Fortvilet på barna sine vegne

[Gjest Anonymous]

Jeg har en venninne som slapp bomben i dag om at hun skal gifte seg neste sommer, med en hun har vært sammen med i en mnd hallooooooo går det an?

Hun har vært i 3 ulike forhold det siste 1/2 året, der hun avsluttet et 1 års samboerskap med en, innledet et forholdt til en annen før hun hadde flyttet ut, var alene i 2 mnd, før hun traff denne mannen som hun nå skal gifte seg med.

Det som bekymrer meg er hennes 3 barn, og hva de må gå igjennom fordi hun leiter etter den store kjærligheten.

Standard svarene hennes er å han er så snill mot barna, de liker han så godt, dette er så annerledes osv osv, samme lekse som ejg har nå hørt i mange år, for de tre på 1/2 år er selvfølgelig ikke de eneste hun ahr hatt forhold til. Jeg forstår ikke hvorfor hun må presentere barna for den såkalte kjæresten før det har gått en stund. Med en stund mener hun en date, for da vet hun at dette er den rette.

jeg har prøvd å snakke med henne, men det preller bare av, for hun hører ikke på meg eller noen andre.

jeg synes synd på barna hennes som må leve under slike vilkår, kan ikke være lett å hele tiden se moren bytte fra den ene til den andre.

barna er 16,14 og 12 år gamle, og hun har holdt på slik opp igjennom alle år som jeg har forstått det, men jeg ble kjent med henne for ca 3 år siden, og siden det har hun i alle fall vært i 10 forskjellige forhold om ikke mer, for før hun flyttet sammen med han siste samboeren hennes, var det 4 på under 1/2 år.

Hvordan kan en nå frem til et slikt menneske?

Jeg mener hun sliter med selvtilliten sin, men det mener ikke hun.

Hvordan kan jeg hjelpe til slik at barna får det godt?

barna hennes har vært igjennom mye som jeg ikke vil komme inn på her, og en skulle tro at hun ville være mer forsiktig med valg av menne, og ikke presentere dem for hvem som helst, men det virker ikke som om hun tenker på barna, for hun mener at barna har det bra så lenge hun ahr det bra, men har barna det bra når de får nye menn å forholde seg til flere ganger i løpet av kort tid?

Jeg er som sagt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre, men håper jo for barna sin del at hun nå har funnet den store kjærligheten som hun så desperat søker etter.

[*Lavendel*]

...hm....blir trist på barnas vegne jeg. kan umulig være bra for dem. Jeg hadde tatt madammen foran meg og "banket" ting inn i skallen hennes. Forlang at hun hører etter og pøs på meg hvorfor du tror det er slik. Kanskje det kan få henne til å åpne ørene....

...hm....

[Jinx]

Blir dårlig av å lese om mødre som setter seg selv

før barna sine.. Arg..

Er det ingen far med i bildet her, som kan ta seg av barna ?

Hun burde ihvertfall ikke hatt dem..

[Nala]

Utrolig provoserende når mødre ikke tenker lenger enn til sin egen lille nesetipp. At det går an å ikke sette barnas behov foran sine egne i situasjoner som dette er mer enn jeg kan fatte. For om det nå faktisk skulle være den store Kjærligheten (enda så usannsynlig det er), ja så gjør det vel ingenting om de venter litt med å gifte seg, til barna har blitt vant til tanken?

Jeg ville prøve å snakke med henne. Fortell hvor viktig det er med stabilitet for barna (selv om de ikke er helt små). Si at du er glad på hennes vegne over at hun har funnet en mann hun er glad i (bare for å jatte med liksom), men poengter at det er viktig at barna lærer denne mannen å kjenne før et giftermål. Si at Kjærligheten forsvinner jo ikke om de venter litt med å formalisere det. Kanskje preller alt av, men da har du i alle fall prøvd.

