Klarer ikke å spare noen ting

[Gjest Huff]

Jeg er ei jente på 25 år..og jeg synes ting er så urettferdig.

Mens mine venner og venninner får hjelp til sparing osv. fra sine foreldre - har jeg det motsatt.

Jeg må hjelpe min familie, hvor flere ikke eier økonomisk sans, med å betale regninger, for at de skal unngå personlig konkurs omtrent.

Jeg synes bare det er så urettferdig, men det er kanskje flere som har det som meg.

For der mine venner skryter over hvor mye de har spart, og kan dra på ferier osv, kan ikke jeg akkurat skryte av at jeg hjelper min far med regningene - for det er skikkelig ubehagelig.

Med den konsekvens at mine venner tror jeg er elendig med penger, og aldri klarer å spare noen ting. Og det klarer jeg jo forsåvidt aldri heller.

[Gjest Wolfmoon]

En eller annen gang må din familie lære seg å styre sin egen økonomi, og det gjør de ikke så lenge du hele tiden hjelper dem. Skjønner at det er utrolig vanskelig, men det er tross alt ikke ditt ansvar at de ikke klarer å styre sin egen økonomi. Sett deg ned og ta en alvorlig prat med dem, kanskje du kan hjelpe de på andre måter med å styre økonomien, istedet for å betale regninger for dem.

[Gjest Huff]

Det er så sprøtt hvordan de "spiller" på samvittigheten min, ved at jeg nærmest har med å betale, som en takk for mat osv. mens jeg har bodd hjemme. Jeg står liksom i gjeld til dem.

Har lyst til å føye på at jeg aldri har vært ei kostbar jente, og jeg har alltid jobbet slik at jeg har betalt mine egne klær osv. i ungdomsårene.

Det eneste var at jeg har dårlig syn, og fikk alltid briller og linser i jule- og bursdagsgave.

Har tilbudt både å gå gjennom økonomien, og å være med på å sette i stand ting som står og forfaller - slik at de kan selges. Men nei, når dagen kommer, og vi skal male f.eks., så blir alskens dårlige unnskyldninger brukt.

Sagt med andre ord - hjelpen blir ikke tatt imot!

Bare de siste mnd. har jeg gitt 8000,- til min far, det er mye for en 25-åring med studielån og helt tom BSU.

[Gjest Marlo]

Slutt å gi alle andre penger.

Du er nödt for å bli strengere og läre deg å si NEI!

DU skal bygge opp ditt liv og klare deg ökonomisk.

Fatter ikke at familien din har samvittighet til å gjöre noe slikt mot deg.

[Gjest Wolfmoon]

Hvis familien din mener at du burde betale tilbake penger,fordi du har fått mat gjennom oppveksten, så burde de i grunn tenkt på dette før de fikk barn.

Som Marlo sier, du må lære deg å si nei. Skjønner at det helt sikkert ikke er særlig lett, men du må faktisk tenke på din egen økonomi oppe i alt dette. Hvordan skal du f.eks. få kjøpt deg egen bolig noen gang?

[Gjest Huff]

Jeg aner ikke hvordan de egentlig mener at jeg skal klare meg, og å få kjøpt egen bolig en dag. Jeg aner ikke.

Jeg er jo takknemlig for å ha vokst opp i en rent hjem med mat på bordet.

Og jeg jeg er jo glad i dem - selv om jeg mener det er så urettferdig.

Familien har alltid tjent godt, og kunne ganske sikkert vært svært velholden hvis det bare hadde vært litt økonomisk sans inne i bildet, og ting hadde blitt forvaltet riktig. Det er egentlig det verste. At det har vært mye penger i omløp.

Men nei, alt bare står og forfaller, osv. Hundretusener bare renner bort i intet. Jeg tror det er mer gjeld ute og går enn jeg blir fortalt. Men det blir vel også mitt en dag.

Og dermed tviler jeg på at de vil kunne stille som kausjonister. Og jeg har omtrent ingen egenkapital. Så blir neppe boligkjøp med det første.

[Rosenrød]

Men du må uansett sette foten ned og ikke gi dem mer penger! Da kan du etterhvert få spart deg opp en egenkapital.

[Gjest Huff]

Grunnen til at jeg skriver i kveld, er at jeg akkurat har fått spørsmål fra min far om jeg kan gi han tre denne mnd.

(Som på godt norsk betyr 3000,-)

Jeg har overført pengene. Men jeg skriver jo her fordi jeg skjønner at dette ikke går lenger.

Nei, jeg har ikke spesielt god lønn, utbetalt 19.000,-, og det er ikke overflod for en enslig person, tror jeg da.

Jaja. Men som sagt, jeg synes det er urettferdig og begynner omtrent å gråte når jeg hører hvilken hjelp mange andre får. Men det er kanskje ikke helt vanlig det hller.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg har utbetalt omtrent det samme som deg i måneden, og jeg fatter ikke hvordan du får det til.

