Inkasso

[skavanken]

Ser ut fra flere innlegg her at mange mener de bør få rabatt på inkasso saker, og at det er de samme som er enige om dette. Hvorfor skal dere det? Skal dere belønnes for at dere ikke har gjort opp for dere? Er det slik dere skal lære barna deres også, at når de har gjort noe galt så belønnes de?

Nå er det ulike grunner til inkasso, men mange har tydeligvis mulighet til å gjøre opp for seg, og det er bra, men hvorfor ikke gjøre det i utgangspunktet, da hadde dere sluppet de høye gebyrene og vi hadde sluppet å høre på syting om selvforskyldt gjeld. Man kan ikke leve som storkar hvis en ikke er det, men heller leve etter det økonomien tilsier.

Så jeg mener , har man ordnet seg inkasso, kan man bare betale salær og gebyrer, kanskje man lærer å ikke bruke mer enn en har!

Finnes skjebner som er verre og uforskyldt her i verden.

[Gjest Glør]

Det er ikke snakk om å belønnes, men for det første har ofte inkassobyråer kjøpt gammel gjeld for ned i 7% av totalbeløpet. Når man tar det med i betraktningen har fortsatt inkassobyrået god gevinst dersom de gir en 50% reduksjon. Firmaet man egentlig skyldte penger har som regel avskrevet pengene, når det har gått så langt at det er snakk om reduksjon.

Inkassogebyrer er også kunstig høye i Norge, og dette gjør at færre klarer å betjene gjelden sin, og det er noe samfunnet som helhet taper på. Feks koster det ikke 240 kroner å sende ut en automatisert regning, og det koster heller ikke mere å sende ut en regning, jo høyere beløpet er, selv om det er slik gebyrene er lagt opp. Ved å gi reduksjon i totalbeløpet øker inkassoselskapet sjansen for at folk betaler, på tross av renter og gebyrer.

Som regel får man heller ikke en slik reduksjon automatisk, som regel må man forplikte seg til å betale inn gjelden i større rater, innen kort tid. Dette tjener også inkassoselskapet på, fordi de da feks kan avslutte saken etter 2 måneders innbetaling på 3000 kr, fremfor å måtte ha saken gående i to år, med en innbetaling på 500 i månenden.

Uten muligheten for slike reduksjoner er det mange som aldri får råd til betale totalgjelden sin, en belastning som ofte fører til at de ender opp på sosialpenger eller trygd, eller flytter til utlandet, og aldri betaler noe som helst. Ved at de kan få slike reduksjoner øker inkassobyrået sjansen for å få noe penger, og samfunnet tjener på det ved at disse personene forsørger seg selv med lønnet arbeid, og betaler skatt.

[Gjest Blondie65]

Det må også understrekes at det stort sett er renter og salærer som ettergis ikke hovedstolen - dvs. det beløpet man opprinnelig skyldte.

[Leo]

Problemet er at betalingsproblemer med påfølgende inkassosaker, ofte følger i kjølvannet av det TS kaller "verre og uforskyldte skjebner".

Forskning i svært mange land har systematisk påvist at betalingsvansker kan skyldes:

- Endringer i inntektssituasjonen (Arbeidsledighet)

- Endringer i utgiftsprofilen (Rentesvingninger)

- Systemomlegginger (Deregulering, skatt)

- Nye kredittprodukter

- Livsbegivenheter (Sykdom, skilsmisse, familieforøkelse, uforutsette utgifter)

- Individuelle egenskaper (Kunnskap, disiplin)

(Kilde: SIFO/Dr. polit. Christian Poppe)

I tilllegg har du selvfølgelig de som rett og slett ikke ønsker eller har til hensikt å gjøre opp for seg, og du kan gjerne kalle det mangel på moral, men de utgjør altså ikke flertallet.

Betalingsproblemer oppstår altså ofte som en følge av endringer som skjer etter at gjelden er stiftet. På samme måte kan de skje endringer som igjen gjør skyldneren i stand til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser. I mellomtiden har det som regel påløpt renter og salærer som langt overstiger inkassobyråenes kostnader og store deler av det skyldneren betaler, om noe, går slett ikke til opprinnelig fordringshaver, men havner som ren fortjeneste hos inkassoselskapene. Å få redusert det opprinnelige kravet i nyere saker hvor opprinnelig fordringshaver fremdeles har kravet som en utestående fordring er for øvrig svært vanskelig. I gamle saker derimot, kan det være rom for det p.g.a. nettopp det Glør nevner.

