Vi har utnyttet vår au pair!

[Gjest gjest- silje]

Til dere som mener 4000 kroner i mnd er lite i lommepenger, hvor mye har dere egentlig igjen etter at husleie, strøm, telefon, mat, klær og diverse fritidsakt./kurs er betalt? Jeg har ikke 4000 kr i mnd til å bruke på tøys å fjas...

Det er det som det er snakk om her, at disse au-pairene får 4000 i lommepenger, og de får gratis kost og losji, og de får klær og betalt tlf. og betalt norsk-kurs. De får alle utgifter betalt.

Ser ingen grunn til å se ned på de familiene som velger å ta imot en au-pair, for de fleste idag må begge foreldrene jobbe fullt, og noen har veldig krevende jobber, og da trenger noen litt ekstra hjelp av forskjellige grunner. Og disse au-pairene tjener slik at de kan hjelpe familien sin i hjemlandet. Og der er 1000 kr MYE penger.

Selv er jeg student, og jeg har ikke 4000 kr i lommepenger hver mnd. Jeg får 8000 kr i mnd, og når jeg har en husleie på 4000 inkludert strøm og internett og kabel, så har jeg 4000 igjen til å bruke på mob, mat og klær og sosiale ting, så jeg har en liten jobb utenom, eller så må jeg ringe hjem om nøden er stor. :rødme:

Vel vi har endel mer en 4000 kr igjen hver måned, og det er utenom mat også.

Hvis andre vil betale mer, hvorfor skulle ikke en aupair ønske å ha mest mulig betalt hver måned? Vi takker jo selv ja til bedre betalte jobber selv, er utenlandske aupirer så mye mer annerledes enn oss?

[Gjest AnonymBruker]

Vel vi har endel mer en 4000 kr igjen hver måned, og det er utenom mat også.

Hvis andre vil betale mer, hvorfor skulle ikke en aupair ønske å ha mest mulig betalt hver måned? Vi takker jo selv ja til bedre betalte jobber selv, er utenlandske aupirer så mye mer annerledes enn oss?

Dette har vel med at det er privatpersoner som betaler fra sin egen lomme, og vanlige mennesker har ikke råd til å lønne en annen person, så de fleste har vel ikke råd til å gi mer enn 4000 kr når de i tillegg gir de mat, husly, klær, mob osv ...

Selfølgelig, viss det var kommunen eller staten som som skulle betalt til disse au-pairene, så hadde de fått mer, men nå jobber de jo hos privat-personer ... kan ikke forvente så mye mer da...

[Gjest gjest- silje]

Dette har vel med at det er privatpersoner som betaler fra sin egen lomme, og vanlige mennesker har ikke råd til å lønne en annen person, så de fleste har vel ikke råd til å gi mer enn 4000 kr når de i tillegg gir de mat, husly, klær, mob osv ...

Selfølgelig, viss det var kommunen eller staten som som skulle betalt til disse au-pairene, så hadde de fått mer, men nå jobber de jo hos privat-personer ... kan ikke forvente så mye mer da...

Beklager å måtte si det, men jeg hadde nok lønna mer enn hva kommunen ville betalt en aupair. Det er jo derfor ikke alle har råd til å ha en aupair også da.

Det er for di rike. Og jeg skjønner jo at jeg er en av di siden jeg har mer enn 4000 kr igjen etter alt er betalt! Setter somoftest mer enn 7000 kr, på sparekonto hver mnd. Må være rik jeg da, tiltross for at vi egentlig er i middelsklassen.

[Gjest AnonymBruker]

4000 kr i løn!!! Skulle du vare nøjd med det? Ikke en vanlig jobb? Hon tar ett jobb i ett annaet lan for å tjene penger å kunne støtten sin familj, du er helt skør om du ikke førstår att disse unge kvinner vill ta ett annet jonn med bedre løn? Jeg er for øvrigt ikke fra Norge, bott i flere land, blan annet Philippinerne, fanatstiskt land, fanatstiske mennsker, fryktelig fattigdom, og du vill bare udnytte deres stiiling i verldsekonmonin! Jeg blir fryktegligt sint over å lese dette!!!!

