Blomstene og biene

[Gjest Are]

Det var engang en liten bie. Bien het Jens og var alltid lydig mot mamma bien sin. Tiden gikk og Jens ble større og større, tok sine første flyturer og lekte seg ute i sola. Etter hvert som tiden gikk, merket Jens at kroppen hans endret litt fasong, ikke bare ble kroppen større, men det begynte å vokse hår forkjellige steder. Blant annet ved brodden. Brodden begynte også å bli større etter hvert som kroppen ble større. Det var på en måte digg å fly raskt rundt i vinden og kjenne den varme luften mot brodden sin. Jens fikk mer og mer trang til å se på alle blomstene når han fløy rundt omkring. Blomstene tok liksom all fokus fra han, greide ikke fokusere lengre på å være lydig mot mamma bien og være en snill bie. Han ville utforske mer.

En dag så han bestevennen sin Trond bie, som landet på en blomst, han ble liksom borte lenge før han kom ut igjen og var helt rød i ansiktet. Jens var veldig sjenert når han så på blomstene, de var liksom så vakre. Men en dag tok han mot til seg og fløy bort til en av blomstene. Blomsten var så myk, behagelig å bevege seg på. Etter hvert som han beveget seg rundt på blomsten med brodden sin, begynte det å komme blomstersaft ut av blomsten. Jens blir veldig interessert i dette og fikk på en måte trang til å ta til seg blomstersaften. Når han sto på midten av blomsten, med blomstersaften rundt seg, så han et hull der saften kom fra og tenkte likeså greit at det må jo være en grunn til at hullet er der og den passet perfekt med brodden sin. Så Jens tok likegodt å dyppet brodden i blomstersaften og inn i hullet der den kom fra. Jens likte dette, for en nytelse og bare stå der liksom og vifte med brodden. Han holdte på og holdte på, da han fløy der ifra var han helt ildrød i ansiktet, men følte seg egentlig ganske behagelig. Dette var noe han måtte gjenta seinere!

Takk til Tobben for historien ;o)