Ævv i hjertet.. Hva skal jeg gjøre her?

[Gjest nattpasta]

Det er lettere å se ting klart når det ikke gjelder en selv. Så derfor lufter jeg situasjonen min for dere. Kjør på med tanker og råd:)

Jeg: langtidssykemeldt, forelsket i gutt, vil bli frisk før jeg viser interesse(da jeg ikkee orker å bli kjæreste med noen midt oppi sykdom).

Har blitt frisk nå, men han har fått kjæreste og forlovet seg. Etter enn grei dose hjertesorg, kommer jeg til det punktet at jeg gleder meg på hans vegne.

Men jeg orker overhodet ikke å snakke med han. Og absolutt ikke se han. Han bor i by langt borte, så problem løst.

Får bryllupsinvitasjon til venninne. Dit vil også han komme med sin forlovede.

Jeg:smigret over å få bryllupsinvitasjon. Ønsker selvsagt å delta på venninnen min sin store dag.

Gruer meg kvalm og søvnløs til å møte ham og dama hans.

Kommer til å få dårlige tanker/misunnelse. Kommer til å få tunge tanker og hjertesorgen all over again.

Husk selv på hvor vondt det er å ha skikkelig bigtime hjertesorg...

Man vil jo bare gå videre en annen vei.

Men hva med den skjønne venninnen som faktisk ønsker å invitere meg i bryllupet hennes?

Forøvrig vet hun om historien og at jeg har hatt det litt tøft etter han ble opptatt.

[Kamikatze]

Du vet vel dette best selv? Folk på et forum kan ikke føle for deg.

Føler du at du takler det, og vil kunne ha det fint på festen, går du. Hvis du er relativt sikker på at du får det rævva, legger du andre planer.

Er det en venninne, er det vel greit. Er det en bestevenninne oppfører hun seg ikke sånn, med mindre gubben er i slekt.

Uansett er dette dine følelser, og du vet vel best selv hvordan du selv takler ting?

[Gjest nattpasta]

Ja man føler selv hva man kan/ikke kan takle.

Jeg vet at jeg kommer til å få det vondt.

Jeg vet at jeg kommer til å gråte en del både i bryllupet og i etterkant.

Jeg vet at reisen dit og hele helgen vil bli fæl. For meg.

Men det er en ting. Jeg lurte på om det var egoistisk av meg å sette mine følelser foran venninneskap?

Man kan jo si, blås i hva du føler og still opp for venninna di.

Det er her jeg er litt for egoistisk til å se det fra hennes(brudens) side.

Forøvrig ikke bestevenninne, bare en god og skjønn venninne:)

[Gjest Gjest]

Jeg synes du bør sette venninna di foran deg selv. Hun har kun denne ene dagen, og hun ønsker deg der.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde droppet bryllupet.

Din "venninne" burde forstå at dette er vanskelig for deg. Hun er selv skyld i at du ikke kommer siden hun inviterte din eks og hans nye kjæreste.

Føler med deg.

[leirbål]

Vanskelig spørsmål. Jeg skal gifte meg selv om en drøy uke, og tenkte etter hva jeg ville ønsket.

Hvis det er en veldig nær vennine av typen; jeg lurte på å be deg være forlover ville jeg ha dratt.

Ellers ville jeg ha forklart henne at du ikke kommer til å klare å glede deg med henne på dagen, hvis du er tilstede, så du velger å bli hjemme.

Husk å fortelle henne at du egentlig ønsker å komme, men ikke så mye at hun angrer på at de ba den andre mannen.

Lykke til. du høres ut som om du takler dette bra.

Til gjesten over meg. Å lage gjestelister til bryllup er et vanskelig puslespill. Spesielt siden det ikke bare er venninen hennes som inviterer. Hun har en forlovede som også har ønsker med hvem han vil ha der. Og å droppe noen fordi andre har kjærlighetssorg er ikke alltid et reelt alternativ. Så ikke døm venninen på grunnlag av dette.

[Gjest Gjest]

Jeg lurte på om det var egoistisk av meg å sette mine følelser foran venninneskap?

Nei, det er det ikke.

[Lumina]

skal du virkelig gå glipp av din venninnens store dag pga dette??

skal du unngå han for resten av livet da eller??

jeg vet at kjærlighetsorg er veldig tungt, men dette er venninnen din sin store dag og hun setter nok pris på og dele den med deg også.

hev hodet, hev glasset og ha det gøy sier nå jeg!