[Gjest Gjest]

Er nok mange au pairer som kommer for å tjene penger, ikke for å oppleve norsk kultur og bli en del av familien. De ser på familien som arbeidsgiver og er her for å jobbe. Så lenge au pairen blir behandlet bra og dette blir slik fordi au pairen ønsker det (ikke fordi familien ikke ønsker å inkludere henne) så ser jeg ikke problemet med dette......

[Gjest Sobril]

Dere som, for meg, lever i en fantasiverden og har au-pair. Se filmen "Mammut"...

Endret 20. juni 2010 av Sobril

[Helen]

Tråden er ryddet.

Helen, mod.

[Gjest gjest]

Hvorfor ikke prøve og finne en norsk aupair?

Selv er jeg fra et lite sted på vestlandet. I min ungdom prøvde jeg og finne meg en jobb i eller rundt Oslo som aupair/barnepasser. Jeg så på det som en periode i livet hvor man kunne gjøre noe annet, få kost og losji, og komme seg vekk fra bygda. Det var helt umulig! Ingen ville ha en norsk en. Og dessuten hadde de høye krav. Jeg skulle være eldre, ha mer erfaring og ha en utdannelse. Men hvem vil vel passe barn for lommepenger når man er ferdig med utdannelsen....???

Men det hadde nok vært mer stabilt for en familie og fått en ung jente i huset som ikke hadde fått egne barn selv ennå. Kanskje før hun starter videre studier o.l. En 18-19 åring.

Idag er jeg 37 år og har 2 egne barn. Har bodd i Oslo i 16 år nå. Det forundrer meg ennå at ingen ville ansette meg den gangen...

[Gjest pentagon]

Vår au pair, den tredje i løpet av ett år, dro sin vei idag! Den første var hos oss i 2 måneder, en dag la hun igjen et brev der det sto at hun hadde funnet seg en norsk kjæreste, som ville gifte seg med henne slik at hun fikk opphold i Norge! Husnøkkelen hang i døra da vi kom hjem!

Så forsøkte vi igjen, etter noen måneder, fant vi en ny sympatisk jente som virket koselig, arbeidssom og ikke minst lojal. Etter tre måneder ville hun forlate oss fordi en annen familie, som ikke hadde barnehageplass (og derfor mottok kontantstøtte), ville betale henne 1000 kr. mer i måneden. Greit, du får gå da, sa vi. For vi kunne ikke betale mer enn 4000 kr i måneden, etter reglene.

Da bestemte vi oss for å klare uten au pairer men så var det noen som nevnte at vi hadde vært maks uheldig to ganger. Men prøv en gang til, vær nøye med utvelgelsen og det vil fungere!

Vi tok mot til oss, og lette etter en ny filipinsk au pair på diverse nettsider i ukesvis, og fant endelig en jente med påstått masse erfaring med barn, en vilje til å arbeide for vår familie til det ytterste, og forsikringer om at hun skulle være hos oss i to år. For vi ville virkelig ikke utsette barna for å bli kjent med nye mennesker på denne måten, for så å plutselig forsvinne.

Men etter tre uker ville au pairen ta et alvorlig prat med oss: hun sa "enten så betaler dere meg par tusen mer enn den avtalte summen på 4000 kr, eller så finner dere andre vaskejobber til meg. Ellers så er det nok av familier i Norge som trenger au pairer!". Vi ble helt satt ut. Forsøkte å fortelle henne at vi følger regler om at du skal kun arbeide hos en familie og det er vanskelig for oss å finne vaskejobber til deg hos naboer/bekjente. Men i så fall ville hun gå på dagen!

