Normalt å bo hjemme i en alder av 27?

[Serpica]

Jeg har en venninne på 27 som ikke har noe som helst ønske om å flytte for seg selv enda. Hun har aldri bodd på hybel, men har bodd på rommet sitt i kjelleren helt frem til nå.

Som person er hun en helt vanlig sosial og blid jente med jobb og skole, men jeg forstår meg bare ikke på henne. Hun har absolutt INGEN behov for å flytte. Hun trenger kun å betale en liten sum i leie hver mnd, og spiser alltid middag hjemme hos foreldrene. Det er da ikke så dyrt å leie en hybel om en har jobb og ellers klarer seg greit.?

Selv flyttet jeg hjemmefra da jeg var 17, og har bodd flere steder rundt i Norge, også i utlandet. Føler at hun går glipp av så mye livserfaring som jeg synes er viktig å ha med seg.

Jeg har selvfølgelig respekt for at ikke alle har de samme behovene som meg, men er det ikke sunt å flytte for seg selv og måtte være selvstendig og klare seg selv? Jeg mener at hun har mistet vesentlige erfaringer som hører ungdomstiden til, og at en får viktig livserfaring ved å bo alene. Hun sier at det er det mest lettvindte for henne akkurat nå å bo hjemme med tanke på økonomi, men er det ikke det for alle da? Jeg synes bare dette er veldig spesielt, og har sagt det til henne flere ganger, men hun nekter å høre på hva jeg mener om det. Kan jo forstå det egentlig, at jeg blander meg på den måten... Ville bare høre hva andre mener om å bo hjemme så lenge.

[Gjest Gjest_Sommerfugl_*]

Enig i at det er en smule spesielt å ikke ha noe som helst behov for å flytte ut. Min søster som er yngst av oss alle, er 23 år og bor hjemme enda, enda hun har mulighet til å ha sitt eget. Hun har fast jobb og tjener bra. Vet ikke..kanskje noen mennesker bare rett og slett ikke ikke har behov for å løsrive seg fra foreldrene. Veldig rart fenomen.

[Gjest gjestdeluxe]

I perioder av livet, dersom man er masterstudent og skal fullføre en hovedoppgave eller lignende, synes jeg dette er helt ok. Eller om det er krise og man i en overgangsperiode behøver et par måneder til å komme seg ut på markedet igjen (bolig/jobb), så er det helt i orden å bo hjemme.

Men det bør unngås i det lengste...

[Gjest Gjest]

Jeg vil si at det ikke er helt normalt å ikke ha noe som helst behov for å flytte hjemmefra i såpass voksen alder, med jobb og alt. I det minste "burde" hun leid en egen leilighet hos foreldrene, og lagd mat selv jevnt over - styrt hverdagene selv :klø:

De jeg kjenner som har bodd sammenhengende såpass lenge hos foreldrene har oftest en litt rar binding til foreldrene, men det trenger selvsagt ikke være sånn. Om hun fungerer normalt, har et godt og ukomplisert forhold til foreldrene, utvikler seg og gjør de tingene hun trenger/ønsker i den grad det er mulig osv behøver vel egentlig ikke andre mene så mye om det. Men jeg er ganske sikker på at hun hadde hatt godt av å bo hjemmefra også - de fleste har det.

[Gjest Gjest]

Er jo lettvint da.. ferdiglaget mat, klærne blir vasket, ingen faste utgifter (utenom en liten sum til foreldrene) ingen annsvar for bolig og hage med alt som hører med det... osv.

Svært lettvint og enkel tilværelse er det jo....

Har hørt om enkelte som bor lenge hjemme som -jager ut- foreldrene når de skal ha fester... og foreldra drar.

MEN.. en blir neppe voksen på å ha det slik.

Flyttet selv ut som 17 åring og angrer ikke et sekund på det.

Men har en bror som ennå bor delvis hjemme med sønnen sin selv om han er over 40. Han får jo gratis barnepass også.

Men jeg ville ikke byttet for enhver pris.

Skulle jeg plutselig blidt alene (er gift nå) så hadde jeg heller funnet meg en billig hybel fremfor å flyttet hjem til mor og far igjen.

[kristian82]

Jeg har en venninne på 27 som ikke har noe som helst ønske om å flytte for seg selv enda. Hun har aldri bodd på hybel, men har bodd på rommet sitt i kjelleren helt frem til nå.