Jeg får ikke så mye hjelp hjemmefra, men skulle det knipe hadde jeg nok fått det. Tror aldri det hadde falt dem inn å spørre etter penger, med mindre jeg hadde endel kapital og de skulle låne penger til f.eks en bil.

Du må nok rett og slett bare sette foten ned, du kan ikke ta ansvar for andre sin økonomi. Det går rett og slett ikke

[Gjest Gjest]

Hvorfor klarer ikke faren din seg på egne penger? Hva slags spesielle utgifter er det han har?

[Gjest Blondie65]

Jeg tror du bare må begynne et sted.

Bestem deg for at du SKAL spare et visst beløp i måneden heretter. Dersom de der hjemme spør etter penger så har du ikke for du har hatt en haug uforutsette regninger. Eventuelt - gjør det til en vane å gi MINDRE enn det de ber om. Eksempel: Far vil ha 3000,- - du kan dessverre ikke strekke deg lenger enn til 500,-. Det skal bare et par nei til før de skjønner tegningen. Det er bare de første nei'ene som er vanskelige ...

Tenk deg: hva er det verste som kan skje hvis du sier nei? Går de uten mat? Mister de taket over hodet? Eller er det noen luksusvaner de dessverre må kvitte seg med dersom de ikke kan regne med deg. I så fall: Hvorfor skal du finansiere deres luksusbehov (husk at det er det du gjør hvis du betaler matregningen deres etter at de har brukt pengene sine på luksusting).

Du MÅ gjøre deg hard her.

Og la de ikke spille på den dårlige samvittigheten din for det er ingen reell grunn til at du skal ha det for å si nei. At foreldre forsørger sine barn med mat, klær, husrom, briller og annet i oppveksten hører med til foreldrerollen. At barn som fortsatt bor hjemme i voksen alder må være med å dekke husholdet hører med, men at voksne barn som er flyttet hjemmefra skal forsørge sine arbeidende foreldre det hører ingen steder hjemme.

Edit: La til det om det første nei'et ...

Endret 8. juni 2009 av Blondie65

[Gjest Huff]

Han har gjeld i øst og i vest. Tatt opp lån med høye renter for å betale på ting han verken bruker eller tar vare på. Så dermed er det heller ikke mye verdt hvis det hadde blitt forsøkt solgt videre osv.

Lever fortsatt som da jeg var student, på first price-mat o.l., ikke noen store utskeielser her i gården, vært ute på byen 4 ganger de siste to årene. Og det hjelper heller ikke på singeltilværelsen!

Gud dette hørte stusselig ut - jeg må skjerpe meg! ASAP.

[Gjest Blondie65]

Gud dette hørte stusselig ut - jeg må skjerpe meg! ASAP.

AMEN!

Kanskje du skal printe ut denne tråden og ramme den inn - spesielt ovensiterte setning!

[Rosenrød]

You go girl!!

[liv]

Sett penger inn på bsu og si du ikke har noe å låne bort - det som er på bsu får du jo ikke tatt ut igjen så det er ikke løgn heller

[Gjest Huff]

AMEN!

Kanskje du skal printe ut denne tråden og ramme den inn - spesielt ovensiterte setning!

Det skal jeg jammen gjøre

[Kamikatze]

Selvsagt skal man hjelpe hvis slekta sliter. Men hjelpen må komme fra et overskudd. Du hjelper ingen ved å kjøre deg selv i grøfta.

Når det gjelder takknemlighetsgjeld til foreldre, så går det vanligvis noenlunde sånn: Foreldre stapper mat i ungen, ungen vokser og blir blid og trinn og fornøyd. Ungen får sin egen unge, og takker foreldrene sine ved å dytte mat i denne ungen. Slik føres genene videre - det overordnede målet. Denne greia går liksom fremover, og går kun bakover når foreldre blir gamle og syke, da får de stell og pleie, og det offentlige hjelper til.

Har de alltid vært sånn? Eller er disse problemene av nyere dato?

Uansett må du binde deler av din økonomi til deg selv. Fyll BSU alt du har råd til. Det er din fremtid. Skaff deg sparekonto og pensjonssparing, slik at du sikrer deg nå mens pengene du betaler inn betyr noe. Pensjonsinnskudd du betaler i dag er ca tretti ganger mer verdt, krone for krone, enn når du blir førti.

Hva så om de blir slått konkurs? Mange lever i dag i kommunale eller leide leiligheter, og har helt normale liv. Swlvsagt er det bittert å miste hus og hjem, men dette er tross alt deres egne disposisjoner. Konsekvensene av deres forbruksvaner.

Hvis ikke det dreier seg om en familiebedrift som har gått godt, men som nå opplever forbigående tjuktflytende likviditet. Da kan det kanskje hjelpe litt med brannslukking. Men bunner dette i feildisponeringer, sløsing og økorot, er det lite du kan gjøre, annet enn å lindre litt, en liten stund. Men behovet vil aldri forsvinne. Det blir som å ause med et eggeglass mens bølgene skyller over båten! Kapteinen roper at du må fortsette å øse, mens det eneste virkelig fornuftige er å klatre i livbåten, og sørge for at du selv får en stødig økonomi, slik at du kan ha råd til enten å hjelpe folk eller dra på ferie.

