Bo alene vs å bo i kollektiv

[HoppeLotte]

Har kun bodd 1 år av mitt liv i en leilighet for meg selv! Det året var ikke noe særlig. Nå er det 5 år seinere, jeg er mer moden, har litt flere venner osv osv..

Likevel har jeg jo ikke bodd helt alene slik.

Jeg vurderer nå, om jeg skal gå for å bo alene slik, eller fortsette å bo i kollektiv.

Jeg er ganske fleksibel, jeg tror jeg kan takle de fleste, stort sett, i et kollektiv.

Så tenker jeg på om det kan være en nødvendig lærdom å bo alene en periode også...

Da lurer jeg på: Hvor sosial må man være for å "overleve" å bo helt alene?

Må man alltid ha faste treff med folk, eller be venner hjem, .... nærmest kontinuerlig?? Flere ganger i uka? Mange ganger i uka?

Jeg har vel blitt litt lat slik, .... kjekt å bare ha noen på kjøkkenet...

ikke ligger det i min natur å skulle strebe etter noen tjukk masse med venner som jeg kan veksle på heller....

Hvordan kan jeg finne ut om jeg bør gå for et sted alene eller kollektiv???

Jeg er 28 år. Kjæreste har jeg hatt/bodd med osv., og har ikke planer om noen ny kjærestesamboer med det første.....

Endret 7. juni 2009 av HoppeLotte

[Gjest linneawarp]

Har kun bodd 1 år av mitt liv i en leilighet for meg selv! Det året var ikke noe særlig. Nå er det 5 år seinere, jeg er mer moden, har litt flere venner osv osv..

Likevel har jeg jo ikke bodd helt alene slik.

Jeg må velge nå, om jeg skal gå for å bo alene slik, eller å bo i et kollektiv.

Jeg er ganske fleksibel, jeg tror jeg kan takle de fleste, stort sett, i et kollektiv.

Så tenker jeg på om det kan være en nødvendig lærdom å bo alene en periode også...

Da lurer jeg på: Hvor sosial må man være for å "overleve" å bo helt alene?

Må man alltid ha faste treff med folk, eller be venner hjem, .... nærmest kontinuerlig?? Flere ganger i uka? Mange ganger i uka?

Jeg har vel blitt litt lat slik, .... kjekt å bare ha noen på kjøkkenet...

ikke ligger det i min natur å skulle strebe etter noen tjukk masse med venner som jeg kan veksle på heller....

Hvordan kan jeg finne ut om jeg bør gå for et sted alene eller kollektiv???

Jeg er 28 år. Kjæreste har jeg hatt/bodd med osv., og har ikke planer om noen ny kjærestesamboer med det første.....

Du 28? Jeg har bodd over 15 forskjellige steder. Hvorfor ikke lytte til deg selv?

Hva vil du egentlig? TENK først, - alene eller dele med andre? Så tenk resten etterpå.

1. Hvis du er litt lat, - tror du andre blir glad av du ikke gjør no dritt? Du risikerer å bli kastet ut. SAMARBEID i et kollektiv er viktig.

Hvis du bor i et kollektiv, - så burde du nok samarbeide, - sikkert en større leilighet enn du bor alene.

2. Hvorfor sier du det om venner og sosialt, hvorfor planlegger du livet ditt? Er jo helt teit, man kan ikke lese fremtiden. Ta hver dag som sparket, - noen liker å være alene i flere dager, - noen liker å treffe venner 2-5 ganger i uken, - noen liker å treffe venner hver dag. Det er bare å avtale med vennene dine, - det avhenger om du skal jobbe? studere? Hvis du studerer så er det kanskje mindre tid med venner. Det avhenger hva du gjør også avhenger hva du liker å gjøre om dagene, - om du er selvstendig eller ikke. Bla bla bla, - du er 28 år, du burde ha visst bedre.... TENK TENK TENK sjøl gjennom, vær SELVSTENDIG!!

[MissStiles]

Helt enig! Tenk over hva DU vil og trives best med. Bare du som vet svaret!

[Gjest Kråkaa]

Så tenker jeg på om det kan være en nødvendig lærdom å bo alene en periode også...

Da lurer jeg på: Hvor sosial må man være for å "overleve" å bo helt alene?

