Familievold i Norge

[Gjest gjest1]

HENNE juli/august 2003

- I perioden fra 1992 til 2002 ble 88 menn dømt for å ha drep sin partner eller ekspartner (Kripos drapsstatistikk)

- Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 1997 er seks prosent av voksne kvinner i Norge blitt utsatt for vold eller trusler. En prosent av kvinnene har vært utsatt for vold fra et familiemedlem det siste året.

- 50% av kvinnene som anmeldte vold ved Oslo Politidistrikt i 1997 oppga nåværende eller tidligere partner som voldsutøver

- 2500 kvinner overnatter årlig på landets 50 krisesentere

- Neste år starter Amnesty International en kampanje mot vold mot kvinner. Et av de viktigste områdene blir familievold.

BESKYTTELSE:

- I dag har nesten 994 nordmenn voldsalarm, 3495 voldsalarmer er blitt utplassert siden ordningen trådde i kraft i 1997. De fleste er kvinner. I tillegg er 11 personer tatt inn i Oslo Politidistrikts pilotprosjekt med mobile voldsalarmer. Etter planen skal mobile voldsalarmer tilbys over hele landet fra 1. januar 2004.

- Rundt 1150 lever på kode, 350 av disse på kode 6, rundt 800 på kode 7. Det føres ikke statistikk over hvor mange som er kvinner, og hvorfor de lever på kode.

- Det finnes ingen statistikk over hvor mange besøksforbud som er blitt utstedt i Norge. Straffesaksregisteret registrerte 533 brudd på på besøksforbudet i 2002.

Hva er det med disse mennene, lurer jeg på? hvorfor kan de ikke bare godta at et forhold er over - hvorfor må de forfølge ekspartner og gjøre resten av livet surt for henne og barna? Hva er det som feiler dem?

Waco - nå forventer jeg at du kommer med ett eller annet motinnlegg her om at kvinner gjør seg selv til ofre osv...

Ikke at jeg skal drive reklame, men jeg råder faktisk alle til å kjøpe denne utgaven av HENNE for å lese artikkelen om kvinnen som lever på kode 7 med ungene sine, og hva dette faktisk betyr for henne i hverdagen.

I Sverige og andre land kan man faktisk få fiktiv identitet og nytt personnummer, men i Norge er dette ikke lov.

Kvinnen i artikkelen forteller at hun har fulldagsjobb bare med å holde seg og ungen skjult. De har nye navn, men hun må alltid passe på at de ikke tilfeldig dukker opp på bilder i dagspressen osv... Jeg hadde ikke klart å leve sånn tror jeg. Jeg hadde flyttet utenlands...

[Gjest Janna]

Jeg har bladet, og har lest den artikkelen.

Synes det er helt feil at det er ofrene som må rykkes opp med rot og leve i skjul, mens voldsutøveren/den som truer får fortsette sitt liv akkurat som før.

Tenk for et liv det må være, ikke kan man røpe noe om sitt tidligere liv til NOEN. Fælt.

[Gjest Hilde K S]

Det som slår meg er at antallet kvinner som har overnattet på krisesentre burde vært mye høyere dersom alle som opplever vold fra mannen hadde kommet seg ut derfa.

Det største problemet til disse kvinenne er at de i stor prosentandel går tilbake til mannen etter en natt på krisesenter. Og når man tenker på hvordan det er å måtte leve et liv på rømmen, så er det kanskje ikke så rart at de velger å tro på kjærligheten og prøve igjen ?

Vet om en psykiater, som man skulle tro visste bedre, som bodde sammen med en voldelig fyr i 10 år før hun skjønte at hun ikke kunne helberede han. DA først tok hun med seg snippveska og ungene og flyttet fra ham.

Det som er ENDA værre er at barn som vokser opp i slike hjem lærer seg til at dette er normalt. Etter at de blir voksne og lærer om hva som er normalt, blir barndomsopplevelsene det som hjernen kan skille ut som "slik livet skal være".

2/3 av barn vokst opp under slike forhold blir voldelige eller velger seg en voldelig livsledsager.

Ganske skremmende, er det ikke ?

[Gjest gjest1]

Det som også er skremmende er at veldig mange kvinner forblir i forholdet fordi de ikke tør å forlate ham, nettopp på grunn av redselen for konsekvenser som nevnt i artikkelen jeg refererer til.