Det blir m.a.o. litt for enkelt å sette seg på sin høye hest og si at "da kunne de vel bare betalt med en gang da!". Svært mange av de som har gjeldsproblemer både kunne og ville gjøre opp for seg da gjelden ble stiftet, men så skjedde det noe uforutsett. Mange har f.eks. stiftet gjeld og kjøpt bolig før de har fullt opptjente rettigheter til dagpenger ved arbeidsledighet, blitt gravide uten å ha rett til annet enn engangsstønad osv. osv. Ut fra helt rasjonell tankegang burde man da selvfølgelig ta tak i de økonomiske problemene og forsøke å løse dem før det går for langt, men i realiteten viser det seg at svært mange reagerer lite rasjonelt rett og slett fordi de befinner seg i en livskrise og skyver økonomien i bakgrunnen. Både fordi de har problemer som der og da oppleves som viktigere og/eller fordi de mangler kunnskap om hvilke fatale følger denne "strutsepolitikken" etter hvert vil få.

[eriksen]

Det er ikke snakk om å belønnes, men for det første har ofte inkassobyråer kjøpt gammel gjeld for ned i 7% av totalbeløpet. Når man tar det med i betraktningen har fortsatt inkassobyrået god gevinst dersom de gir en 50% reduksjon. Firmaet man egentlig skyldte penger har som regel avskrevet pengene, når det har gått så langt at det er snakk om reduksjon.

Og dette kan du selvsagt underbygge med en referanse?

Det er ikke inkassobyråene som bestemmer hvor mye de skal ta seg betalt - dette fastsettes av Justisdepartementet. Inkassovirksomhet er dessuten ikke særlig lønnsomt for andre enn de virkelig store selskapene. Det inkassobyråene tjener på i hver enkelt sak er inkassosalærene som drives inn - beløpet på den opprinnelige fakturaen går selvsagt rett til inkassobyråets oppdragsgiver.

[Leo]

Det inkassobyråene tjener på i hver enkelt sak er inkassosalærene som drives inn - beløpet på den opprinnelige fakturaen går selvsagt rett til inkassobyråets oppdragsgiver.

Der tar du feil! Gammel gjeld, d.v.s. eldre enn tre år, blir svært ofte solgt og her finner du en artikkel som sto i Forbrukerrapporten i april 2006. Selv om den er tre år gammel, er innholdet akkurat like relevant i dag.

[eriksen]

Der tar du feil! Gammel gjeld, d.v.s. eldre enn tre år, blir svært ofte solgt og her finner du en artikkel som sto i Forbrukerrapporten i april 2006. Selv om den er tre år gammel, er innholdet akkurat like relevant i dag.

Jeg visste ikke at dette vare omfattende fenomen - og det er det tilsynelatende heller ikke.

Ifølge Kredittilsynet drev 5 inkassobyråer med såkalt "oppkjøpsinkasso" i 2008 - av totalt 122 selskaper. Disse sakene utgjorde ca 15,000 av over 4 millioner inkassosaker...

[Leo]

Jeg visste ikke at dette vare omfattende fenomen - og det er det tilsynelatende heller ikke.

Ifølge Kredittilsynet drev 5 inkassobyråer med såkalt "oppkjøpsinkasso" i 2008 - av totalt 122 selskaper. Disse sakene utgjorde ca 15,000 av over 4 millioner inkassosaker...

Jeg tror kanskje noen bør lese hele pressemeldingen før de treffer forhastede konklusjoner om hva dette egentlig dreier seg om...

Oppkjøpte pengekrav som inndrives av foretaksom etter søknad er gitt rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven, er heller ikke med i tallmaterialet. Slike foretak kan drive oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse

uten inkassobevilling, og er ikke underlagt rapporteringsplikt i medhold av inkassoloven.

Det kan vel da ikke tenkes at noen bruker lovverket bevisst for å omgå, og unngå, statstikken?

Hvis du likevel vil bruke denne statistikken, så er det fremdeles en ganske høy andel av pågående inkassokrav som har dreier seg om såkalt oppkjøpsinkasso. Har du forressten sjekket hvor mange inkassoselskaper som opererer med forskjellige foretaksnummer avhengig av hva slags virksomhet de egentlig bedriver?

Det kan selvfølgelig heller ikke tenkes at en god del inkassoselskaper går med tap regnskapsmessig siden dette er gunstig iht. gjeldende lovgivning?