Må man alltid ha faste treff med folk, eller be venner hjem, .... nærmest kontinuerlig?? Flere ganger i uka? Mange ganger i uka?

Jeg har vel blitt litt lat slik, .... kjekt å bare ha noen på kjøkkenet...

ikke ligger det i min natur å skulle strebe etter noen tjukk masse med venner som jeg kan veksle på heller....

Hvordan kan jeg finne ut om jeg bør gå for et sted alene eller kollektiv???

Jeg er 28 år. Kjæreste har jeg hatt/bodd med osv., og har ikke planer om noen ny kjærestesamboer med det første.....

Nødvendig lærdom å bo alene? Skjønte ikke den helt jeg.. det er jo ikke sånn at det går opp ett lys for dem som bor alene første eller andre gang? Eller,ikke for meg iallefall.

Klarer man å ta vare på seg selv så klarer man det. Det er ikke noe man finner ut av av å bo alene i en alder av 28. Mener nå jeg da

Er man 16 år og skal flytte hjemme ifra så kan man kanskje snakke om lærdom. Men i en alder av over 25?...

Hvor sosial man må være er jo opp til hver og en. Jeg synes det er deilig å ha stue,kjøkken og bad for meg selv. Slik at jeg kan invitere folk når jeg selv vil det. Jeg ber nesten aldri folk hjem. Liker bedre å dra på besøk eller dra ut å møte dem. Har ikke plenty venner men nok til at jeg ikke føler meg ensom og innestengt i en leilighet for meg selv.

Jeg kommer aldri til å bo i kollektiv igjen. ikke etter at jeg har bodd for meg selv. Synes det er altfor mye å irritere seg over i kollektiv.

Hvordan finne ut om du skal bo i kollektiv eller for deg selv er ganske vanskelig for alle oss andre å svare på. Jeg kjenner jo deg ikke. men trives du i kollektiv så kan du vel fortsette å bo kollektivt?

Endret 5. juni 2009 av Kråkaa

[Gjest trinni]

Jeg har vel prøvd omtrent alle boformer i verden nå, og ser pluss og minus med alle.

Når det gjelder kollektiv så kommer jo omtrent ALT an på hvem du havner sammen med. Om de er renslige f eks.. dette er noe jeg har irritert meg mye over. Og om de er hyggelige mennesker, såklart! Noen folk er man sjeleglad for å flytte fra, andre jeg har bodd med er blitt nære og gode venner av meg.

Har bodd alene lenge og, og liker egentlig det best. For jeg trives i mitt eget selskap, og liker å bare ha ansvar for meg selv og styre med hva jeg selv vil. Men det er litt fare for å bli en eremitt og, er man litt lat eller har mye å gjøre en periode så går man plutselig lenge uten å være med venner eller i det hele tatt se et annet menneske.

Bor man i kollektiv så er det i det minste alltid noen i stua og kjøkkenet å snakke med.. så om man knapt har kommet seg ut en dag pga sykdom, bakrus, eksamen osv så får man iallefall litt sårt trengt sosial kontakt likevel.

Man kan bli ensom av å bo alene, men det kommer jo an på hvordan du er. For meg går det litt i perioder, i fjor høst satt jeg inne og så på TV dag ut og dag inn og begynte nesten å bli litt deprimert. Det kan ta veldig på psyken å være asosial. Tok meg bevisst sammen og begynte å farte rundt ute mer. Jeg har sjelden folk hjemme hos meg, går mest i kafé her. Kaffe, øl og mat ute er en enorm utgift når jeg er på mitt mest aktive og sosiale.

Som andre sier så må du tenke mest på hvordan DU er. Selv så liker jeg jo å være sosial, men har også stort behov for å være mye alene. Jeg trenger å kunne krype inn i min hule og se en film alene etter en lang dag rundt mennesker.

Andre igjen "må" ha selskap når de skal slappe av med en film, og blir regelrett triste av å spise frokost alene.

[Gjest brutal_mann]

ÅtteOgTyveOgHarBareBoddAleneEttÅr?!? Flytt for deg selv og stå på egne ben!

[Colargol]

Jeg har også kun bodd ett år alene og er ikke mange årene unna tredve nå!

De siste 9 årene har jeg bodd i kollektiv (pluss litt med kjæreste), med unntak av ett år -og jeg har funnet ut at jeg ikke trives med å bo helt alene.