Vi skulle jo få til dette her denne gangen, så etter beste evne, begynte vi å snakke med naboer og venner, hang opp lapper i nærbutikken så vår au pair kunne ha ekstrajobber ved siden av det "arbeidet" hun gjorde i vårt hus. Men etter at hun ikke fikk napp og vi ikke klarte å presse på noen en nokså middelmådig vaskehjelp, så oppsto følgende situasjon i dag jeg skulle på jobb kl. 7 i dag tidlig morgen:

Au pairen pleide å stå opp kl. 7 men da hun ikke kom seg opp, så banket jeg på døren, der sto henne med alt ferdig pakket og klar til å dra til en venninne. Hun hadde også allerede fått muntlig bekreftelse fra en annen familie som ville betale mer. Jeg sto der helt paff, konfronterte noe hvorfor hun ikke sa det kvelden i forveien? Men hun begynte isteden å krangle med meg. Jeg klarte ikke å gå på jobb i dag men begge barna sendte jeg i barnehagen selv. Au pairen dro sin vei, etter å ha fått siste lønningen på 4000 kr.

Men jeg forstår godt at hun ikke orket å bli utnyttet slik av vår familie: hun leverte to barn i barnehagen, to ganger i uken, smurte deres nistepakker og ga dem frokost. En dag i uken skulle hun støvsuge huset og ved behov brette tøy. Dette kan være nok for enhver! At jeg ofte ga henne gaver (klær og det som trengtes) kan ikke ha vært nok mot "alt" det hun måtte gjøre hos oss! At vi serverte henne middag hver kveld, ja, det var da ikke noe...

Det skal også sies at vi utsatte hun siste til mye mer arbeid enn de to andre.

Så jeg forstår ikke hva som skal til for å holde på disse filipinske jentene? Leser ofte i aviser at au pairer blir utnyttet. Og ja hvis en au pair har jobbet hos oss rundt 10-15 timer i uken, bor og spiser gratis, får dekket kollektive reiser ukentlig, betalt norskkurs, og får 4000 kr i måneden, JA, så har vi utnyttet våre au pairer!!

Men til vår forsvar så vil jeg si at man ikke skal oppfatte disse jentene som stakkarslige. De begynner etterhvert å bli mange i landet, og utnytter også familier da de vet at det er nok av deseperate foreldre med manglende barnehageplass. De vil jobbe minst mulig for mest mulig penger, og forventer at familier oppfyller deres krav.

Unnskyld meg at det ble litt langt (ironisk) innlegg, men hjelp min dårlige samvittighet og få meg til å forstå hvorfor vi ikke har klart å holde på en au pair? Personlig vil jeg ikke ha et nytt menneske igjen, med alt det forventes av tilpasninger fra familien og spesielt barna. Men har noen av dere erfart å ha en au pair i huset for lengre tid? I så fall hvordan klarte dere det?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke au-pair for mine barn. For dem ønsker jeg ro og stabilitet - ikke en ny utenlandsk dame for hvert år av barndommen. Damer som rutinemessig forlater dem etter at kontrakten går ut, og de har blitt kjent og knyttet til hverandre.

Hvert år (eller annenhvert om man er heldig)en ny dame som ikke kan norsk ordentlig, og som kan påvirke barnas språklige utvikling i uheldig retning. (Ja, jeg vet det ikke gjelder alle, og at ungene plukker opp en og annen engelsk glose - men i førskolealder skal mine unger først og fremst lære å beherske eget morsmål).

Dersom hverdagen ikke skulle gå opp ville jeg heller sett meg om i nabolaget. Da jeg var liten så en eldre dame etter oss de dagene foreldrene våre måtte arbeide sent. Hun var en permanent faktor i barndommen vår, selv etter at vi var blitt store nok til ikke å trenge pass.

[Gjest Flisespikkeren]

Au-pair ordningen i Norge har ikke lenger noe som helst med kulturutveksling å gjøre. Å sammenligne dagens situasjon (i Norge) med da man selv var au-pair i USA, England eller Frankrike, går ikke.