Jeg vet om et håpløst tilfelle av dette slaget jeg også. I hjembygda mi har ei jente (er vel 30 eller så tenker jeg) forlatt samboeren sin gjennom mange år til fordel for en annen bygdekar. Jenta har en gutt på 4 år sammen med eks-samboeren. Det ble slutt mellom dem i oktober i fjor, hun flyttet da inn med den nye karen og nå i august skal de gifte seg. Er det mulig, tenker bare jeg. Snakk om å være kort i hodet! Og hvis noen spør hvorfor det haster sånn med å gifte seg, så sier de at de vil gifte seg mens de ennå er forelska. Hallo!!??? Stakkars ungen som må forholde seg til ny kar (stefar), nytt hjem halve uka, giftermål og hele pakke under ett år etter at foreldrene hans gikk fra hverandre. Nei, sånne mødre skulle man banka litt vett inn i skallen på

[Gjest Hilde K S]

Tenk på alle barna som må vokse opp med et slikt forvaklet syn på kjærlighet da ?

Så lett å bare svinse rundt fra fyr til fyr.

Tenker jo at det er helt ok å gå fra en mann eller tre i løpet av menge år, men så mange over så kort tid ? Nei, det synes ikke jeg er så greit nei.

[Gjest gjest1]

Det er noen som bare ikke kan være alene vet du. De trenger bekreftelse og det får de kun gjennom at noen syns de er attraktive og forelsker seg i dem. Er de ikke i et parforhold så føler de seg mindreverdige som mennesker. Og har man tre barn, så er det kanskje enda verre - litt sånn - men herregud jeg har jo tre barn, hvem vil ha meg da?? Og så hopper de ut i forhold med hvem som helst som vil ha dem på tross av tre barn...

For meg er det helt ubegripelig....

[Gjest Coolaid]

Ille nok at hun roter det til for seg selv, men ekstra ille er det når barne må oppleve dette gang på gang. Barna er jo i en veldig følsom alder hvor hvor de trenger stabilitet. Tror moren har noen personlige problemer, løsningen ligger ikke hos alle mennene men hos hun selv. Den energien hun bruker på sine egne manneproblemer burde hun invistere i ungene.

[Gjest Anonymous]

Ja jeg er enig med dere alle sammen, men jeg har prøvd å snakke med henne flere ganger, prøvd å få henne til psykolog, for damen ahr problemer.

Hun har 3 barn med 3 ulike fedre, men det er ikke det mest negativet, for det kan hende alle.

Minstegutten har en far som er alkoholiker, og det tok mange år før han nektet å ha noe med faren å gjøre, men moren nektet han ikke å reise til faren, for hun mente at han hadde gått av å bli kjent med broren som faren har med en annen som igjen er alkoholiker.

to av barna har blitt seksuelt misbrukt en hun var sammen med en stund, og dette burde gjøre henne mer forsiktig, men det har det altså ikke gjort.

nest eldste datteren har hatt problemer med en annen hun var sammen med, der han fortalte jenten hvor sexy hun var, og hadde hun vært ett par år eldre så skulle nå han k**** livet av henne, hun var da 12 år gammel.

Hun har videre vært samboer med en som ikke likte barna henne i det hele tatt, og dette fortalte han til henne stadig vekk, men hun gikk ikke fra han før hun hadde funnet en annen, som igjen styrte livet hennes fullstendig fra a-å.

Samtlige mannfolk hun har hatt opp gjennom tiden etter barna ble missbrukt har hatt barna alene med på turer etter bare noen få ukers bekjentskap, passet dem når hun skulle noe ol.

Hadde det vært mine barn som hadde vært utsatt for noe slikt hadde det tatt lang lang lang tid før jeg hadde overlatt ansvaret til han selv om jeg bare skulle på butikken.

Nå skal hun altså gifte seg med en hun har kjent i en mnd, og som hun selv sier bara forguder han.

Jeg tror både hun og barna har et snevert syn på det som har med kjærlighet å gjøre.

eldstemann hadde funnet ut at samboeren hennes hadde vært utro, og sa til moren at det var vel ikke så farlig, det var jo bare å akseptere dette. Og moren gjorde det for barna likte han jo så godt, vel dette var samme mann som ikke likte barna hennes.

Huff jeg er frustrert over hva barna må gå igjennom for at moren ikke klarer å være alene, tror hun har vært alene toppen i ett par uker de siste 15 årene, og sikkert hatt en 40-50 ulike mannfolk innvolvert i barna sine liv så lenge de har levd.

nei jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, for å nå inn til henne går ikke, for uansett hva jeg sier sier hun bare at denne gangen er det annerledes.

har hørt det med samtlige partnere hun har vært sammen med, og samtlige partnere har det gått shit med.

