Tørr jeg igjen?

[Gjest Anonymous]

Det hele startet med et feilfritt svangerskap!!!!

Jeg og samboeren hadde kjempe fint sammen, men så kom babyen. Lvet ble snudd helt opp ned, rett og slett et helvete.

Bronkitt,Astma og tre måneder med kikhoste er bare noen eksempler.

Skriking,hosting og åndenød ble plutselig hele verdagen.

Jeg og samboeren mistet kontakten fullstendig, det ble bare babyen det dreide seg om.

Vi kom oss heldigvis igjennom det, men det var ikke enkelt.

Nå har det gått så mange år at det er på tide å få flere hvis det skal bli noe av!!!!

Jeg får vondt i magen bare av og tenke på det, for nå så har vi det så fint igjen.

Har noen andre vært i samme sitvasjonen?

Behøver iallefall en oppmuntring.

Hilsen en med Baby skrekk..

[Linnda]

Hei, hei.

Jeg bare lurer på en ting. Hvorfor må du ha et barn til hvis det vekker så mye ubehagelige følelser hos deg. Kan det ikke bare være dere tre?

12

[Gjest Anonymous]

Kjære Tuva...

De er egentlig det som er greiest, men jeg vil ikke at han skal være enebarn... det unner jeg ingen.

Så en til synest jeg det bør være.

[Gjest Anonymous]

BArn er jo så forskjellig.Det er ikke sikkert du trenger å gå igjennom det samme engangtil.Dersom du røyket sist,og ikke gjør det nå,vil du helt sikkert merke forskjell

[Freetime]

Hei

Kan bare snakke utifra erfaringen jeg har,og det at ingen svangerskap er like,og sånn er det med barna også.

Med min første gikk barseltiden knirkefritt,ingen problemer av noe som helst slag,ikke var han syk og han sov bra-koste meg veldig-den gang!

Så kom nr.2-ei jente,det var helt forferdelig,barnet hadde kolikk,ville ikke ha brystet,alt gikk galt og forholdet mellom meg og pappaen gikk helt skeis...

Da jeg igjen ble gravid,så tenkte jeg veldig på hvordan dette skulle gå....men bekymringene mine kunne jeg spart meg for

Man skal aldri si aldri,og du må nok veie det ene opp mot det andre.

Lykke til med valget

Klem fra Freetime

[Gjest Anonymous]

Takker for alle svar....

Vi ønsker oss flere barn, men det er ikke så rart at en kan bli litt skremt..

Bare selve fødselen sytest jeg var forfærdelig.

Hadde så store blødninger etterpå at jeg klarte ikke og stå på egne ben... mye av dette tror jeg er litt av grunnen til at ammingen gikk galt.

Jeg var helt utmattet.

Blodet ble til store klomper noen ganger og det var så sinnsykt vondt.. er dette normalt egentlig.

Det er så mye en skulle hatt svar på, men det vil vel komme ved neste svangerskap.

[Freetime]

Det du hadde var nok mest sannsynlig etter-rier,ganske vanlig etter en fødsel,og de er smertefulle!!Men ikke farlige Da pleier blodklumper komme ut-det er livmoren som trekker seg sammen og skyver evtueller rester ut.

Sant det at man kan sitte igjen etterpå med mange spørsmål som man ikke har fått svar på,ikke alltid personalet på en barselavdeling har den tiden de trenger for å ta seg av alle like godt.Så føler man at man maser...

Du husker sikkert at jordmor var hos deg før du reiste hjem og sjekket magen din,da kjenner de om livmoren har trekt seg sammen etter fødselen,så sjekker de at alt er ok med eventuelle sting.

Det er når hun kommer innom at man liksom skal ha tid til en prat,få spørre om ting man lurer på og hun har papirene som gjelder din fødsel og da skal hun kunne fortelle deg om hvordan saker og ting gikk for seg.

For noen kan den samtalen oppklare en masse!!

Freetime

[symre]

Du beskriver jo alle vordende mødres store skrekk - hvertfall min! Ikke rart du gruer deg for å sette i gang på nytt.

Siden du er så overbevist om at du vil ha flere, så er det jo ikke så mye annet å gjøre enn å sette i gang, og håpe på det beste.

Det du kan gjøre, er å forberede deg mentalt, sammen med kjæresten din. Jordmor er helt sikkert kjempefin å oppsøke, men kanskje også en familieterapeut av et eller annet slag. Vet ikke hvor mye dere har bearbeidet fra forrige gang, men kanskje kan ventetiden bli lettere og resultatet enklere hvis dere lufter frustrasjoner og engstelse sammen.

Kanskje trenger dere slett ingen tredjeperson, men mitt råd er hvertfall å snakke dere gjennom, ikke en gang men mange.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Takk for alle fine svar..

Jeg og samboeren har snakket mye om det, men menn forstår liksom ikke helt hva en snakker om..

Så det er på en måte enklere og snakke med noen venninner om det.. som har vært gjennom noe av det samme.

Over til noe helt annet.... er det normalt og ha litt melk i brystene sånn helt til vanlig?? for gravid er jeg ikke!!!

Hmmmmm