Irritert, lei meg, frustrert og skuffa!

[Nilla]

Vet ikke helt om dette passer mest inn under mat eller samlivskategorien jeg...

Saken er den at jeg og min kjære, som jeg elsker svært høyt, nå har vært som samboere å regne i ca et drøyt år. Og vi koser oss hele tida, stort sett.....

Men, han er oppvokst på kjøkkenet til mor, med staut gårdsmat som f.eks. sodd, kjøttkaker, koteletter, grøt m.m. Hun er en glimrende kokk, og jeg er også veldig glad i sånn mat. Men problemet er dette: Han nekter nesten å spise grønnsaker OG fisk. Om jeg lager det allikevel så spiser han riktignok en porsjon, men om jeg da spør om han syns det var godt, så svarer han blankt nei! "Det hadde vært bedre med brødskive og speilegg." Og da blir jeg såra og irritert. Den eneste grønnsaken han spiser med glede er poteten. Og det hjelper ikke om jeg prøver å friste med god wok med kylling/svin med grønnsaker, laksestykker stekt i folie med bakt potet, god mat med salat (da spiser han alt annet enn salaten). Om jeg lager taco så er ikke det godt heller, "Det blir for mange smaker på en gang."

Jeg blir fortvila, for det er greit nok det at jeg ikke er en like flink kokk som mora hans, hun har tross alt stått i 40 år på kjøkkenet og laget mat, mens jeg har stått der i 1! Dessuten så er hun av en generasjon som lager mer trasdisjonell mat enn min generasjon.

Grrr!

Hva skal jeg gjøre? Er jeg for kravstor som mener at han i en alder av 30 bør kunne spise litt fisk og grønnsaker? Eller er det han som er bortskjemt med å få legge igjen det som ikke er best på tallerkenen? (Hans far var akkurat likedan...)

JEg tenker nesten med gru på middagsmåltidene den dagen vi får barn. Mor: "Du må spise grønnsakene og fisken lille venn, ellers får du ikke dessert/ ellers blir du ikke stor." Barnet: "Hvorfor må jeg spise sånt når ikke pappa gjør det?"

Hva sier dere?

Hilsen en oppgitt Nilla...

[VesleBråka]

Hm, er det egentlig noen som har funnet trylleformularet for hvordan få en mann til å slippe forkleet til mor og bli så voksen at han orienterer seg selv i verden?

Du må selvfølgelig stå på ditt, nå er han relativt ung og kan formes. Når han blir eldre blir han helt håpløs. Han høres ut som min far, bortsett fra at han spiser salaten da, uten å si at det smaker vondt. Men han synes det er unødvendig med alt det "gresset". Og poteter må man ha hver dag, ellers blir det potetlengsel. Taco er alt for eksotisk for han, han "liker ikke" pasta eller ris en gang.

Vil du ha en slik en? Neppe. Jeg tror du har parkert deg godt opp i den gamle klassikeren hvor kona må oppdra mannen når de flytter sammen, og jobbe med å kutte navlestrengen helt av. Det er da ikke bare han som skal bestemme hva dere skal spise. Hvis dere har kjøttkaker med poteter en dag, så kan dere helt klart ha fisk og grønnsaker neste. Og han bør være såpass voksen at han aksepterer å møtes på halvveien, og spise maten du lager. Og ivertfall ikke være uhøflig og si "liker ikke".. Kanskje du kan lage bare fisk og grønnsaker inntil han begynner å si "dette var godt, du, hva med kjøttkaker imårra? "

Hva om han tar seg av kokkeleringa da? Så kan du sitte og grine på nesen?

[Kreps]

Hvorfor skal du forandre han. ??

Hva så om han er litt kresen. men han er da høfflig og spiser. Ikke irriter deg over små ting. men sett heller pris på alt det andre, problemene kommer tidsnok.

Ta dialogen med barna når de kommer, ikke sikkert at det blir noe problem heller.

[Retz]

Men problemet er dette: Han nekter nesten å spise grønnsaker OG fisk. Om jeg lager det allikevel så spiser han riktignok en porsjon, men om jeg da spør om han syns det var godt, så svarer han blankt nei! "Det hadde vært bedre med brødskive og speilegg." Og da blir jeg såra og irritert.

Herregud, det var da også et problem. Grow up! Tåler du ikke å høre svaret, så får du slutte å spørre. Hva forlanger du egentlig? Mannen eter jo en porsjon av ting han ikke kan fordra. Forventer du at han skal lyve bare fordi du ikke skal bli såra?

[Gjest Zirine]

Det hele høres merkelig ut på meg.