De jentene som kommer til Norge for å være au-pair er IKKE her for å lære om norsk kultur eller fordi de trenger/ønsker et friår fra utdannig. De er her for å jobbe og fordi situasjonen i deres hjemland er slik at de må jobbe i et annet land for å komme opp på noenlunde normalt lønnsnivå. Jeg har mange venninner som var au-pair i utlandet etter videregående. Disse hadde da vitterlig helt ok økonomi hjemme i Norge. Gikk de tom for lommepenger, hadde de gjerne oppsparte midler eller kunne ta en telefon hjem til mamma og pappa.

Derfor kan man ikke lønne disse som om de var 18-19 åringer fra et normalt-velstandsland som kom hit for å ta et friår, lære om norsk kultur og bli kjent med nordmenn.

[Gjest Flisespikkeren-i]

Det gode, gamle ordet "TJENESTEPIKE" passer bedre for de som er au-pair i dag. Mange har forlatt egne barn og familie i hjemlandet, akkurat som fattige kvinner fra landet måtte reise til byene for å jobbe som tjenestepike i gamle dager. Trist.

[Gjest Janne]

Vår au pair, den tredje i løpet av ett år, dro sin vei idag! Den første var hos oss i 2 måneder, en dag la hun igjen et brev der det sto at hun hadde funnet seg en norsk kjæreste, som ville gifte seg med henne slik at hun fikk opphold i Norge! Husnøkkelen hang i døra da vi kom hjem!

Så forsøkte vi igjen, etter noen måneder, fant vi en ny sympatisk jente som virket koselig, arbeidssom og ikke minst lojal. Etter tre måneder ville hun forlate oss fordi en annen familie, som ikke hadde barnehageplass (og derfor mottok kontantstøtte), ville betale henne 1000 kr. mer i måneden. Greit, du får gå da, sa vi. For vi kunne ikke betale mer enn 4000 kr i måneden, etter reglene.

Da bestemte vi oss for å klare uten au pairer men så var det noen som nevnte at vi hadde vært maks uheldig to ganger. Men prøv en gang til, vær nøye med utvelgelsen og det vil fungere!

Vi tok mot til oss, og lette etter en ny filipinsk au pair på diverse nettsider i ukesvis, og fant endelig en jente med påstått masse erfaring med barn, en vilje til å arbeide for vår familie til det ytterste, og forsikringer om at hun skulle være hos oss i to år. For vi ville virkelig ikke utsette barna for å bli kjent med nye mennesker på denne måten, for så å plutselig forsvinne.

Men etter tre uker ville au pairen ta et alvorlig prat med oss: hun sa "enten så betaler dere meg par tusen mer enn den avtalte summen på 4000 kr, eller så finner dere andre vaskejobber til meg. Ellers så er det nok av familier i Norge som trenger au pairer!". Vi ble helt satt ut. Forsøkte å fortelle henne at vi følger regler om at du skal kun arbeide hos en familie og det er vanskelig for oss å finne vaskejobber til deg hos naboer/bekjente. Men i så fall ville hun gå på dagen!

Vi skulle jo få til dette her denne gangen, så etter beste evne, begynte vi å snakke med naboer og venner, hang opp lapper i nærbutikken så vår au pair kunne ha ekstrajobber ved siden av det "arbeidet" hun gjorde i vårt hus. Men etter at hun ikke fikk napp og vi ikke klarte å presse på noen en nokså middelmådig vaskehjelp, så oppsto følgende situasjon i dag jeg skulle på jobb kl. 7 i dag tidlig morgen:

Au pairen pleide å stå opp kl. 7 men da hun ikke kom seg opp, så banket jeg på døren, der sto henne med alt ferdig pakket og klar til å dra til en venninne. Hun hadde også allerede fått muntlig bekreftelse fra en annen familie som ville betale mer. Jeg sto der helt paff, konfronterte noe hvorfor hun ikke sa det kvelden i forveien? Men hun begynte isteden å krangle med meg. Jeg klarte ikke å gå på jobb i dag men begge barna sendte jeg i barnehagen selv. Au pairen dro sin vei, etter å ha fått siste lønningen på 4000 kr.

