Gjest Nefertiti Skrevet 27. juli 2003 #1 Skrevet 27. juli 2003 Hva vil det si å være dette? Noen som er det og vil dele erfaringer? Så nyhetene for en tid tilbake om en som trengte beinmarg. Kan hvem som helst bli dette? Hvordan foregår det?
Gjest Anonymous Skrevet 27. juli 2003 #2 Skrevet 27. juli 2003 Jeg har ingen erfaringer selv men fant litt på nett: Slik blir du beinmargsdonor Til beinmargstransplantasjon trengs stamceller fra beinmarg med et sett av vevstyper mest mulig likt pasientens. Ønsker du å bli registrert som mulig beinmargsgiver, melder du deg som blodgiver i Blodbanken. Der tas en egen blodprøve for å sjekke hvilken vevstype du har. Det er to forskjellige metoder for å gi beinmargsvæske: 1. Tradisjonell beinmargshøsting hvor det stikkes nåler inn i beinmargen ved hoftekammen. Under full narkose suges væsken ut. Smertefullt uten bedøvelse. Man får vondt i noen dager etterpå. 2. Høsting av stamceller fra perifert blod. Giveren får et medikament som stimulerer blodcellene slik at de løsner i beinmargen og går over i blodet. Det settes en kanyle i armen og blodet går inne i et apparat med sentrifuge. Hvite blodlegemer med stamceller blir værende igjen i maskinen, og de røde går tilbake i blodåren. Medikamentet kan gi litt feber og muskelsmerter i 2- 3 dager. Smertene varierer individuelt. Kilde: Lorentz Brinch, seksjonsoverlege ved seksjonen for blodsykdommer ved Rikshospitalet - Bli blodgiver! - Meld deg til nærmeste blodbank. Ring ditt lokale sykehus og spør hvor blodbanken er. Ring blodbanken, de fleste steder må du bestille time på forhånd. - Hos Blodbanken må du fylle ut et spørreskjema. Du blir intervjuet for å se om du kan være blodgiver. (Se nedenfor.) - Deretter tas det en vanlig, enkel blodprøve. Nå kan du dra hjem. Prøven blir testet og blodtypet. - Etter en stund blir du innkalt for å gi blod. Du går gjennom et nytt, kort intervju før du gir blod. Nå må du si fra hvis du vil være beinmargsdonor. Da tar Blodbanken en helt vanlig blodprøve av deg og sender den til Rikshospitalet. Sykehuset vurderer prøven din. Du får beskjed hvis vevstypen din matcher noen som venter på ny beinmarg. - Det er helt gratis å være blodgiver. Kanskje kommer du selv til å trenge blod en gang i fremtida. Du kan uansett ikke være blodgiver eller donor hvis du: - er HIV-positiv - er gravid - hvis du har piercing i tunga, navlen eller kjønnsorganer. - har tatovert deg i utlandet det siste året. - hvis du selv har fått blodoverføring det siste året. - hvis du har gått på penicilin de siste 14 dagene. - hvis du er under 18 eller over 65. - Du må være alminnelig frisk og ikke bruke medisiner (p-piller og enkelte andre medisiner aksepteres. Du kan ikke bruke for eksempel blodtrykksmedisiner. Ring Blodbanken og sjekk.) - Du må være født og oppvokst i Norge eller et vest-europeisk land, Canada, New Zealand, Australia eller USA. - Ektefellen, samboeren eller kjæresten din må også være født og oppvokst i Norge eller et vest-europeisk land, Canada, New Zealand, Australia eller USA. - Du må ha et stabilt samliv og ha hatt samme kjæreste i minst seks måneder. Et utagerende sexliv betyr at du ikke kan være blodgiver. - Hvis du har reist utenfor vestlige land den siste tida, er det ikke sikkert at du kan gi blod fordi du kan ha pådratt deg infeksjoner. Fortell Blodbanken om reiseruta di.
Cilla Skrevet 27. juli 2003 #3 Skrevet 27. juli 2003 Jeg er registrert i beinmargsregisteret. Ser det på som lite sannsynlig at jeg noen gang må gi beinmarg, da kun 1 promille eller noe slikt av registeret har match med den beinmargen de trenger. men jo flere som står i registeret, jo større er sjansen for at det blir match ved behov. En gang kan det være meg som trenger beinmarg. Men de fleste så får beinmarg får det av et familiemedlem. Men er selvfølgelig innstilt på at trenger noen min beinmarg, så gir jeg, jeg kan faktisk redde et liv!