Som person er hun en helt vanlig sosial og blid jente med jobb og skole, men jeg forstår meg bare ikke på henne. Hun har absolutt INGEN behov for å flytte. Hun trenger kun å betale en liten sum i leie hver mnd, og spiser alltid middag hjemme hos foreldrene. Det er da ikke så dyrt å leie en hybel om en har jobb og ellers klarer seg greit.?

Selv flyttet jeg hjemmefra da jeg var 17, og har bodd flere steder rundt i Norge, også i utlandet. Føler at hun går glipp av så mye livserfaring som jeg synes er viktig å ha med seg.

Jeg har selvfølgelig respekt for at ikke alle har de samme behovene som meg, men er det ikke sunt å flytte for seg selv og måtte være selvstendig og klare seg selv? Jeg mener at hun har mistet vesentlige erfaringer som hører ungdomstiden til, og at en får viktig livserfaring ved å bo alene. Hun sier at det er det mest lettvindte for henne akkurat nå å bo hjemme med tanke på økonomi, men er det ikke det for alle da? Jeg synes bare dette er veldig spesielt, og har sagt det til henne flere ganger, men hun nekter å høre på hva jeg mener om det. Kan jo forstå det egentlig, at jeg blander meg på den måten... Ville bare høre hva andre mener om å bo hjemme så lenge.

Det som kanskje er rarest er om hun som du sier generelt (uavhengig av økonomi) absolutt IKKE har noe ønske om å flytte for seg selv..

Men er jo flere som bor hjemme lenger nå pga studier,dyre leiepriser osv. kjenner flere på rundt 23 som gjør det..Uansett så har jo ikke du noe med det da? Om hun syns det er best å bo hjemme pga økonomi etc, å flytter ut senere så er det jo hennes valg..Blir jo mer selvstendig av å bo alene og klare seg selv, men sånn jeg tenker er jo det en livserfaring hun FÅR når hun flytter ut, ikke noe hun har gått glipp av...

Men viktig å skille mellom en som bor hjemme og har fast jobb, god inntekt osv. MEN ønsker å bo hjemme pga mor/far vasker tøyet, får middagen servert osv. Det er jo ikke akkurat positivt i en alder av 27...Men om man f.eks heller ønsker å få minimalt med gjeld mens man studerer og da bor hjemme, eller er arbeidsledig, eller pga andre økonomiske faktorer rett og slett pr.dags dato ikke har råd til å betale en husleie på si 5.000 kr, så syns jeg det overhodet IKKE er rart....

[Gjest Purple Haze]

Syns det er merkelig at en 27-åring ikke har ønske og behov for å flytte for seg selv. Å bo sammen med foreldrene sine i den alderen legger jo en del begrensninger på alle sammen.

Jeg skjønner heller ikke hvordan hun kan ha et vanlig sosialt liv når hun ikke bor for seg selv? Det er da ganske vanlig å ha folk på besøk, arrangere fest, ha middagsgjester osv. Ikke så enkelt å gjøre det når en ikke har sin egen boplass.

Dessuten får hun ikke særlig mye erfaring med å stå på egne ben, verken praktisk eller økonomisk, så lenge hun bor hos foreldrene.

Jeg hadde ikke orket bo hjemme så lenge. Hadde blitt uvenner med foreldrene mine - big time!

[Gjest bambi_25]

Alle er forskjellige?

For deg var det normalt og flytte ut med en gang du kunne, for henne er det normalt og kunne få bo der så lenge hun kan.

Hvem bestemmer hva som er normalt?

Om hun har det bra hjemme så la henne ha det bra hjemme, det er da virkelig ikke din jobb å bry deg om dette.

[kristian82]

Alle er forskjellige?

For deg var det normalt og flytte ut med en gang du kunne, for henne er det normalt og kunne få bo der så lenge hun kan.

Hvem bestemmer hva som er normalt?

Om hun har det bra hjemme så la henne ha det bra hjemme, det er da virkelig ikke din jobb å bry deg om dette.

Enig!

[Gjest MooCow]

Saa lenge hun ikke snylter paa foreldrene sine ser jeg egentlig ikke noe problem med det. I saa tilfelle er det jo opp til dem aa gjøre noe med det.

Litt uvanlig er det kanskje, men jeg ser altsaa ikke noe problem med det.

Har selv et søsken som er i tyveaarene og som fortsatt bor hos na mor, men h*n er den bedagelige typen og har litt vanskelig for aa faa gjort noe med livet sitt. Det blir spennende aa se om h*n flytter ut en dag.