Men jeg forstår godt at hun ikke orket å bli utnyttet slik av vår familie: hun leverte to barn i barnehagen, to ganger i uken, smurte deres nistepakker og ga dem frokost. En dag i uken skulle hun støvsuge huset og ved behov brette tøy. Dette kan være nok for enhver! At jeg ofte ga henne gaver (klær og det som trengtes) kan ikke ha vært nok mot "alt" det hun måtte gjøre hos oss! At vi serverte henne middag hver kveld, ja, det var da ikke noe...

Det skal også sies at vi utsatte hun siste til mye mer arbeid enn de to andre.

Så jeg forstår ikke hva som skal til for å holde på disse filipinske jentene? Leser ofte i aviser at au pairer blir utnyttet. Og ja hvis en au pair har jobbet hos oss rundt 10-15 timer i uken, bor og spiser gratis, får dekket kollektive reiser ukentlig, betalt norskkurs, og får 4000 kr i måneden, JA, så har vi utnyttet våre au pairer!!

Men til vår forsvar så vil jeg si at man ikke skal oppfatte disse jentene som stakkarslige. De begynner etterhvert å bli mange i landet, og utnytter også familier da de vet at det er nok av deseperate foreldre med manglende barnehageplass. De vil jobbe minst mulig for mest mulig penger, og forventer at familier oppfyller deres krav.

Unnskyld meg at det ble litt langt (ironisk) innlegg, men hjelp min dårlige samvittighet og få meg til å forstå hvorfor vi ikke har klart å holde på en au pair? Personlig vil jeg ikke ha et nytt menneske igjen, med alt det forventes av tilpasninger fra familien og spesielt barna. Men har noen av dere erfart å ha en au pair i huset for lengre tid? I så fall hvordan klarte dere det?

[Gjest Janne]

Hei!

vi har hatt totalt 4 AuPairer, alle fra Tyskland. 3 av dem har vært helt topp for familien vår og hun ene valgte til og med å forlenge med et år så henne hadde vi 2 år. Vi følger standardkontrakten svært nøye i forhold til arbeid, lønn, norskkrus etc. og det har fungert fint. Vi forsøker å være veldig klare på hvilke oppgaver hun skal gjøre ikke ulikt det du beskriver, vår aupair lager også middag som vi sammen spiser når vi kommer hjem fra jobb. (ikke noe avansert, men vi snakker om det kvelden i forveien for å planlegge. På kveld og helger har hun fri. Vi forsøker i starten å hjelpe dem å få et nettverk med kjente rundt seg, samtidig som vi foreslår forskjellige fritids sysler. Vi forsøker å behandle dem så langt det lar seg gjøre som et familie medlem, men det vil jo være som en jente i slutten av ten årene som ikke nødvendigvis synes det er like hyggelig å tilbringe kveld ut og inn med vertsforeldre, så det er det ikke så mange av, men i begynnelsen en del til de har fått bygd opp sin egen vennekrets. Ellses forsøker vi å ta dem med litt på familie turer og hjelper dem med norskkrustet om det trengst. Et nabopar har vært svært heldige med sin Fillipinske AuPair, men da er det mindre et familie medlem, men det er det ikke familien det står på men AuPairen som trekker seg unna, MEN gjør en fantastisk jobb med unger og i huset. Vi fikk tips fra en som hadde hatt AuPair i svært mange år, og det var å ikke dra det ut dersom det etter 3-4 uker ikke viser seg å være bra kemi mellom Familie og AuPair. Vi var uheldige med en AuPair. vi ble i fred og ro enige om at det for både henne og oss ikke helt fungerte (hun lengtet veldig hjem, og fikk ikke så god kontakt med ungene våre). Vi burde ha avsluttet dette etter 3-4 uker slik rådet vi fikk, men har nå lært at det da faktisk er bedre uten enn med et mennesk i huset som ikke fungere. etterpå tok vi også mot til oss og ansatte en ny, og hun er en av de beste vi har hatt. så det er håp. Tror kanskje dere burde ha en fra europa slik at kultur forskjellen ikke er så stor. være klare på hva dere trenger av hjelp og prøve å hjelpe henne inn i et nettverk og til firtids aktiviteter slik hun trives. Vi har også et rom med PC og TV med Tyske TV kanaler. Tror det hjelper at de har muligheten til å trekke seg tilbake og Chatte med venner hjemme samt slenge seg ned etter og se på TV seriene som de også pleide å se hjemme... Dersom AuPairen trives gjør det også en god jobb. Ikke gi opp, Lykke til!

