Å spille fotball når "alle andre" gjør det

[Gjest Hilde K S]

Min sønn ( atter en gang ) har ikke lyst til å begynne å spille fotball.

Eller han vil spille fotball, men ikke ordentlig fotball med kamper og slikt.

Han er bekymret for at de andre guttene i klassen ( alle faktisk utenom han ) har spilt siden i fjor, noe som for han er ensbetydende med at de er kjempegode.

Har forklart han at dersom han øver og blir med på laget, vil det nok ikke ta så lang tid før han kan reglene og greier det like godt som de andre.

Men "de andre spiller bare for å bli gode, jeg vil bare ha det gøy jeg" er hans svar på dette.

Har et par tre mødre i klassen som er "på meg" hver gang de har anledning for at han MÅÅÅ jo begynne siden alle de andre guttene i klassen er med og TENK på samholdet osv i den duren.

Og nå *trommevirvel* til spørsmålet ;

Skal jeg presse han mer i forhold til dette ?

Noen tips ?

[Marianne]

Der må du nok måle gutten in litt. Hvor stor er grunnen for at han ikke vil det med å ha det gøy. Eller er han rett og slett redd for å bli ledd av når han ikke kan noe?

Dersom han er redd hadde jeg nok spent fotball med han masse i sommer og trent han litt. og presset han litt til å begynne. Hadde han ikke villet av andre grunner hadde jeg ikke presset han i det hele tatt.

[Væren]

Hva med å foreslå at han blir med på et par treninger til høsten, og så kan han bestemme seg etterpå om han vil være med videre?

Kanskje han føler at dette med organisert fotball virker litt vel alvorlig, og kanskje han tror de andre er fantastisk gode som har spilt ett helt år? Vel, han tar dem sikkert igjen - og kanskje vel så det!

Hvis han liker fotball og synes det er gøy, så virker det på meg som om han egentlig godt kunne tenke seg å spille, men at han tillegger de andre barna mer "høyereliggende" motiver for å spille organisert fotball enn de motivene han selv har - altså å ha det moro! Men de andre spiller nok egentlig også fordi det er gøy - selv om de prøver å bli gode i tillegg, da!

Hvis "alle andre" i klassen spiller på laget, tror jeg det kunne ha vært fint for ham også å være med, husk at de andre til stadighet vil være opptatt med treninger, turneringer o.l., og det er helt klart at det kan være et kjempefint fellesskap og mange fine opplevelser han ikke får være med på. Spørs jo også hvor mye han er sammen med klassekameratene på fritiden. Har han mange venner utenom klassen, f.eks.?

Jeg har tre gutter, de to eldste har gått på fotball men har sluttet. Den yngste på 9 går ennå, og han er nok den som har "mest anlegg" for fotball, om man kan si det på den måten. De to som har sluttet, har sluttet fordi de ikke følte seg gode nok, og den mellomste fordi han ble litt ertet av en av guttene på laget og mistet troen på seg selv og etterhvert hele fotballgleden.

Yngstemann har heldigvis fotballgleden intakt, ikke minst tror jeg dette i stor grad skyldes treneren, som jeg ser på som en mann med hodet på rett sted! Han har nemlig skjønt noe som mange andre trenere jeg har vært borti ikke har forstått i det hele tatt: At barnefotball først og fremst skal være en lek, og ikke blodig alvor!

Var jeg deg, ville jeg ha oppmuntret sønnen min til å uforpliktende prøve seg på en trening eller tre. Avklar med treneren på forhånd og forklar "problemstillingen" deres, det er sikkert helt i orden! Gutten din finner nok ut av det selv hva som er rett for ham. Det må til syvende og sist bli hans avgjørelse!

Håper dere finner ut av det!

Klem fra

[Gjest Anonymous]

Jeg ville funnet ut om han vil begynne å spille for sin egen del eller for alle andre sin del. Selv om alle andre i klassen spiller fotball er det ikke en selvfølge at en skal tvine en som ikke vil spille.

Hvordan lærer vi da barna våre opp, jo det alle andre gjør må vi også gjøre på grunn av alle grunnene rundt det, og ahr det vært slik gjennom hele barneskolen hvor kan det ikke ende opp nå de blir eldre?

Stopper de om det blir snakk om røyking?

Stopper de om det blir snakk om alkohol?

Stopper de når det blir snakk om narkotika?

Stopper de om det blir snakk om stjeling?

Ja dette er å dra det langt, men så langt drar jeg det når jeg skal snakke med mine barn om hva alle andre gjør og de ikke og hvorfor de ikke vil gjøre det som alle andre gjør.

En skal aldri tvinge noen til noe de ikke selv vil gjøre, og det er viktig å lære dem, for den biten er veldig viktig om noen av spørsmålene over en gang kommer på tale.

Er gutten redd for at de andre skal le av han, og det er eneste grunnen til at han ikke begynner, så tror jeg du kan berolige han med at han vil lære etter hvert.

Tren med han selv, ut og spark ball med han. Du kan jo forklare at det er jo ikke sikkert alle er like flinke, men de spiller fordi det er gøy.

Han må også lære seg å ta sjangser i livet, og dette kan være en fin begynnelse. Det er jo ikke verre enn at han slutter om han ikke trives.

[Gjest Far til 2]

Jeg tror det er viktig å lytte til de signalene gutten gir.

