeg ville det, men jeg visste ikke at det fantes noe sa bra som han er jeg med naa : ) Han er alt det. Min beste venn i tillegg

Lykke til paa ferden : )

[Ethereal]

Jeg tenker at mye av det du ønsker - er ting dere ikke trenger å stresse med. Begge er fremdeles unge, og har masse tid til å få dyr og barn osv. Det kan godt hende han blir mer klar etter hvert.

Når det kommer til det sosiale, er det litt verre. Det kan være kjempegodt å ha forskjellige hobbyer, men det er verre når dere aldri finner på noe sammen fordi dere vil helt forskjellige ting, eller at den ene parten kjeder seg når man er sammen.

Jeg syns det er veldig trist at det er så mye opp og ned mellom dere, spesielt når du er så glad i han. Jeg vet mye om å være kjempeglad i en gutt, men at ting er komplisert.

Kanskje det er bra dere har en liten pause, for å finne ut hvor dere egentlig står?

Ønsker deg uansett lykke til, og håper det ordner seg til slutt

[Gjest brutal_mann]

Like så greit qt bruddet kommer nå. For med de forskjeller du beskriver så ville det gått til helvete uansett.

[mina26]

Jeg tenker at mye av det du ønsker - er ting dere ikke trenger å stresse med. Begge er fremdeles unge, og har masse tid til å få dyr og barn osv. Det kan godt hende han blir mer klar etter hvert.

Jeg har allerede dyrene mine og hadde det når vi ble sammen. Har hatt dyr siden jeg var liten, og ett av de jeg har nå er på tiende året. Han falt for meg mye på grunn av min omsorg for dyr og mennesker.

Men han var svært umoden når vi møttes, og har nå "vokst opp" og funnet seg selv. Han kaller seg selv kald og kynisk, selv om han er verdens snilleste og tålmodige med meg. Men ja, kald og kynisk på mange områder er han blitt.

Jeg var voksen og selvstendig når vi møttes, han var det ikke, og trodde han ville det samme som meg. Men når du sier vi har masse tid til å få dyr og barn, tror jeg ikke du var klar over at dyrene har jeg allerede:) Og har hatt lenge! Da må jeg "drepe" den delen ved meg selv, for så å håpe at han forandrer seg senere. Men føler ikke det er fair.. Jeg er jo den omsorgsfulle dyreglade jenta han falt for. Jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg er noe annet..

Han er overhodet ikke slem med dem, og hjelper meg hvis jeg ber om det. Det er bare en hund som han må omgås "hele tiden". De andre er utedyr! Men er sårende at han gang på gang sier at han orker ikke se for seg et liv med dem. Og skulle ønske de ikke var der..

[Dyregod]

Det er fryktelig vanskelig å bryte med kjæresten, uansett hvordan dere hadde det... Jeg ble nettopp "dumpet" av kjæresten på søndag... Jeg vet innerst inne at dette er det beste for oss begge, men allikevel har jeg et håp om at han vil tilbake... Det er så lett å tenke på bare de positive sidene ved han siden det er det du vil savne! Men så må man huske på grunnen til at det ble slutt... Og i din situasjon har det skjedd flere ganger... Jeg har det veldig vondt nå og håper, selvom jeg på en annen side ikke gjør det og prøver å komme videre. Jeg tror man trenger tid, også vil det plutselig bli bedre (klisje, men sant tror jeg!)

Du får oppdatere oss... Lykke til og håper det blir bra med deg uansett!

Klem

[mina26]

Det er fryktelig vanskelig å bryte med kjæresten, uansett hvordan dere hadde det... Jeg ble nettopp "dumpet" av kjæresten på søndag... Jeg vet innerst inne at dette er det beste for oss begge, men allikevel har jeg et håp om at han vil tilbake... Det er så lett å tenke på bare de positive sidene ved han siden det er det du vil savne! Men så må man huske på grunnen til at det ble slutt... Og i din situasjon har det skjedd flere ganger... Jeg har det veldig vondt nå og håper, selvom jeg på en annen side ikke gjør det og prøver å komme videre. Jeg tror man trenger tid, også vil det plutselig bli bedre (klisje, men sant tror jeg!)

Du får oppdatere oss... Lykke til og håper det blir bra med deg uansett!

Klem

Nå går alt mye bedre! Jeg har vent meg til tanken, og klarer å se alle de negative sidene igjen, som jeg ikke så for en uke siden. Da tenker jeg ikke bare på de store forskjellene mellom oss, men også alle småtingene som har gjort hverdagene litt humpete i lang tid.

Jeg er like glad i han, men ønsker ikke å dele livet med han og det er jeg nå helt sikker på. Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg til å finne tilbake til mitt gamle jeg, den uten all den dårlige samvittigheten, og som kan være meg selv uten å føle at jeg gjør noe feil. Jeg gleder meg til å en dag møte han, som ønsker mange av de samme tingene som meg, og som gleder seg på mine vegne over at jeg har en hobby som gir meg så mye!

