Jeg blir misshandlet psykiskt

[Gjest Gjest_Hilde_*]

Jeg er gift med værdens beste mann, han er snill, flink med barna, glad i meg og trofast, eller det er hva alle tror.

Det begynnte ikke med den gang. Da var han alle de tingene som ble nevnt her. Men nå er han bare slem med meg. Han slår ikke, noen ganger skulle jeg ønske han gjorde det for da hadde jeg hatt noe synlige beviser.

Han snakker nedsettende til meg så fordt vi er alene. Jeg er ikke tynn nok, ikke flink nok, ingen god mor, ingen god kone. Jeg er så nedkjørt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg prøvde her om dagen og fortelle min mor hva han gjør med meg, men hun bare sa at jeg måtte ha missforstått han.

Alle ser på han som værdens flotteste mann, men hjemme er han en helt annen. I dag fortalte han meg at han har fortalt min bror at jeg er deprimert også, det er jeg nok, men nå kommer vel ingen til å tro meg.

Hvordan kan jeg klare dette. Ungene lider også, han skjeller meg huden full fremmfor dem, de er fortsjatt veldig små men begynner å forstå mer og mer.

[gompen]

Du skal ikke klare dette, det er ikke slik et sunt forhold skal være. Blås i hva alle andre tror og mener om han. Du burde skille deg og flytte. Er nok bare et tidsspørsmål før han begynner å være fysisk voldelig mot deg også. Bare sørg for å få flyttemelding hvis du skal ha med deg barna. Ellers risikerer du at han får daglig omsorg for dem.

[Mir]

Men kjaere deg!

Dette ma vaere vanskelig. Men det er ofte slik disse mennene er. De virker som den beste mannen utad og familiebildet er idyll. Og der sitter kona og sliter og har det vondt. Du er ikke alene! Og du ma hjelpe deg selv!

har dere mistet alt av kommunikasjon ? Er han syk sa er han syk, og manipulerende er ofte det de er, de som har en fin holdning utad men blir en helt annen innefor hjemmets fire vegger .

Har du skaffet deg selv hjelp, psykolog ?

Det er bare du som kan hjelpe deg, og sta opp for deg selv. Du ma skaffe hjelp sa fort som mulig.

Hvis han snakker nedlatende, hva sier han hvis du svarer : ja, hvorfor er du med meg da hvis du ikke er fornoyd ? Hva skulle vaert annereledes, hva savner du ved meg ? Kan han se tilbake pa da dere var forelsket eller er alt bare faenskap for han ?

Foreslar en sitt-ned samtale.

Endret 8. juni 2009 av Mir

[aline]

sier som gompen: dette er ikke noe du skal klare!! Verken du eller barna, for selv om det "bare" er psykisk, så vil det gjøre så stor skade på dere at det overhode ikke er akseptabelt.

Jeg har selv levd med en samboer som psyket meg helt ned, det er kjempevanskelig å gå!! Men det må faktisk til, det vil aldri bli bedre, og det vil bare bli vanskeligere å komme seg vekk jo lenger du venter. Jo lengre tid du gir det, jo bedre grep om deg får han, og jo vanskeligere blir det selv om du ser barna lider.

At de rundt deg ikke tror deg, gjør det selvsagt enda vanskeligere, det skjønner jeg, men du MÅ faktisk gjøre det likevel, for deg og barna. De vil også bli skadd av dette nemlig, og jeg håper virkelig at din og barnas psykiske helse kommer foran andres manglende tillitt til hva du sier.

vær så snill å komme deg vekk, psykisk misshandel er ikke bedre en fysisk, og det vil knekke deg helt på sikt. Dette klarer du, om ikke annet, så fordi du må!

[Silmarill]

Han har psykopatiske/ sosiopatiske/ antisosial personlighetsforstyrrelse/dyssosial personlighetsforstyrrelse trekk! (en av delene - søk på nettet å se hva du selv mener passer inn på han)

"Disse" starter med å få din og alles tillit for så å psyke deg ned.Det kan ta lang tid, før de viser sitt "virkelige jeg", og det kan skje fortløpende.

Utad meget høflig og grei men drittsekk mot deg når ingen andre ser det.

Etterhvert vil han oppføre seg slik mot dine barn som han gjør mot deg!

Hva sier han selv om hvordan han er når du tar dette opp med han? Han blåser vel i hva du sier tenker jeg! Ofte har psykopater manglende forståelse for lidelsen og skjønner ikke at det dem gjør er galt.

Du må i hvertfall få hjelp og helst flytte vekk fra han!

Snakk med noen du stoler på evt. fastlegen din.

[Gjest Bond]

Du må virkelig slutte dette forholdet, for to veldig gode grunn:

1) Ingen fortjener til å leve sånn

2) Dine barna lærer fra foreldrene sine

Om barna vokser opp i et hjem der faren konstant snakker nedsettende til mor, lærer de noen veldig dårlige vaner mtp framtidige forhold.

Det er sikkert veldig vanskelig, og det blir sikkert en del venner og familie som ikke forstår avgjørelsen din. Men du må gjøre dette, og de er vel ikke så viktige enn du selv og barna dine? Uansett, man må heller ikke forklare til alle og enhver hvorfor du går og de trenger heller ikke å forstå. Du går. Punktum.