Det er hverken foreldrene dine eller venninnene dine som skal styre din økonomi. Finn ordninger som binder pengene bort fra deg, slik at ikke "gribbene" får tak i dem. Livrente, for eksempel. Lag ordninger med automatisk trekk i lønn, slik at alt fungerer på autopilot. Og unn deg å spare til en ferie på en egen feriekonto. Du trenger overskudd, du også.

Bare ikke fall i samme fella som dine foreldre; å måtte ha alt "de andre" har...

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg litt igjen, bortsett fra at jeg ikke overfører penger (ennå) og har heller ALDRI blitt spurt om det.

Moren min er fullstendig uansvarlig når det gjelder penger. Hun har veldig begrenset med inntekt. Hun er ufør og kan ikke jobbe for å øke inntekten. Egentlig satt hun veldig greit i det etter skilmissen, men de pengene sløste hun imponerende raskt bort. Dette visste vel egentlig alle at ville skje, men hva skal man gjøre? Hun burde jo nesten hatt en overformynder, men det blir jo feil det også..

Uansett, hun er verdens snilleste og ville virkelig solgt sjela si for å hjelpe barna sine. En av oss har jo til min store irritasjon også benyttet seg av dette, men det er en annen historie. Jeg synes at det er veldig trist at hun sliter med de mest primære utgiftene. Hadde hun bodd litt nærmere, så ville jeg ha hjulpet henne mer og blant annet handlet mat til henne. Nå er det et par timer reisevei hver vei for å besøke henne og jeg jobber lange dager. Jeg har tenkt mye på å overføre et fast beløp til henne hver måned, men så er det henne og prioriteringer da. De pengene hadde nok gått til andre ting og hun hadde hatt det like vanskelig i forhold til mat, låneutgifter, tannlege osv. Hva kan jeg gjøre??

Huff.. Det er ikke lett å ha "uansvarlige" foreldre..

[Gjest Huff]

Jeg kjenner meg litt igjen, bortsett fra at jeg ikke overfører penger (ennå) og har heller ALDRI blitt spurt om det.

Moren min er fullstendig uansvarlig når det gjelder penger. Hun har veldig begrenset med inntekt. Hun er ufør og kan ikke jobbe for å øke inntekten. Egentlig satt hun veldig greit i det etter skilmissen, men de pengene sløste hun imponerende raskt bort. Dette visste vel egentlig alle at ville skje, men hva skal man gjøre? Hun burde jo nesten hatt en overformynder, men det blir jo feil det også..

Uansett, hun er verdens snilleste og ville virkelig solgt sjela si for å hjelpe barna sine. En av oss har jo til min store irritasjon også benyttet seg av dette, men det er en annen historie. Jeg synes at det er veldig trist at hun sliter med de mest primære utgiftene. Hadde hun bodd litt nærmere, så ville jeg ha hjulpet henne mer og blant annet handlet mat til henne. Nå er det et par timer reisevei hver vei for å besøke henne og jeg jobber lange dager. Jeg har tenkt mye på å overføre et fast beløp til henne hver måned, men så er det henne og prioriteringer da. De pengene hadde nok gått til andre ting og hun hadde hatt det like vanskelig i forhold til mat, låneutgifter, tannlege osv. Hva kan jeg gjøre??

Huff.. Det er ikke lett å ha "uansvarlige" foreldre..

Jeg skjønner deg veldig godt. Nei det er ikke særlig godt å ha det slik, for noen av partene. Og det er heller ikke en herlig følelse å kjenne samvittigheten gnage slik den gjør, når man ser hvordan ellers snille foreldre ikke har styring.

Sender deg en stor klem.

[Gjest Smaragd]

Skjønner at dette ikke er lett, men for din egen skyld, må du sette foten ned nå.

Du har hele livet ditt foran deg. Hus, bil og muligens barn ligger i din fremtid, og det er greit å ha noen kroner på lur til slike ting!

Du må snu tankegangen din.

Tenk at det faren din ikke har, bruker han ikke heller.

Gir du ham mer penger, vet han at han alltid kan snu seg til deg, og vil nok alltid bruke opp det han har - fordi han vet der finnes mer hos deg!

Om du absolutt ikke kan prate med han om dette, ville jeg gått så langt som å flyttet bort en stund om det var nødvendig. Fortalt at leiligheten din er dyr, og løyet om hva du tjener. Si du ikke har noe å gi!

Har du bil, så si du har store utlegg der, eller at du skal pusse opp noe...hva som helst, bare gjør noe!

Men det aller beste er jo å hoppe i det og fortelle han hva du føler!

Du kommer ikke til å lykkes skikkelig med livet ditt før du tar kontroll over dette!

Gjør noe nå!

*sender masse selvtillit og mot din vei*