Heldigvis er jeg så priviligert med mye venner, at jeg ikke trenger å bekymre meg for å bli alene heller. Det kommer til å bli vondt den dagen han drar avgårde med tingene sine, men så kommer alt til å bli fort mye bedre. Om den dagen kommer om èn uke eller to, gjør meg ingen forskjell.. Jeg er klar:-) Forhåpenligvis kan vi etterhvert være venner. Men det får bli når vi savner vennen vår, og ikke samboeren/kjæresten, ellers blir alt bare tull igjen. Vi har vinglet nok frem og tilbake.

Så nå sitter jeg her og kan skrive om oss uten å gråte, for første gang på en uke:-) Det føles så riktig!

[Dyregod]

Nå går alt mye bedre! Jeg har vent meg til tanken, og klarer å se alle de negative sidene igjen, som jeg ikke så for en uke siden. Da tenker jeg ikke bare på de store forskjellene mellom oss, men også alle småtingene som har gjort hverdagene litt humpete i lang tid.

Jeg er like glad i han, men ønsker ikke å dele livet med han og det er jeg nå helt sikker på. Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg til å finne tilbake til mitt gamle jeg, den uten all den dårlige samvittigheten, og som kan være meg selv uten å føle at jeg gjør noe feil. Jeg gleder meg til å en dag møte han, som ønsker mange av de samme tingene som meg, og som gleder seg på mine vegne over at jeg har en hobby som gir meg så mye!

Heldigvis er jeg så priviligert med mye venner, at jeg ikke trenger å bekymre meg for å bli alene heller. Det kommer til å bli vondt den dagen han drar avgårde med tingene sine, men så kommer alt til å bli fort mye bedre. Om den dagen kommer om èn uke eller to, gjør meg ingen forskjell.. Jeg er klar:-) Forhåpenligvis kan vi etterhvert være venner. Men det får bli når vi savner vennen vår, og ikke samboeren/kjæresten, ellers blir alt bare tull igjen. Vi har vinglet nok frem og tilbake.

Så nå sitter jeg her og kan skrive om oss uten å gråte, for første gang på en uke:-) Det føles så riktig!

Så flott å høre da=) Bra du har kommet til det punktet at du kan gå videre uten han i livet ditt.. Skulle ønske jeg var der og. Men nå har det bare gått en uke, og vi har ikke pratet sammen ordentlig om ting og han har fortsatt masse ting i leiligheten "vår" der jeg må bo i to måneder... Så jeg tror ikke jeg klarer å komme videre før alt dette er gjort og jeg får flyttet vekk fra minner.

Jeg håper ihvertfall han er mann nok til å ville ta en siste prat, han er ganske umoden når det gjelder sånne samtaler... Syns han skylder meg det. Må få ting på plass så jeg kan komme meg videre uten noe uoppgjort.

Hater kjærlighet og kjærlighetssorg... Man gir alt til en person, ofrer ting og godtar så mye også er alt ferdig... Er så urettferdig! Klarer ikke helt å se fremover, men håper det skjer en helomvending snart... Ihvertfall halvomvending;)

[mina26]

Så flott å høre da=) Bra du har kommet til det punktet at du kan gå videre uten han i livet ditt.. Skulle ønske jeg var der og. Men nå har det bare gått en uke, og vi har ikke pratet sammen ordentlig om ting og han har fortsatt masse ting i leiligheten "vår" der jeg må bo i to måneder... Så jeg tror ikke jeg klarer å komme videre før alt dette er gjort og jeg får flyttet vekk fra minner.

Jeg håper ihvertfall han er mann nok til å ville ta en siste prat, han er ganske umoden når det gjelder sånne samtaler... Syns han skylder meg det. Må få ting på plass så jeg kan komme meg videre uten noe uoppgjort.

Hater kjærlighet og kjærlighetssorg... Man gir alt til en person, ofrer ting og godtar så mye også er alt ferdig... Er så urettferdig! Klarer ikke helt å se fremover, men håper det skjer en helomvending snart... Ihvertfall halvomvending;)

Jeg håper det ordner seg for deg! Og at ting blir lettere når alle minnene er borte! Går veldig opp og ned for meg også, men stort sett oppover! Føles veldig veldig riktig selv om det hele tiden er en liten stemme der som spør meg om det er en stor tabbe.

Kjærlighetssorg er helt jævlig, og det er så tungt å gå videre! Men jeg ser jo det at når jeg er i situasjoner som dette ser jeg kun det positive ved forholdet vårt, mens når jeg virkelig tenker meg om, så er det så mye som ikke ville gått i lengden.

Min x er heller ikke noe god på å ta slike samtaler, men han har gjort så godt han kan.

Jeg håper og tror at dette var det riktige, og jeg håper og tror det vil ordne seg for deg også :-)