Hva slags forhold har du til dine foreldre?

[Gjest bambi_25]

Etter å ha lest flere tråder her over helgen virker det som at flesteparten her har et litt dårlig forhold til foreldrene sine.

Man skal helst flytte ut når man starter på videregående og det å bo hjemme over sommerferien er verdens undergang.

Så da begynner man jo å tenke..

Hva slags forhold har du egentlig til dine foreldre?

[Gjest ~VanDora~]

Jeg har et godt forhold til både min mor, min far, mors nye ektemann og begynner å bli kjent med fars nye kjæreste.

Men tror nok at det til og med for meg ville det blitt tungt å bo hjemme hos noen av foreldrene mine lenger en ei helg, de er jo tross alt foreldre og de glemmer aldri å mase om du glemmer koppen på bordet Hirr hirr

Har alltid vært åpen i møte med deres nye livsledsagere og hvis jeg noen gang har vært i det litt irriterte hjørnet så har det gått fort over når jeg har truffet dem.

De gjør jo tross alt mine foreldre glade.

Tror det er mange som ikke skjønner det, spesielt unge folk kanskje, og det er veldig tungt for alle parter hvis en ikke blir akseptert.

[Gjest LonelyAngel]

Jeg vil nokk si at jeg har et bedre forhold til mine foreldre, i forhold til andre.

Kan snakke med min mor om omtrent alt. Hu er ikke av den type " gammeldags", hun liker å gå ut å gå på fest som meg

Ellers er far min kjempe grei, ringer meg ofte for å høre hvordan jeg har det.

Synes det er ingen problem å bo hjemme sammen med foreldrene, det som er minus er vell at jeg må vente på tur for å hoppe i dusjen.

[NoAngel]

et nærmest ikke eksisterende forhold har jeg til mine foreldre. må vi snakke sammen , holder vi det kort og enkelt, hvis ikke blir det full krig... grrr

[Colargol]

Har et kjempebra forhold til mine foreldre, vi ringes og snakkes opptil flere ganger i uka, og kan snakke om det meste. Men jeg har bodd 50-70 mil hjemmefra nesten sammenhengende i åtte år så vi ser jo ikke hverandre mer enn kanskje fire-fem ganger i året.

Men tror nok at det til og med for meg ville det blitt tungt å bo hjemme hos noen av foreldrene mine lenger en ei helg, de er jo tross alt foreldre og de glemmer aldri å mase om du glemmer koppen på bordet Hirr hirr

Sånn er det med meg og! Holder ut en uke eller kanskje max to jeg da, men kunne aldri bodd med dem igjen.

Dettte er "fast kost" når jeg er hjemme:

"Husk å ring om du kommer sent hjem fra byen da, vi blir jo bekymret"

-men dere er ikke bekymret når jeg er på andre siden av landet og ikke snakker med dere på dagesvis?

"Hva? Kommer du ikke hjem til middag? Vi som har laget kjøttdeig og spaghetti"

-når jeg er hjemme over noen dager og kanskje vil ta meg tid til å møte gamle venner som jeg ser to ganger i året.

"Nå må du altså rydde rommet ditt, det ser jo ikke ut der inne"

- det er litt rotete, men jeg har ikke egne skap lengre og lever ut av kofferten når jeg er hjemme på besøk, ikke

så

lett å holde ting ryddig liksom!!

Jaja, heldigvis kan jeg "slå tilbake" med å bestemme middagen når de er på besøk hos meg, hihi!

[Gjest brutal_mann]

Har et rolig men platonisk forhold til min mor og drar på korte pliktbesøk. Min såkalte stefar ser jeg ikke lenger. Biologisk far finnes kanskje? Hva vet jeg?

[Gjest Wacmoc]

Lever et liv uten moren min og trives jævla godt med det. Har ingen interesse å ha henne i livet mitt eller at hun skal vite hvordan jeg har det.

Pappa kommer jeg til å "dumpe" med en gang jeg blir 18.

Har et kjempedårlig forhold til foreldrene mine, alltid hatt det, kommer alltid til å ha det.

Men de har gjort sitt for at det ble sånn.

[Gjest Gjest]

har et rart forhold til dem. gjør fremdeles ting for å få anerkjennelse fra dem, noe som lar vente på seg. tror forholdet vårt bygger på misforståelser og fortielser, og ingen klarer å gjøre noe med det.