Gjest Liten Skrevet 27. juli 2003 #4 Skrevet 27. juli 2003 Så nyhetene for en tid tilbake om en som trengte beinmarg. Kan hvem som helst bli dette? Hvordan foregår det? Han du så på nyhetene var en av mine aller beste venner og som du muligens fikk med deg, så døde han. Han fikk aldri oppleve sin nydelige datter som ble født like før han døde. På mange måter gjør en slik opplevelse at det hele kjennes så utrolig meningsløst ut, men han selv valgte å stå fram nettopp for å få folk til å melde seg som benmargsdonor. Han visste at sannsynligheten for at noen av de som meldte seg ville matche nettopp han var utrolig små, men kanskje kunne de hjelpe noen andre. På samme måte som han var avhengig av at fremmede var villig til å bokstavelig talt gi noe av seg selv for å hjelpe en fremmed. Det har vært skrevet mye bra om hvordan du går fram for å melde deg osv lengre opp i tråden her. Jeg måtte bare hjertesukke litt... Det kreves så lite av den enkelte for å kunne hjelpe, og det betyr så utrolig mye for de som trenger det. :cry:
Tatum Skrevet 28. juli 2003 #5 Skrevet 28. juli 2003 Jeg har også tenkt lenge på å melde meg som benmargsdonor. Er det et internasjonalt register, eller er det kun et norsk?
Gjest Liten Skrevet 29. juli 2003 #6 Skrevet 29. juli 2003 Registeret er internasjonalt, slik at du kan godt bli bedt om å donere benmarg til noen i f.eks. Argentina. Sjansen er imidlertid størst for at en får et treff i samme verdensdel, ettersom den genetiske likheten da er størst.
Gjest care Skrevet 29. juli 2003 #7 Skrevet 29. juli 2003 Har både meldt meg som blodgiver og beinmargsdonor, men fordi jeg har en kronisk sykdom får jeg ikke lov å gi....det synes jeg er trist.... :cry:
Gjest Gjesta Skrevet 29. juli 2003 #8 Skrevet 29. juli 2003 Jeg har en venninne som fikk transplantert beinmarg fra en engelskmann. Hun fikk forklart hvordan det ble gjort. Hun snakket om at man tok en stor "sprøyte" i hoften(?) og hentet ut beinmarg via den... Det er visst veldig smertefullt for vedkommende som gir fra seg berinmarg, i motsetning til den som får, han merker knappt noen ting... Det var hvertfall det hun forklarte meg... Clea
Gjest Liten Skrevet 29. juli 2003 #9 Skrevet 29. juli 2003 Benmargen suges vanligvis ut fra hoftekammen ja, og uten bedøvelse er dette smertefullt. Benmargsdonorer blir imidlertid lagt i narkose når dette gjøres og kjenner dermed ikke noe under selve inngrepet. Etterpå vil en imidlertid være øm og sår over hoftekammen en stund. Hvor ille dette er og hvor lenge det varer er svært individuelt. Sett opp mot at dette betyr liv eller død for den som mottar benmargen, synes jeg imidlertid at såre hofter er vel verdt det.
trulte_30 Skrevet 29. juli 2003 #10 Skrevet 29. juli 2003 Heisan. For kort tid siden var jeg på blodbanken å registrerte meg som blodgiver. Jeg har type O negativ. For noen år siden tok jeg valget om å stille meg disponibel for organ-donasjon (om den dagen skulle komme da det kunne bli aktuelt). Når jeg om noen uker blir innkalt for min første blod-tapping har jeg bestemt meg for å melde meg som benmarg-donor. Jeg synes det er så utrolig lite å ofre for å kunne redde et liv! Jeg oppfordrer herved alle til å skaffe seg et donor-kort (apoteket). Det kan komme en dag da vi trenger hjelp fra en donor selv!
Klips Skrevet 30. juli 2003 #11 Skrevet 30. juli 2003 I farta du, trulte_30 Visste du at du kan gi blodplater også, utenom den vanlige blodgivningen? Gjør ikke det selv, fordi det virker så ekkelt at de tar blodet ut av kroppen, gjennom en maskin og sender det inn igjen, samt at en venninne av meg fikk noen føling-aktige symptomer, er kanskje litt pysete.
Gjest Anonymous Skrevet 30. juli 2003 #12 Skrevet 30. juli 2003 Kan man være blodgiver når man har astma (og bruker medisiner for det)??
Gjest KM Skrevet 27. juni 2013 #13 Skrevet 27. juni 2013 En vennine av meg døde nylig for de fant ingen match i familien/slekten... Lurer litt nå på hvorfor de ikke testet andre.. (Venninner og kjente)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå