Prøver å få tilbake venner!

[Gjest LonelyAngel]

Hei. Prøver å gjøre dette kortest mulig!

Fra jeg var 13 år var jeg bestevenninne med en jente på samme alder. Etter et års tid ble vi bestevenninne med en til jente. Det var oss 3 jenter sammen!

Når vi begynte på vidergående var vi 16 år og bedre venner enn noen gang.

Vi møtte 3 gutter fra en annen kommune og ble sammen med de.

Først ble det slutt mellom det ene paret og så ble det slutt med det andre paret. Men jeg og typen gjorde det ikke slutt. ( Er sammen enda)

Når de ikke lenger var sammen med sine typer, ville ikke de lenger feste i den kommunen. De begynte å feste en helt annen plass og traff to nye gutter.

Venninnene mine spute gang på gang om jeg ville være med å feste med dem, men jeg sa som oftest nei pga jeg hadde type en annen plass.

Det ble begynnelsen på slutten på vennskapet.

Jeg "låste" meg inne sammen med typen og var kanon forelsket. Jeg glemte mine venninner.

Sist jeg var med dem er ca. 2 år si. Jeg er fortsatt sammen med kjæresten min. Jeg har hørt mine to "venninner" ikke lenger er så mye med hverandre lengre, men en del for det. (Ca 1 gang i uka.)

Jeg snakker litt med hun jeg ble venninnde med først enda, men bare på MSN.

Jeg spurte om å være med henne på en fest i påsken en gang, men da ble jeg avvist på en fin måte... ( med unnskyldninger)

Jeg vet jo hun avviste fordi jeg ikke må forvente å bare kunne være med dem igjen.

Jeg har flyttet til en helt annen by for å studere. Så om jeg blir venner med dem igjen får jeg ikke vært med dem så ofte, før jeg er ferdig med studiet.

Problemet mitt er at jeg har så sykt lyst å få dem tilbake igjen. Nå som sommeren kommer og jeg skal hjem å være der to mnd. Ikke missforstå, vill ikke bare ha dem tilbake fordi det er sommerferie.

Hvordan skal jeg få dem tilbake igjen? Vi er nå alle 20 år.

Jeg tenkte jeg kunne skrive et brev til dem, hvor mye jeg treger osv.. men er redd de bare kommer til å le av det hele.

Et annet problem er også at de har fått en del nye vennninner, og jeg tror faktisk ikke de "trenger" meg lengre...

Hvordan kunne du klart å tilgi meg? Hva bør jeg gjøre?

ærlig takk!

Endret 7. juni 2009 av LonelyAngel

[Gjest Blondie65]

Ikke kan jeg skjønne at det er noe å tilgi og ikke skjønner jeg at du gidder å løpe etter venner som gjør seg kostbare bare for å straffe deg. Enten liker man å være sammen med noen og da vil alle forsøk på gjennopptak av kontakt bli møtt med åpne armer, eller så vil man ikke og da er det lite man kan gjøre.

Finn deg andre venner. Livet går i bølger og daler, og venner kommer og går - noen blir for alltid, selv om kontakten kan bli sparsom til tider pga studier, mann, barn og andre ting som hindrer en. Ekte venner skjønner dette.

[Gjest LonelyAngel]

takk!

Andre synspunkter ? Det er viktig for meg, hva jeg skal gjøre....

Anyone!! ?

Endret 7. juni 2009 av LonelyAngel

[Gjest LonelyAngel]

Dette synes jeg var veldig dårlig. Virkelig ingen som gidder å svare meg?

[Gjest Gjest]

takk!

Andre synspunkter ? Det er viktig for meg, hva jeg skal gjøre....

Anyone!! ?

vært i så og si samme situasjon.. det der med at man glemmer venner når man er forelsket veldig farlig. Men de fleste vil nok oppleve det på en eller annen måte tror jeg.