[Hinata]

Jeg har et veldig bra forhold til mine foreldre, jeg vet de stiller opp dersom det er noe, men ikke sånn at jeg forteller dem mine innerste følelser.

Er fremdeles hos dem på sommeren, er koselig, men blir litt desperat etter privatliv etter en stund. Er så deilig å bo for seg selv, bestemme når man skal spise middag, om man skal det i det hele tatt. Kunne gå ut og inn som man vil, holde senga en hel dag bare fordi man føler for det..

Skal tilbake til foreldrene mine i morgen, og gleder meg til mammas mat, kose masse med bikkja, pjatte med mor og far. Gleder meg, men spør meg igjen om en uke eller to

Endret 7. juni 2009 av Hinata

[Gjest Gjest]

Eh, ja. Kompliserte greier dette.

Moren min har jeg et minimum av kontakt med. Hadde det ikke vært for at hun sender meg en melding i ny og ne (som jeg enda sjeldnere svarer på) så ville jeg vel ikke ha snakket med henne at all. Alkoholen og gjelden har tatt hennes liv, for å si det på den måten.

Faren min har jeg et godt forhold til. Desverre så har vi svært like persoligheter og har derfor gnurt oss godt ned i rollen som ensom ulv, begge to. Så vi ser hverandre ikke så ofte, og har det greit med det.

[Gjest hogwash]

Har ett godt forhold til min far, min mor har jeg ett mer traumatisk forhold til... Har heldigvis blitt bedre med årene, men jeg lister meg fortsatt rundt hvis jeg er hjemme på besøk. Vil nok dessverre være en liten glede den dagen hun går bort.

[Gjest Gjest]

Jeg har et godt forhold til mine foreldre. Ikke et fortrolig forhold, jeg forteller dem ikke om følelseslivet mitt, men vi snakker mye sammen ellers, om hva vi gjør på og slikt.

Mine foreldre har heldigvis ikke vært av den veldig masete typen, og jeg har aldri hatt behov for å gjøre denslags som foreldre gjerne går i taket for (har aldri røykt, drukket eller festet). De bor bare 15 minutters kjøring fra meg, og jeg besøker dem som regel minst en gang i uken. Jeg bor alene, så det er koselig å komme hjem til dem og spise middag sammen. Bor sammen gjør vi bare i hytten om sommeren, og da er det max en uke av gangen. Da kan de gå meg litt på nervene, men det er vel fordi det er så liten plass at vi må være i samme rom hele tiden omtrent.

[Gjest Gjest]

Nå kan ikke jeg si noe om å ha et forhold til foreldre lenger. Det jeg derimot har blitt gammel nok til å si noe om er forholdet til mine barn.

Har en sønn på 29 og en datter på 23. Fikk dem relativt tidlig og har aldri vært noen A4 mamma.

Jeg blir jo litt overrasket over at det er så mange som har et dårlig forhold til foreldrene sine her.

Begge mine to har blitt voksne og flyttet hjemmefra og jeg tror ikke at noen av dem ønsker seg hjem igjen, men sånn er nå livet. Det er meningen at barn skal dra sin vei. Jeg tror ikke jeg ville hatt dem hjem igjen heller, i allefall ikke for annet enn korte perioder.

Men jeg snakker med begge to flere ganger i uka, på telefon og ved besøk og vi har et godt forhold og kan snakke om det aller meste. Det er mamma de kommer til når verden blir vanskelig fremdeles, begge to.

Jeg syns det er trist å lese at det er så mange som ikke ønsker å ha kontakt med foreldre utover det aller mest nødvendige, men for dere som er helt unge, så kan det jo gå seg til etter hvert. De fleste liker ikke foreldre når de er tenåringer. Heldigvis var mine et unntak der, kanskje fordi jeg alltid har vært alene om omsorgen og MÅTTE være "supermamma".

[Ce'Nedra]

Jeg har fire foreldre, og har slike forhold:

1: Tar aldri kontakt med hverandre, klarer nesten ikke la være å krangle når vi sees, møtes kun i konfirmasjoner etc.

2. Er sammen med nr. 1, og det går utover vårt forhold. Vi sees altså kun ved de samme anledningene, men da har vi en god tone.

3. Alkoholiker og innlagt ved institusjoner innimellom. Føler ikke noe foreldre-barn-forhold, det er helst jeg som kjøper ting til ***, passer på at *** har det bra. Føler en viss godhet for ***.