Jeg mener, går du virkelig rundt å maser på en 30 års gammel mann, om at han skal spise grønnsakene sine??? Kan du ikke bare akseptere at han ikke spiser det - og ferdig med det?

Ellers må jeg si at du oppfører deg som om du var moren hans, og han oppfører seg som en trassig unge. Drit i det. Vil han ikke ha det du lager, så kan han lage maten sin sjøl.

- jeg liker ikke

- jeg viiiiil ikke

- dette ekke no godt

En fyr på 30 år??

Gi han en lærepenge sånn at han slutter å ta ting for gitt.

[OppNed]

Nei, nå måtte jeg glise litt altså. Ikke av deg, men av opplegget deres.

La nå fyren spise det han vil, så spiser du det du vil. Hvis det er du som fungerer som kokka i huset, så får du vel finne en eller annen gylden middelvei, kanskje, men jeg vet ihvertfall at jeg ville lagd mat som jeg selv liker. Så enkelt er det.

Hvis han vil ha no'annet, så får han lage det, skjønner du?

Hør her...ikke bli SÅRET av sånt'no da. Ikke la det gå innpå deg...det blir jo helt sprøtt, spør du meg. Jeg ville ledd meg ihjel av en sånn snag, garantert.

Og, en ting til...når dere eventuelt får unger, så må du bare være forberedt på at unger er helt bisarre når det kommer til hva de liker og ikke.

La fyren lage maten selv, da.

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner deg godt jeg. Akkurat slik var nemlig eksen min også.

Jeg ble faktisk veldig såret når jeg hadde brukt tid på å lage noe godt, og han ikke ville ha. Fordi det kanskje var en liten ingrediens han ikke likte. :o Ikke noe morsomt å måtte kaste omtrent all maten nei...

Og det er jo heller ikke alltid det eneste de er sære på.....

Jeg mener det har jo noe med å vise respekt overfor den som har laget maten også. Er man voksen bør man spise det meste av det man blir tilbudt. Selv er jeg ihvertfall åpen overfor nye ting, og forventer vel det samme av andre..

Men hva du skal gjøre

Hadde det vært min eks så hadde det neppe vært mulig å forandre han.

Jeg gadd heller ikke å bruke tid på å forandre han..

[Sisilie]

-Jeg skjønner deg innmari godt - og har vært oppi samme problemet selv.

Dette er ikke så bagatellmessig som enkelte vil ha det til og resultatet av "sunn-mat-boikott" blir jo at man får unger også som misliker fisk og salater og nekter å smake noe nytt....Hvilke signaler gir vi våre barn?

Hadde en eks-mann- (heldigvis er han eks nå og har vært det i mange år!) - som gikk bort til grytene og konstaterte at det var fisk til middag og deretter bort til brødboksen for å skjære seg brødskiver som han satt med demonstrativt overfor ungene og meg!!- Da han var liten, sa han, så fikk han alltid pølse når de andre hadde fisk....... :evil:

Jeg jeg har brukt mange,mange år på å lære mine unger å like sunn mat- det har vært en kamp!!- Men nå spiser de heldigvis både fisk, hvitløk,salater og masse god og spennende mat........og av og til takker de meg for at jeg har "lært dem opp", som de sier.-De er store nå.

Slik jeg ser det, så er det disse gamle mødrene sin feil- det er heldigvis en utdøende generasjon.

[Dødspingvinen]

Holder med Zirine. Slutt å lage mat til fyren. LA han få oppleve hvor koselig det er å bare få dritt-kommentarer på maten HAN lager!

[Gjest Anonymous]

Ikke spør han om det var godt om han ikke sier noe selv, for da slipper du å bli skuffet.

Fortsett og lag den maten du vil om han ikke kommer med noen ønsker da og da.

På den andre siden hvorfor kan han ikke lage mat han også noen dager i uken?

Min samboer spiser to porsjoner av det han liker og en av de han liker mindre, men han spiser maten jeg serverer, for han gidder ikke lage maten selv, og som han selv sier da kan han ikke klage heller

Lager du wok vel la han spise det han vil, du kan ikke bestemme hva en voksen amnn skal spise, men du kan forvente at han smaker på den maten du har laget, og liker han det ikke vel da får han lage noe selv.

Det er ikke alt jeg liker heller, men selvfølgelig blir det mindre av det siden det er meg som lager maten, men jeg prøver så godt det går å lage mat som alle i vår familie liker, men det er ikke like lett for alle fire liker ulike matretter, og da har vi forskjellige dager vi bestemmer hva vi vil ha.

Du må og slutte å sammenligne deg med moren hans, for moren er moren og du er du, og det er deg han skal leve sammen med nå.

Si dette til han, for det er jo ikke sikkert du blir like flinkt som moren til å lage mat, emn da må du akseptere dette, alle kan ikke være like flink på alt.