Hvis du tenker at du kan bare holde ut, betyr det likevel at du må gjøre noe for barnas skyld. Dette kommer til å ha etterfølger gjennom hele deres liv hvis ikke situasjonen endrer seg.

Ta kontakt med legen din eller familievernkontoret eller noen andre profesjonelle som kan gi deg råd om hvordan å gå fram med dette, dersom du selv føler deg nedkjørt psykisk.

Uansett, sender noen virtuelle styrkevibber, du kan det! Du bare må gjøre noe med det!

Endret 8. juni 2009 av mrs_bond

[NoAngel]

slik var min exmann og..

endte med at jeg sparket han ut, og lot alle tro jeg var den grusomme..

sannheten dukket opp en dag, til slutt rømte han fra byen, og mistet alle sine venner.

redd deg selv. det blir nok ikke noe bedre så lenge du er med han. vil tørre å påstå at det bare blir værre.

drit i hva andre tror, til syvende og sist, lurer han ingen!

[Gjest Gjest]

Er det så viktig at andre forstår? Det viktige er at du forstår, og at du oppfører deg so met voksent menneske og tar ansvar for seg selv.

Hva han gjør og sier ovenfor resten av verden er ikke noe du kan kontrollere. Det er heller ikke så viktig for deg når du først har frigjort deg og blitt sterk nok til å nyte livet uten han, da kommer du ikke til å forstå hvordan hans ord hadde sånn makt over deg når du tenker tilbake.

Du må bare mobilisere litt styrke og stahet. Det ble i hvertfall jeg fortalt for mange år siden, men da var jeg overveldet og følte meg som et hjelpeløst barn. Det har ikke vært enkelt, men livet mitt nå er så fantastisk godt. Jeg har en helt annen økonomi uten han, og kan ikke bruke hans gode ord til å fylle på min selvtillit lenger, det må jeg gjøre selv. Dårlig bil må jeg kjøre, rykter må jeg takle. Uansett er det verdt det. Han definerer ikke hvem jeg er lenger, jeg er fri. Det finnes så mange mennesker i verden også, at nye venner får du alltids, selv om han manipulerer de du nå har. Noen av dem kommer også tilbake til deg til slutt.

Ingen kan redde deg andre enn du selv. Du er voksen nå...

[numb]

Du må vekk fra han. Nå!!!!

Du kan dessverre ikke gjøre noe med at han snakker nedsettende om deg til andre. Dette vil han nok fortsette med i enda større grad når du går. Jeg vil anbefale deg å lese litt om emnet, slik at du selv kan forstå bedre. Internett eller bøker. Ikke forstå han, men forstå at det ikke er deg deg er noe galt med. Tro meg, det vil hjelpe deg til å gå fra han og holde deg fra han når han begynner å øse sin sjarm over deg for å få deg tilbake.

Min eksmann drepte meg nesten. Selv om han ikke slo meg. Han kunne ikke det fordi han visste det kunne brukes som bevis mot han. Dette var han smart nok til å forstå, men ikke at han drev meg fra seg med sin psykisk irrasjonelle oppførsel.

Jeg ville bare dø. Jeg så ingen grunn til å leve lengre etter mange år med en psykopat. (jada, jeg vet det ikke er den korrekte termen lengre, men drit i det!) Jeg sliter fremdeles med ettervirkningen, nå, år etter. Selv om jeg noen dager bare sitter og ler og ler helt for meg selv. Gal? Neida.... Bare Fordi Jeg Er Fri til å være meg selv!!!!

En advarsel på din ferd. Det vil bli verre før det blir bedre. Men, kom deg unna han!! Han kommer til å drepe hele din personlighet. Han vil aldri bli bedre. Bare du og ungene kan få det bedre. Uten han. Det er ingenting du kan si eller gjøre for å få andre til å forstå hva du går gjennom. Bare en annen som har opplevd det samme vil noensinne kunne forstå deg. Ta gjerne kontakt om du har en brukerkonto her inne.

Og for all del få deg en psykolog å snakke med. Ta kontakt med de instanser du må. Krisesenter. Lege. Sosialkontor osv...

Det ordner seg alltid for snille piker. Skaff deg selv og ungene et liv!!!

[Gjest nattpasta]

Du må si at du ikke tollerer det og at du er ulykkelig. Hvis han sier at du er deprimert til andre, så er han klar over det. Da må han bli med på samlivsterapi, eneten at dere jobber med vanskelige ting bare dere imellom, eller at dere bruker lærebøker, går i grupper eller til terapeut.

Kirken kan ofte bistå veldig bra på dette området.

Hvis han ikke vil jobbe med forholde, må du være så snill å pakke og flytte deg selv ut derfra og til et mye triveligere liv.

husk at du har et ansvar som forelder. Og vil du at barna skal vokse opp med en pappa som er et dårlig forbilde? Da skaper du sjangser for at barna blir likedan.

Dette var svart på hvitt fra meg, men fra hjertet mitt velmenende.

Klem til deg!