Jeg har selv vært forholdsvis oppegående i fotball. Jeg ble trener for guttungen. Etter en stund valgte han å slutte etter eget ønske. I dag driver han annen idrett på et forholdsvis høyt nivå. Fremdeles spiller han "på løkka" og har sine forbilder i fotball, men han har etter eget ønske ingen ambisjoner om seriøs trening.

Slike signaler tror jeg vi foreldre må ta på alvor. Jeg har sett nok av "gærne foreldre" som pusher frem sine håpefulle, til de har alt langt opp i halsen.

Jeg tror du skal bare følge med vidre og ta de signalene som kommer. Fotball er slett ikke løsningen på alle problemer. Om det er reglene han er usikker på finnes det sikkert mange "venner og kjente" som kan ta en time eller to slik at han er på høyde med alle andre.

Far til 2

[Gjest Hilde K S]

Må tenke på det. Spurte han igjen og da sa han at det er kjedelig å spille fotball. Mulig jeg har maset for mye allerede....*Sukker*

Tror han får prøve seg på et par treninger, så snakker jeg med treneren. Dersom han ikke vil, vel da presser ikke jeg på han. Tenk så dumt å måtte gjøre noe fordi alle de andre gjør noe ?

Stikker innom tråden senere og sier noe om resultatet !

Takker for hjelp og en del nye tanker.

[Væren]

Jeg tror nok absolutt en uforpliktende trening kan hjelpe ham til å bestemme seg, uansett hva han velger.

Nei, vi verken kan eller skal presse barn til å delta på fritidsaktiviteter av noe slag! Det er helt klart! Jeg tror at i den grad du har "mast", så har du gjort det fordi du har vært opptatt av hans beste.

Spent på å få høre hvordan det går videre, og hva han bestemmer seg for!

Klem fra

[Gjest gjesta]

Kjenner meg igjen der Hilde. Når eldstegutten min var sånn ca 7 år følte jeg at han var den eneste gutten som ikke likte fotball. Vi fulgte ham til foballtrening for at han skulle få prøve, gi det en sjanse, men nei - han ville ikke. Nå er han fjorten og han har aldri vist noen som helst interesse for fotball, han har mange flotte kamerater og ingen av dem er særlig interessert i fotball heller, men de har mange andre hobbyer, og driver også med annen fysisk trening.

Det var en periode jeg følte at livet er lettere for dem som er flink/glad i fotball. Men når jeg så det litt ann oppdaget jeg raskt at det slettes ikke er slik at "alle andre" er overlykkelig over å få en ball å leke med. Barn er forskjellige, og ikke alle trives med konkurranseorienterte aktiviteter som jo fotball er.

[Gjest Dr Zoidberg]

Husker da jeg var liten, jeg måtte spille fotball fordi alle de andre i klassen gjorde det - enten det eller være utenfor gjengen. Eller *grøss* begynne i korps.

Løsningen lå i å begynne å spille fele, treningene og fiolinøvelsene havnet på samme dag. Til gutta sa jeg selvfølgelig at "mamma tvang meg"

[Miew]

Hvor gammel er din sønn?

[Gjest Hilde K S]

Miev ; han er 7 og skal begynne i 2 klasse.

Nå har han bestemt seg for å prøve.

Etterhvert kom det fram at han er så redd for å score selvmål....

Da det ble forklart at til og med de som er aller best i verden har scoret selvmål, ble han sånn :o .

Dersom han etter fire fem ganger ikke vil mer, kan han få leve sitt eget liv og jeg lar han heller få lov til det !

Ikke vits i å presse mer da !

Kommer tilbake senere og sier hvordan det gikk.

[Twigi]

Eller han vil spille fotball, men ikke ordentlig fotball med kamper og slikt.

Han er bekymret for at de andre guttene i klassen ( alle faktisk utenom han ) har spilt siden i fjor, noe som for han er ensbetydende med at de er kjempegode.

........

Skal jeg presse han mer i forhold til dette ?

Noen tips ?

Hvor gammel er gutten din? Høres ut som ca 7-8 for meg (ihvertfall det jeg kjenner igjen av gutter og fotball )

Veldig synd når gutta egenlig har lyst til å leke med ball, men så blir det kamper, mål-tellinger og alvor av hele greia.

Min ene sønn er "ballgeni" - han andre bommet på åpent mål - det var faktisk så ille at vi tok ham til optiker for å sjekke synet

Ingenting galt med gutten, men alle er ikke lagd for ballspill.

Vanskelig å gi gode råd..... En liten trøst: etterhvert faller de fra, slik at det ikke lenger er slik at "alle" sparker fotball. De finner ofte andre idretter etterhvert. Men hva du skal gjøre nå?

Har du noen som kan spille/leke litt fotball med ham, slik at han blir tryggere på at han fikser deg?

Finnes det noen fotballskole, hvor han fort kan lære reglene?

Kan du snakke med treneren og be om litt spesialoppfølging til å begynne med?

Hvis han absolutt ikke vil, la ham finne en annen sport som passer.

Min sønn (forballgeniet, faktisk) droppet fotballen og begynte med kampsport. Nå er det kjempetrendy, og mange av kompisene hans har begynt der. Det har også lillebror, som trives vesentlig bedre uten ball :D

[Gjest lurven]

alle kan ikke like fotball

tror ikke alle i klassen hans kommer til å fortsette så lenge

det er noe man vokser av seg

[Gjest Hilde K S]

Vel, her er episode 2 :

Jeg lar han rett og slett få velge mellom svømming og fotball.

Han eier ikke konkurranseinstinkt, så han valgte svømming så lenge han slipper å være med på konkurranser.

*Puster lettet ut*