Men jeg angrer ikke på at jeg har prøvd -det var jo noe deilig ved det å ha leiligheten helt for seg selv, men som andre sier her så er det lett å bli en ensom eremitt i travle perioder når man ikke har tid og ork til å gå ut å treffe venner.

Om du vil flytte i bofelleskap nå, så kan du jo finne deg hybridmetoden da om du er heldig -det gjorde jeg en gang, og det var herlig!

Jeg hadde en egen leilighet med stue, kjøkken og soverom -men delte inngang, bad, vaskemaskin osv. med 6 andre som bodde på enkle rom og delte alt.

Da kunne jeg helt selv velge om jeg ville være sosial eller kose meg alene.

Nå bor jeg med to venner, og vi studerer det samme -men siden de to jobber og vi har ikke nøyaktig samme vennekrets så fungerer det helt fint.

Vasking og regler om ting må man jo ha som samboer også -her fungerer det slik at vi vasker når det trengs, rydder etter oss selv og tar ofte i et tak sammen.

Er enig med de andre om at du må finne ut hva du vil, men å bo sammen med andre er da jammen meg ikke mindre selvstendig!?? Ingen her i huset som betaler mine regninger, vasker klærne mine, rydder soverommet mitt eller handler for meg -og jeg kunne ikke tenke meg en gang å ta deres om det ikke var en sjelden vennetjeneste!

[HoppeLotte]

Takk for mange interessante, (og noen til dels patetiske) svar.

linneawarp

Du 28? Jeg har bodd over 15 forskjellige steder. Hvorfor ikke lytte til deg selv?

Hva vil du egentlig? TENK først, - alene eller dele med andre? Så tenk resten etterpå.

1. Hvis du er litt lat, - tror du andre blir glad av du ikke gjør no dritt? Du risikerer å bli kastet ut. SAMARBEID i et kollektiv er viktig.

Hvis du bor i et kollektiv, - så burde du nok samarbeide, - sikkert en større leilighet enn du bor alene.

2. Hvorfor sier du det om venner og sosialt, hvorfor planlegger du livet ditt? Er jo helt teit, man kan ikke lese fremtiden. Ta hver dag som sparket, - noen liker å være alene i flere dager, - noen liker å treffe venner 2-5 ganger i uken, - noen liker å treffe venner hver dag. Det er bare å avtale med vennene dine, - det avhenger om du skal jobbe? studere? Hvis du studerer så er det kanskje mindre tid med venner. Det avhenger hva du gjør også avhenger hva du liker å gjøre om dagene, - om du er selvstendig eller ikke. Bla bla bla, - du er 28 år, du burde ha visst bedre.... TENK TENK TENK sjøl gjennom, vær SELVSTENDIG!!

1. I mitt innlegg: Da lurer jeg på: Hvor sosial må man være for å "overleve" å bo helt alene?

Må man alltid ha faste treff med folk, eller be venner hjem, .... nærmest kontinuerlig?? Flere ganger i uka? Mange ganger i uka?

Jeg har vel blitt litt lat slik, .... kjekt å bare ha noen på kjøkkenet...

Vel,

..å være lat slik betyr her at jeg ikke behøver å gå ut for å omgås venner/folk, jeg trenger bare å gå ut på kjøkkenet! Så dette har ingenting med samarbeid å gjøre, din skrulle.

2. eh, ... får vel si, bla bla... jeg også. Ikke mye å bli klok på i det punktet ditt.

Det virker som at du har en svært interessant tankegang, og du er nok en svært interessant og selvstendig person. Lykke til videre!

Kråkaa.

Nødvendig lærdom å bo alene? Skjønte ikke den helt jeg.. det er jo ikke sånn at det går opp ett lys for dem som bor alene første eller andre gang? Eller,ikke for meg iallefall.

Klarer man å ta vare på seg selv så klarer man det. Det er ikke noe man finner ut av av å bo alene i en alder av 28. Mener nå jeg da

Er man 16 år og skal flytte hjemme ifra så kan man kanskje snakke om lærdom. Men i en alder av over 25?...