Om det er du som lager maten, velger du 4 dager i uken middag, og han 3 eller dere kan gjøre det slik at dere velger mat annen hver dag, da blir det rettferdig, om han gjør andre ting i huset.

[Karoline]

Skjønner problemet!

Min mann har også svært sære matvaner, fisk er utelokket, sammen med en hel del andre ting. Han syns at boksemat er bedre enn mat lagd av skikkelige råvarer osv. Vi har faktisk spist masse ute, fordi jeg ikke gidder å lage mat til en som krydrer maten ihjel med grillkrydder, eller rynker på nesa over det som blir servert.

Jeg har desverre ikke funnet noen løsning på problemet, men tenker mye av det samme som deg når det gjelder eventuelle barn.

Jeg har også vokst opp med "gammeldags bondekost", fordi jeg vokste opp på en gård, men vi har da spist salat og grønnsaker - og fisk!

Men det er kanskje fordi min mor er heimkunnskapslærer..?

[Gjest Anonymous]

Du er ikke kravstor, og han er ikke bortskjemt!!!!!!

Dette handler om VANE!

Og jeg vil anbefale deg å fortsette med å lage den gode og sunne maten som du gjør nå!!!!!!

Det får da være grenser for å være en slave av sine vaner........Det er da bare gøy å prøve noe nytt.......Særlig når det gjelder mat. Overbevis han om det du.....

Ellers så får det være hans problem. Han får lage sin egen mat da.

Men aksepter IKKE at han løper hjem til mor for å få den maten han er vant til!!!!!!!!

Dette tror jeg "GÅR SEG TIL" etterhvert...... Vent å se. Ikke stress med dette, det er ikke verdt det! :brunette:

[MarianneE]

Skjønner jo at det er litt frustrerende, men hvorfor skal du på død og liv lage mat han ikke liker?

Hvordan hadde du reagert om han laget mat til deg flere ganger, og det var mat du ikke likte?

På en annen side....smaker han på maten?

Min mann er også slik at fisk og gr.saker er ikke-mat (jeg er da MANN! Jeg må ha kjøtt!!) men istedet for og ha diskusjoner gående, så lager jeg to forskjellige middager. Like enkelt og greit noen ganger.

Skjønner jo at du synes situasjonene er kjip, men kan du løse den på en annen måte enn og sende ham tilbake til mor, eller høre på syting over maten?

Som sagt, to forskjellige måltid fungerer faktisk for oss!

[Suzy]

Kan ikke han laga mat da - så får han det som han vil ha det... :-?

Han kan jo få prøve hvor gøy det er at noen rynker på nesa av maten han har strevd over...

Suz 8)

[Rufus]

Vet du - jeg hadde også dette problemet de første åra vi bodde sammen...jeg laget all maten og han "bare pirket" i den... :evil:

Til slutt var jeg så lei av alt "dritten" hans at jeg konsekvent lagde middag til meg eller spiste ute sammen med andre (hans løsning var nemlig og spise hos mamma...)...Etter en stund synes han jo det var litt trist at vi aldri spiste sammen lengre (ikke engang i helgene - jeg var jo ikke sulten så hvorfor skulle jeg lage mat??)...

Så i heimen kom vi til at jeg lager mest mat som jeg foretrekker (ettersom jeg faktiskm gjør jobben!!), men han kan veldig gjerne komme med forslag og hjelpe til så får han det han helst vil ha...og at han ikke spiser grønnsakene jeg alltid har ved siden av middag gjør da ikke noe så lenge han iallefall spiser resten...

Men om det ikke hjelper så lag mindre porsjoner, da vel....til deg...så kan han lage sin egen mat!!

(Og ja, han er bortskjemt dersom han legger igjen mat - man spiser det man tar til seg! Så får man heller la vær og ta det man ikke liker!)

[Gjest gjest1]

Hahahahaaa - jeg har en sønn som går litt den veien, og jeg aner ikke hvor han har det fra... det vil si, han spiser fisk, og kan godt synes det er ok, men det er schjøtt som gjelder ass. Han er tjueto snart...

Ellers spiser han taco og alt mulig, men fisk er liksom ikke mat det. Ikke grøt og ikke supper heller - det må være proteiiiiiner... og selv om jeg sier at det er proteiiiiiner i fisk så gjelds det visst ikke...

Han blir sikkert fin å leve med for en fremtidig kjæreste ja......

Men nei da, han spiser det han får... og da er det vel greit igrunnen? (Han lager forresten mat selv også, og jeg kan godt la han få jobben med å lage middag, han fikser det....bare så dere ikke tror at gutten til mor ikke er god assa..)