Det som skjedde med meg var at jeg ble veldig forelsket, han bodde på samme sted, veninnen min hadde avstandsforhold og fikk ikke møtt han så ofte. Dermed hang vi mindre sammen jeg var dødsforelska, hun var vel i tillegg litt lei seg for at hun ikke fikk møtt kjæresten sin så ofte. dette gikk over lang tid, ca ett år.. så til slutt var vi ikke sammen mer, snakket ikke til hverandre. Vi gikk i samme klasse, dette var 1.klasse vgs. veldig merkelig tid..

uansett.. vi snakket ikke med hverandre igjen, hun byttet skole i 3.klasse. etter det, etter alt som har skjedd har jeg fått veldig dårlig samvittighet, hadde det allerede den gangen, men alt var veldig komplisert. mer enn jeg har sagt her. så jeg lot være å ta kontakt.

nå har jeg flyttet til et nytt sted, jeg er fortsatt sammen med kjæresten. For noen uker siden tok jeg kontakt med henne igjen, beklagde meg og fortalte at jeg var oppriktig lei for det som hadde hendt. og fikk et positivt svar tilbake. Når jeg skal hjem skal vi møtes å snakke. Det skal bli så utrolig deilig. Selv om begge gikk videre i livet så var det, i hvert fall for meg, noe som gnagde forsatt.. fikk ikke fred i sjela. Mye fordi det skjedde veldig sårt og vonde ord ble sagt.

hun var den beste veninnen jeg noen gang har hatt, derfor valgte jeg å ta kontakt. om vi blir like gode venner gjenstår å se da..

[Gjest brutal_mann]

Vennskap er som forhold, det går over til slutt. Det er bare til å finne seg nye venner.

[Gjest Gjest]

Vennskap er som forhold, det går over til slutt. Det er bare til å finne seg nye venner.

Herlighet for noe tull! Jeg flyttet langt bort fra mine tre beste venninner for fem år siden pga studier, men snakker med dem på telefon i hvert fall en gang i uka, vi besøker hverandre stadig og er masse sammen når vi er hjemme på ferier. Vi er 25 år, og jeg har kjent dem siden barneskolen. Vi har fortsatt et kjempesterkt vennskap.

Jeg syns ikke det hørtes så dumt ut å sende et brev! Du kan jo eventuelt og bare ta kontakt med dem og høre om de vil treffe deg i ferien. Hvis de vil det, er det jo viktig at du følger opp og fortsatt viser at du er interessert i å gjenoppta vennskapet etter det. Jeg skjønner veldig godt at du har lyst til å ha kontakt med dem igjen! Jeg syns hvertfall at vennskapene jeg har beholdt fra barneskolen er de viktigste å ta vare på, disse jentene kjenner meg ut og inn, og jeg kan aldri få noen nye som betyr så mye for meg!

Lykke til:)

[Gjest Bastiberta]

Dette synes jeg var veldig dårlig. Virkelig ingen som gidder å svare meg?

Det er ganske vanskelig å svare. Det er nemlig ganske umulig å si hva du skal gjøre. For det første fordi Blondie65 sa det så godt, for det andre fordi vi kan ikke vite hva som skal til for at du blir sluppet inn i varmen igjen hos akkurat disse jentene.

Det kan være at dere rett og slett har vokst fra hverandre. Kanskje de syns det var såpass bittert når du ikke ville være med de at de ikke har lyst til å ta deg inn i varmen igjen. Kanskje de syns dere ikke har noe til felles lenger? Kanskje, kanskje, kanskje. Det er umulig å si.

Vær ærlig med de, fortell de hva du ønsker, og håp på det beste?

Å syte og klage på folk hjelper deg uansett ikke.

Folk "gidder" ikke fordi de ikke har noe å komme med. Vil du virkelig ha masse fjas-svar i stedet for?

Og vent i det minste en dag før du syter. Ikke vær så voldsomt needy.

[Gjest Gjest_mann38_*]

Hm... dette er et typisk jenteproblem dette... bestevenninner osv..

Jeg har mange såkalte bestekompiser fra yngre år som den dag i dag er like gode kompiser når vi engang møtes. Trenger ikke snakkes på flere år vi men er like gode venner og kompiser når vi får sjansen.

[Gjest Gjest]

Å sende et brev om hvor mye du "trenger" dem er en særdeles dårlig idé. Hva vil du oppnå med det? At de blir "venner" med deg av medfølelse? At de bare er sammen med deg fordi de synes synd på deg, og gjør det som en veldedig handling, mens de egentlig ikke har lyst? De sitter egentlig og har lyst til å gjøre noe annet når de er med deg, men de jatter med fordi det er "synd" på deg? Jeg kan knapt tenke meg noe mer ydmykende

De har ikke lyst til å være venner med deg mer. Enten fordi dere har vokst ifra hverandre, eller fordi de har mange andre venner nå og ikke trenger flere, eller fordi de synes du oppførte deg som en dårlig venn og de har ikke lyst på dårlige venner, osv.