Hvor sosial man må være er jo opp til hver og en. Jeg synes det er deilig å ha stue,kjøkken og bad for meg selv. Slik at jeg kan invitere folk når jeg selv vil det. Jeg ber nesten aldri folk hjem. Liker bedre å dra på besøk eller dra ut å møte dem. Har ikke plenty venner men nok til at jeg ikke føler meg ensom og innestengt i en leilighet for meg selv.

Jeg kommer aldri til å bo i kollektiv igjen. ikke etter at jeg har bodd for meg selv. Synes det er altfor mye å irritere seg over i kollektiv.

Hvordan finne ut om du skal bo i kollektiv eller for deg selv er ganske vanskelig for alle oss andre å svare på. Jeg kjenner jo deg ikke. men trives du i kollektiv så kan du vel fortsette å bo kollektivt?

Nødvendig lærdom, nei, jeg vet ikke helt. Det ene året tidligere var en vond erfaring, hvor jeg var ensom og ikke hadde det godt. Så det er nok derfor jeg vegrer meg litt. Jeg tror faktisk faren for å bli boende med noen jeg ikke vil trives med nå er stor, fordi min livsstil er veldig rolig.

Ser jo hvor koselig min venninne har det, som bor i egen leilighet, og hun sender jo søte godnatt sms til meg, .. så er jo sikkert sånne små ting man kan gjøre, hvis man skulle synes at det er litt stille rundt seg.

Jeg både trives og ikke trives i kollektiv, .... ... og de jeg har trivdes mer eller mindre med i 1 år nå, skal alle flytte osv. ..

Jeg har vel prøvd omtrent alle boformer i verden nå, og ser pluss og minus med alle.

Når det gjelder kollektiv så kommer jo omtrent ALT an på hvem du havner sammen med. Om de er renslige f eks.. dette er noe jeg har irritert meg mye over. Og om de er hyggelige mennesker, såklart! Noen folk er man sjeleglad for å flytte fra, andre jeg har bodd med er blitt nære og gode venner av meg.

Har bodd alene lenge og, og liker egentlig det best. For jeg trives i mitt eget selskap, og liker å bare ha ansvar for meg selv og styre med hva jeg selv vil. Men det er litt fare for å bli en eremitt og, er man litt lat eller har mye å gjøre en periode så går man plutselig lenge uten å være med venner eller i det hele tatt se et annet menneske.

Bor man i kollektiv så er det i det minste alltid noen i stua og kjøkkenet å snakke med.. så om man knapt har kommet seg ut en dag pga sykdom, bakrus, eksamen osv så får man iallefall litt sårt trengt sosial kontakt likevel.

Man kan bli ensom av å bo alene, men det kommer jo an på hvordan du er. For meg går det litt i perioder, i fjor høst satt jeg inne og så på TV dag ut og dag inn og begynte nesten å bli litt deprimert. Det kan ta veldig på psyken å være asosial. Tok meg bevisst sammen og begynte å farte rundt ute mer. Jeg har sjelden folk hjemme hos meg, går mest i kafé her. Kaffe, øl og mat ute er en enorm utgift når jeg er på mitt mest aktive og sosiale.

Som andre sier så må du tenke mest på hvordan DU er. Selv så liker jeg jo å være sosial, men har også stort behov for å være mye alene. Jeg trenger å kunne krype inn i min hule og se en film alene etter en lang dag rundt mennesker.

Andre igjen "må" ha selskap når de skal slappe av med en film, og blir regelrett triste av å spise frokost alene.

Takk for supert svar.

Det er på en måte akkurat de tingene du sier som er hvordan/hvorfor jeg vurderer litt frem og tilbake. Jeg er nemlig litt FOR glad i mitt eget selskap. Og i tillegg dette med å bruke en formue på kafè og middager osv., ja, også å be folk hjem på dvd/middag/vin... koster jo fort litt det også.

brutal_mann

ÅtteOgTyveOgHarBareBoddAleneEttÅr?!? Flytt for deg selv og stå på egne ben!

Ooijj, så brutal og sinjjja, vi er i dag, da..... Sinnnaaa Majjjnn...

Det aller fleste kjempehyggelige mennesker jeg kjenner har bodd i studentkollektiv, og som oftest fått seg kjæreste som de har flyttet sammen med. Om din erfaring er å ha bodd 20 år alene for deg selv, så har det kanskje sin egen lille årsak. Flott at du er selvstendig og har bodd masse, masse for deg selv.