Jeg har prøvd å forklare til henne at hun kan jo holde mannfolkene unna til hun er helt 100% sikker, men når hun er det etter ett par dager hva f*** gjør en da?

nei jeg vet ikke, men det var gått å få ut litt frustrasjon,

takk for at dere gidder å lese det jeg skriver

[Gjest Anonymous]

Fy flate går det virkelig an å være så korka? Stakkars barn som må leve under slike forhold

Forstår frustrasjonen din, og føler virkelig med deg og banra hennes, for det kan ikke være lett å måtte sitte og se på at noen ødelegger barna på den måten :cry:

[Jinx]

Hvor er barnevernet i denne saken ??

[Gjest Turi]

Dette er jo tydelig en uvane hun har, og damen høres ikke videre voksen ut, som stadig forelsker seg og tror det er "Mannen" hver gang...

Syns ikke det er rart at du ikke trenger gjennom til henne,hadde det vært mulig, hadde hun jo ikke vært slik i utgangspunktet.

Huffameg - stakkars barn.

Men ad denne siste mannen, syns jeg ikke du skal bekymre deg for giftemålet som er planlagt. Følger hun normalt tempo er denne mannen ute av bildet lenge før neste sommer, og dermed blir det heller ikke noe ekteskap. Og om de velger å gifte seg neste sommer, så kan du jo ikke se bort i fra at dette kanskje kan skape litt stabilitet?

Slik du forteller, er det ikke sikkert denne moren og disse barna krever annet av en mann enn at han er snill (ikke slår, ikke er utro altfor ofte og ikke klår på barna)... Så vi får bare håpe han er det da.

Hvor er fedrene til de andre to barna da?

[Gjest Ulogget Meta]

Syns det er på tide med en bekymringsmelding til barnevernet!! Joda, selvfølgelig er det trist for muren men det er jo barn vi snakker om. De fortjener noe mer stabilt og trygt enn dette her! Jeg blir så sint når man behandler barn sånn. Det går bare ikke an

[Gjest La Guapa]

:cry:

Hjerteskjærende lesning.

Tenker på hvilket godt hjem en kunne ha tilbudt disse stakkars barna.

De er nok ikke bortskjemt med tanke på trygghet i hjemmet.

Venninna di skulle ha vært lobotomert -TO GANGER!

:evil: La Guapa

[Maxine Grey]

HUN får sannsynligvis som fortjent. :evil:

BARNA fortjener bedre.

EGO-KJERRING!!!

[Gjest Anonymous]

Ikke enestående dette.

Min far døde da jeg var ni. Min mor fant seg ny type og flyttet inn hos ham mindre enn et halvt år etter. Det fungerte ikke, og på et år hadde hun iallfall 4 menn. Så snart hun hadde truffet en mann og snakket litt med ham, fikk jeg høre at vi kunne jo flytte inn hos ham. Sa noen til henne at dette ikke var lurt, fikk de bare høre hvor egoistiske de var som ikke unte henne å ha en mann.

Til slutt fant hun seg en som vi flyttet inn hos. Hører med til historien at hun åpent har innrømt at hun gjorde det av økonomiske grunner. Han var alt annet enn snill, men det har hun aldri ofret en tanke. De er utrolig nok fortsatt et par, jeg har flyttet ut.

Da min far døde, flyttet min mor noen mil unna for å bo hos sin første nye mann. Jeg ble etterlatt sammen med min 11 år eldre søster, som ga fullstendig f... i meg og hvordan jeg hadde det. Ingen middag, rene klær, jeg satt mye alene på kveldene og gråt. Ingen stilte opp, jeg synes det er utrolig at ingen på skolen grep inn. Ufattelig.

Hvis noen flere har opplevd noe som ligner, så vil jeg gjerne ha kontakt over PM. Jeg hadde bare ikke lyst å være innlogget akkurat nå.

[VesleBråka]

Det går ikke å sende PM til gjester, så du må nok ta kontakt med noen selv over PM eller logge deg inn. Ellapille f.eks, hun er en knakende sterk dame som har vært på besøk i underetasjen en stund.