4. Har fått et veldig godt forhold. Sees ofte, snakkes mye på telefonen. Verdens snilleste, men har sitt å stri med, så klarer ikke å være "voksenperson" for meg. Jeg drar gjerne på besøk og overnatter, men blir småsprø over lengre tid fordi det kan bli litt _for_ mye velmenenhet. *** skal gjøre opp for så mye som gikk galt en gang i tiden, og det kan bli litt slitsomt. Holder for meg at det er bra nå.

Altså kun én av fire som jeg har et godt forhold til. Heldigvis har jeg verdens flotteste søsken!

Endret 8. juni 2009 av Ce'Nedra

[Anglofil]

Har et godt forhold til dem begge, og gleder meg f. eks å reise på tur til Praha nå med dem og kjæresten min. Legger ikke skjul på at jeg veldig glad i dem, og vi har et meget godt forhold. I grunn har jeg alltid hatt det.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Har et kjempe godt forhold til begge mine foreldre (som er gift). De var ganske strenge på enkelte områder (ingen alkohol før fylte atten, ingen overnattingsbesøk hos kjæresten før fylte atten osv), noe som førte til at straks jeg fylte atten så var jeg flytta inn til kjæresten. Det har gått fint det, nå fire år etter så skal vi gifte oss. Etter at jeg flytta ut hadde jeg vel et behov for å være på egenhånd, nyte friheten, og var ikke så veldig ivrig på å komme hjem på besøk hver uke osv. Men etter et par år kom jeg over den nyvunne friheten min og kontakten med mamma og pappa er helt super. Jeg er hjemom annenhverdag omtrent. Men siden jeg ikke bor så langt i fra dem overnatter jeg aldri, og det tror jeg ikke jeg hadde orka mer enn en helg maks :D

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har et godt forhold til mine foreldre. Vi kan ikke snakke om alt, men jeg et at de er der hvis det skulle være noe. Jeg møter de ca en dag i uka, men blir fryktelig rastløs hvis jeg må overnatte hos de. Så det er veldig sjelden.

[Gjest bambi_25]

Jeg har et fryktelig godt forhold med begge mine foreldre.

Hele familien min har bodd på samme sted i generasjoner som går 100år tilbake i tid og jeg har alt fra besteforeldre til onkler og tanter boende rundt meg i samme kvartal.

Alle er mer eller mindre naboer og vi har flere hus med to leiligheter i hvor da forskjellige familie medlemmer bor i de forskjellige etasjene.

Og dette midt i oslo

Såklart har vi hatt våre krangler, men når fjortis perioden ble borte forsvant også kranglene våre.

Mamma er på mange måter en av mine beste venninner og vi kan snakke om alt og handler klær, går på kino osv osv sammen flere ganger i måneden.

Jeg vet jo at andre familier har sine problemer, men trodde ikke det var så sjeldent å ha det som oss

[MissStiles]

Jeg føler at jeg har et godt forhold til foreldrene mine men jeg føler at det tok tid. Vi har hatt et bedre forhold etter at jeg flytta ut hjemme fra. Fordi da er vi ikke oppå hverandre hele tiden. Jeg er hjemme ca 1 gang i uka eller mindre. Men vi har en del diskusjoner av og til. De har sterke meninger og blander seg ofte inni livet mitt og søsteren min sitt. Det skulle jeg ønske de gjorde litt mindre. Vi er voksne mennesker og kan passe på oss selv. Men jeg vet at de stiller opp om det skulle være noe og det er jo bra.

Men jeg har to pappaer og det er jo litt spesielt. Jeg har ikke noe særlig forhold til den biologiske faren min. Jeg har kontakt med han men ikke noe mer. Møtte han for noen år siden men ikke hatt noe interesse av å møte han noe mer. Selvom jeg vet at han vil det.

[kristian82]

Etter å ha lest flere tråder her over helgen virker det som at flesteparten her har et litt dårlig forhold til foreldrene sine.

Man skal helst flytte ut når man starter på videregående og det å bo hjemme over sommerferien er verdens undergang.

Så da begynner man jo å tenke..

Hva slags forhold har du egentlig til dine foreldre?

Har et utrolig bra forhold til mine foreldre, de to personene jeg er mest glad i og stoler mest på av alle!