Endret 7. juni 2009 av MooCow

[Gjest Gjest]

Alle er forskjellige?

For deg var det normalt og flytte ut med en gang du kunne, for henne er det normalt og kunne få bo der så lenge hun kan.

Hvem bestemmer hva som er normalt?

Om hun har det bra hjemme så la henne ha det bra hjemme, det er da virkelig ikke din jobb å bry deg om dette.

Helt enig. Selv om jeg selv ønsket å flytte hjemmefra så fort det lot seg gjøre, så har jo ikke jeg (og heller ikke TS) noe med hva andre velger å gjøre. Hvorfor skal folk alltid blande seg borti når folk velger annerledes enn andre? Bor man alene lurer folk på når man skal få kjæreste, har man samboer lurer folk på hvorfor man ikke gifter seg. For ikke å snakke om hvis man velger å ikke få barn, da får man virkelig høre det. Folk bør rett og slett slutte å blande seg borti ting de ikke har noe med.

[MissStiles]

Jeg er 27år og hadde ikke klart å bo hjemme nå. Men jeg kjenner ei på min alder som bor hjemme. Tror faktisk hun synes det er greit. Hun studerte i flere år og da er det jo greit å bo hjemme. Billig! Men nå har hun jobbet i et par år og skal faktisk begynne å studere igjen. Det er bare henne og moren, og det virker som om de to har et godt forhold så..

[Silmarill]

Vi er alle forskjellige!

Du vet jo ikke den egentlige årsaken til at hun vil bo hjemme! Er foreldrene gamle og litt skrøpelige så vil hun kanskje være tilgjengelig for dem dersom de trenger hjelp! Det kan være andre årsaker også som du ikke vet, eller hun syns det rett og slett er koselig å bo sånn.

Det er nok billigere for henne å bo hjemme enn leie en hybel vil jeg tro, og om hun bare jobber halvt (ettersom hun også studerer) så tjener hun vel ikke all verden heller!

[Gjest Gjest]

Jeg tror/håper iallfall ikke at det er spesielt vanlig å bo hjemme i en alder av 27 år, spesielt ikke hvis man har full jobb!

Min svigerinne bodde hjemme til hun var omtrent så gammel. Grunnen til at hun til slutt flyttet ut, var at hun skulle bygge hus sammen med kjæresten (nå ektemann). Hun hadde virkelig et "kremliv" - for det første behøvde hun ikke å ta opp studielån da hun studerte, siden foreldrene betalte alt for henne. Så hun slapp studielån. Da hun begynte å jobbe, betalte foreldrene fremdeles alt (og da mener jeg alt, inkludert telefon, internett, billånn, bilforsikring og all mat), det eneste hun betalte selv, var klær og fornøyelser. I tillegg vasket de rommet hennes, vasket klærne hennes, laget all maten til henne, skiftet på sengen hennes - hun var virkelig en prinsesse. Og selv om hun brukte masse penger på fornøyelser, fikk hun lagt seg opp mye penger, som kom veldig godt med da de skulle bygge drømmehuset.

(Men selv ville jeg ikke gjort det for alle pengene i verden!)

[Gjest bambi_25]

Jeg tror/håper iallfall ikke at det er spesielt vanlig å bo hjemme i en alder av 27 år, spesielt ikke hvis man har full jobb!

Min svigerinne bodde hjemme til hun var omtrent så gammel. Grunnen til at hun til slutt flyttet ut, var at hun skulle bygge hus sammen med kjæresten (nå ektemann). Hun hadde virkelig et "kremliv" - for det første behøvde hun ikke å ta opp studielån da hun studerte, siden foreldrene betalte alt for henne. Så hun slapp studielån. Da hun begynte å jobbe, betalte foreldrene fremdeles alt (og da mener jeg alt, inkludert telefon, internett, billånn, bilforsikring og all mat), det eneste hun betalte selv, var klær og fornøyelser. I tillegg vasket de rommet hennes, vasket klærne hennes, laget all maten til henne, skiftet på sengen hennes - hun var virkelig en prinsesse. Og selv om hun brukte masse penger på fornøyelser, fikk hun lagt seg opp mye penger, som kom veldig godt med da de skulle bygge drømmehuset.

(Men selv ville jeg ikke gjort det for alle pengene i verden!)

Selv med den siste setningen din høres du bare misunnelig ut.

Om man har et bra forhold med foreldrene og foreldrene har penger, ville det ikke vært veldig greit å bo hjemme under studiene og slippe studielån?