Man er venner med folk fordi man liker dem og fordi man synes det er kjekt å tilbringe tid med dem. Ikke fordi man synes synd på dem, eller trenger dem. Da er man ikke venner, da er man gratis støttekontakt, eller snylter.

[Gjest Gjest]

Dette synes jeg var veldig dårlig. Virkelig ingen som gidder å svare meg?

Vi jobber ikke her, vet du.. Du har ikke krav på å få svar, og vi er ikke forpliktet til å svare deg på noe som helst. Det er ikke "dårlig" å ikke svare. Så vidt jeg kan se er det mange tråder her som du ikke har giddet å svare i.

[Mir]

... Folk vokser fra hverandre , slik er det når man blir eldre. Livets gang !

.... og svar fra folk her inne ? Vel, jeg får mindre lyst til å svare når folk gnåler om å få svar fra oss .

[Gjest dalieo]

Jeg forstår venninnene dine litt. Hadde en bestevenninne når jeg var yngre, vi gjorde alt sammen, men så fikk hun seg kjæreste og det var det. Hver gang jeg spurte om vi skulle gjøre noe kunne hun ikke for hun skulle være med kjæresten, om de så bare skulle sitte inne og se på TV. Til og med bursdager kunne hun ikke komme til pga det. Og når du blir nedprioritert og avvist hver eneste gang du spør, og vennskapet bare går én vei, da gidder du ikke mer etter en tid.

Jeg synes det er veldig viktig å kombinere venner og kjæreste. Helt greit at kjæresten er det viktigste noen har i livet sitt, men det er veldig sunt å ha venner i tillegg. Kanskje spesielt når man er ung. Men det er kanskje det du har funnet ut nå da

Du får bare stå på og ta mye kontakt. Inviter dem med på ting, spør om de vil komme på besøk, jentekvelder.. man kan dra ut med jentene selv om man har kjæreste.

Endret 8. juni 2009 av dalieo

[Gjest Gjest]

Jeg har et annet problem, har vært sammen med kjæresten i fire år nå, og hele veien passet på å ta mye kontakt med gamle venninner og prøve å treffe dem så ofte som mulig, men det er ingen som vil lenger. Alltid er det unnskyldninger, og dersom jeg etter mange forsøk ber dem om å si fra når de får litt bedre tid, så hører jeg aldri fra dem. Vet også at de andre i denne "vennegjengen" treffes så ofte de har mulighet, uten at jeg blir invitert med. Og nei, jeg misforstår ikke forholdet vårt, vi var veldig nære venner før, helt til de plutselig mistet all interesse for meg. Har fått voldsomme komplekser for personligheten min pga dette... Kjæresten er min eneste nære venn nå, og ellers er jeg bare sammen med felles venner av oss eller alene.

[Gjest TS]

Ts her.. ( gadd ikke logge inn)

Oppdatering: Jeg har opprettet noen spesiell kontakt, uten om at jeg lurte på om hun ene ville komme i bursdag festen da fikk jeg svar tilbake at hun var på ferie i bulgaria og takk for invitasjonen. (Ingen gratulasjoner.) Hun andre av dem sendte meg bare en melding på facebook når jeg fylte året; gratulerer med dagen.

Jeg har de begge på facebook, og er av og til innom og lurer. De har fått helt nye venninner.

Jeg tror aldri vi kommer til å få den kontakte igjen, den vi hadde før. Jeg ser at begge har forandret seg i fra dem de var før. Og så tror jeg de har pratet en del negativt om meg til sine nye venninner om at jeg bla dumpet dem og bare er med kjæresten min, derfor tror jeg de hadde synes det hadde blitt for dumt om de tilga meg.

Jeg har prøvt å fått meg nye venner, men jeg klarer det ikke. Kjæresten min har også veldig få venner i og med han også "dumpet" dem. Han har en god venn da, me han har også få i vennekretsen så jeg blir ikke kjent med noen jenter i gjennom han.

Har prøvt å være litt aktiv på skolen også ( har jo flyttet til en annen by) men til ingen resultat, det virker som ingen rett og slett har interesse av å være sammen med meg. Dette er trist for jeg vet jeg er en kjempe kjekk og morsom jente, fikk høre det mye før fra venninner.

Er veldig ensom for tiden, har vært med en venninne EN dag i sommerferien, ellers har jeg vært med familie og venner.

Jeg ser ofte på facebook om jenter som reiser på jenteturer til syden, dette gjør meg veldig trist, for det vil jeg også være med på!

Alt jeg kunne gjort for å fått en eller to gode venninner igjen!