[AnonymBruker]

Ellses forsøker vi å ta dem med litt på familie turer og hjelper dem med norskkrustet om det trengst.

Kanskje greit å overlate det til læreren hennes.

[Akat]

25 timer for 1000 kr i uka? Det vil si 40 kr timen pluss norskkurs, mat og losji. Det er faktisk helt horribelt.

Som noen andre her over sa, hva med studenter? 6800 kr i måneden, hvor husleie på rundt 3000kr(om man er heldig) skal trekkes, mat på ca 2000 kr i måneden, klær, skolebøker, skotøy, semesteravgift+++ Husker når jeg studerte satt jeg igjen med i underkant av 2000 kr når alt av utgifter var betalt - utgifter au pairene ikke har. Nå, etter endt utdanning, jobber jeg som praktikant gjennom NAV (siden jeg ikke fikk jobb med en gang etter endt utdanning) hvor jeg får 295 kr for en 7,5 t arbeidsdag. Litt mer enn før, men fortsatt de samme utgiftene som da jeg var student+ noe som tilsvarer også 40 kr i timen... og da får jeg IKKE dekt leie+++ Er det også horribelt, eller er det greit?

Vilkårene til Au pairs opplyses om på forhånd, og jentene VET hva de går til...Jeg jobber som dagmamma én dag i uka for ei lita jente på to år, når naboene mine har behov, og får 500 kr dagen... altså ca 70 kr timen, uten å få dekt daglige utgifter, og syns egentlig det er greit.

Au pair behovet ser jeg også. Min svigersøster jobber som leder i et stort firma+ hennes mann jobber også ganske lange dager. De har foreløpig ingen Au Pair, men behovet er der så absolutt. Selvfølgelig vil de være med ungene selv, men enkelte jobber krever mer personressurser enn andre og ikke alltid at det lar seg gjøre. Her vurderes det for BARNAS beste, ikke foreldrenes. Hun er sliten når hun kommer hjem fra jobb, og det å skulle gjøre husarbeid tar enda mer energi sånn at hun ikke klarer å være der slik hun vil for barna. Vet at dette utsagnet vil bli angrepet av flere av dere, men kjenner det bryr meg fint lite...

Skjønner g

[Gjest Gjest]

De filippinske jenter kommer ikke kun til å tjene penge heller, de vil finne seg en gammel mann til å gifte seg og få opphold i Norge. Sa skal de prove å finne en andre mann til andre jenter i sin familie.

Jeg kjenner ei som, etter å ha fått barn med en gammel bonde, skilte seg og henta kusina si, som gifte seg med han. Alle er fornøyd, de jentene fekk å bo i Norge og den gammel man fekk to unge koner i fem år.

[Gjest Gjest]

Det er flust av flinke jenter som er au pair fot kr 4000 + kost og losji som verdsettes til ca kr 105 pr dag dvs ca kr 3000 + skatt som er ca en tusenlapp. Da er vi oppe i ca 8000 og legger til litt for buss og mobil

[Gjest Gjest]

vis au pairen får mer i andre familier og dere kan ikke betale mer i følge reglene??? dei andre som har au pair følger dei andre regler da ??? syns du bør gå i deg selv.har selv en jente som er norsk og jobber for meg en halvtime hver morning betaler ho 1000,- mnd.

[Gjest bjørn]

Alle bør følge loven inkludert au pairer.Hvis tanken er å bryte loven + jobbe svart bør de holde seg i det landet de bor i.