Er det virkelig så sjeldent at man har et bra forhold med foreldrene? Vil flesteparten ut fortere enn fortest?

[kristian82]

Selv med den siste setningen din høres du bare misunnelig ut.

Om man har et bra forhold med foreldrene og foreldrene har penger, ville det ikke vært veldig greit å bo hjemme under studiene og slippe studielån?

Er det virkelig så sjeldent at man har et bra forhold med foreldrene? Vil flesteparten ut fortere enn fortest?

Enig nok en gang hehe. Virker som om noen er misunnelige på om man får hjelp fra sine foreldre, og misunnelige på om man har et godt forholdt til sine forholdre slik at man IKKE har noe behov for å flytte ut fortest mulig.

[Gjest Gjest]

Jeg må innrømme at jeg syns det er litt rart. Det er jo normalt å rive seg løs og jeg tror også man blir mer selvstendig av å klare seg selv. Jeg kjenner ikke til så mange som bor hjemme i den alderen, men de jeg kjenner som gjør det er ganske uselvstendige og avhengige av at noen hjelper dem siden de aldri har lært enkle ting som å klare seg selv i hverdagen (ikke engang middager) og aldri har trengt å lære å overholde et budsjett.

Tror det kan være tungt for disse å skulle etablere seg en dag når de da må lære det de fleste lærer seg etter videregående.

[Serpica]

Alle er forskjellige?

For deg var det normalt og flytte ut med en gang du kunne, for henne er det normalt og kunne få bo der så lenge hun kan.

Hvem bestemmer hva som er normalt?

Om hun har det bra hjemme så la henne ha det bra hjemme, det er da virkelig ikke din jobb å bry deg om dette.

Er det ikke normalt for en venn å bry seg og ville det beste for sine venner? Jeg sier jo i hovedinnlegget at jeg respekterer at hun har andre behov. Mener vel at hun ikke helt forstår hva hun går glipp av, da hun ikke engang har forsøkt å bo hjemmefra for en liten periode. Hva om hun fortsatt bor hjemme når hun er over 30 da? Det er ikke sunt for et menneske, og jeg vil at venninnen min skal fungere skkkelig. Hva skjer når foreldrene tilslutt dør? Da blir hun tvunget til å stå på egne ben godt opp i voksenalderen. Dette er noe en burde lære seg i tjueårene i det minste...

[Gjest bambi_25]

Er det ikke normalt for en venn å bry seg og ville det beste for sine venner? Jeg sier jo i hovedinnlegget at jeg respekterer at hun har andre behov. Mener vel at hun ikke helt forstår hva hun går glipp av, da hun ikke engang har forsøkt å bo hjemmefra for en liten periode. Hva om hun fortsatt bor hjemme når hun er over 30 da? Det er ikke sunt for et menneske, og jeg vil at venninnen min skal fungere skkkelig. Hva skjer når foreldrene tilslutt dør? Da blir hun tvunget til å stå på egne ben godt opp i voksenalderen. Dette er noe en burde lære seg i tjueårene i det minste...

Hvorfor bestemmer du hva som er sundt for henne?

Dette er hennes valg og hennes liv, og det å være en snill venninne som bryr seg passer ikke sammen med dette temaet.

La henne levet sitt liv og slutt deg og bry deg med dette, du har absolutt ingenting med om hun bor hos foreldrene eller ikke.

Du sier hun studerer, ja så fint at hun får bo hjemme ut studietiden sin!

At foreldrene hjelper henne så hun får en enklere start på livet enn de som sliter med lån og det å få endene til og møtes.

[Gjest Gjest_Tone_*]

Er det ikke normalt for en venn å bry seg og ville det beste for sine venner? Jeg sier jo i hovedinnlegget at jeg respekterer at hun har andre behov. Mener vel at hun ikke helt forstår hva hun går glipp av, da hun ikke engang har forsøkt å bo hjemmefra for en liten periode. Hva om hun fortsatt bor hjemme når hun er over 30 da? Det er ikke sunt for et menneske, og jeg vil at venninnen min skal fungere skkkelig. Hva skjer når foreldrene tilslutt dør? Da blir hun tvunget til å stå på egne ben godt opp i voksenalderen. Dette er noe en burde lære seg i tjueårene i det minste...

Jeg skjønner deg godt. Skrev et innlegg som gjest over og har sett dette med venner som aldri flytter hjemmefra. Det blir tyngre for de. Det har ikke med misunnelse å gjøre.