Colargol

Jeg har også kun bodd ett år alene og er ikke mange årene unna tredve nå!

De siste 9 årene har jeg bodd i kollektiv (pluss litt med kjæreste), med unntak av ett år -og jeg har funnet ut at jeg ikke trives med å bo helt alene.

Men jeg angrer ikke på at jeg har prøvd -det var jo noe deilig ved det å ha leiligheten helt for seg selv, men som andre sier her så er det lett å bli en ensom eremitt i travle perioder når man ikke har tid og ork til å gå ut å treffe venner.

Om du vil flytte i bofelleskap nå, så kan du jo finne deg hybridmetoden da om du er heldig -det gjorde jeg en gang, og det var herlig!

Jeg hadde en egen leilighet med stue, kjøkken og soverom -men delte inngang, bad, vaskemaskin osv. med 6 andre som bodde på enkle rom og delte alt.

Da kunne jeg helt selv velge om jeg ville være sosial eller kose meg alene.

Nå bor jeg med to venner, og vi studerer det samme -men siden de to jobber og vi har ikke nøyaktig samme vennekrets så fungerer det helt fint.

Vasking og regler om ting må man jo ha som samboer også -her fungerer det slik at vi vasker når det trengs, rydder etter oss selv og tar ofte i et tak sammen.

Er enig med de andre om at du må finne ut hva du vil, men å bo sammen med andre er da jammen meg ikke mindre selvstendig!?? Ingen her i huset som betaler mine regninger, vasker klærne mine, rydder soverommet mitt eller handler for meg -og jeg kunne ikke tenke meg en gang å ta deres om det ikke var en sjelden vennetjeneste!

Ja, det er noe slik som hadde vært kanon å få til.

Å få i både pose og sekk.

For jeg ønsker heller ikke noe nære venninner å bo med, det blir for tett!

Må kunne trekke meg tilbake når jeg vil og hvor lenge jeg vil.

Da tror jeg at jeg har funnet ut hva jeg vil. Tusen takk for alle svar!

Om det å søke råd her, gjør meg mindre selvstendig, .... ... ... tror jeg ikke. Går an å tenke sjæl og samtidig høre andres mening.

Innlegget er endret iht KGs regler.

mrs_bond, mod

Endret 7. juni 2009 av mrs_bond

[HoppeLotte]

...men, god musikksmak har du da, sin...eh..brutal mann.

fikk meg til å tenke på Dead Can Dance, og søke opp denne:

[Gjest Gjest]

ÅtteOgTyveOgHarBareBoddAleneEttÅr?!? Flytt for deg selv og stå på egne ben!

Brutal måte å si det på, ikke helt enig i ordlyden, men litt enig i budskapet. De fleste vil jo ønske å ha et hjem som bare er sitt eget etter hvert og da er det fint å vite at man kan bo alene og trives i sitt eget selskap. Det er en helt egen frihet å bo alene. Og venner møter man jo uansett, mange blir flinkere å finne på ting nettopp fordi man må gjøre en ekstra innsats.

[Colargol]

Brutal måte å si det på, ikke helt enig i ordlyden, men litt enig i budskapet. De fleste vil jo ønske å ha et hjem som bare er sitt eget etter hvert og da er det fint å vite at man kan bo alene og trives i sitt eget selskap. Det er en helt egen frihet å bo alene.

I mitt tilfelle så vil jeg være uenig med deg der. Jeg har ingen planer om å kjøpe meg noe så lenge jeg ikke skal slå meg til ro med en mann -derav så trenger jeg ikke å øve meg på å "bo alene".

I tillegg så mener jeg at man bor alene selv om man bor i kollektiv/bofelleskap i den forstand at jeg er hverken mer eller mindre selvstendig nå enn da jeg bodde alene. Å bo med venner er ikke akkurat som å være fjorten og bo med mamma og pappa!

Og venner møter man jo uansett, mange blir flinkere å finne på ting nettopp fordi man må gjøre en ekstra innsats.

Det var akkurat det da, det er ikke alltid så enkelt. For å ta utgangspunkt i meg selv så kan jeg med sikkerhet si at de siste tre månedene med eksamenslesing hadde vært rimelig ensomme om jeg ikke hadde bodd sammen med noen.

Når man har fulle dager og kommer hjem langt på kveld så er man ikke alltid klar til å stå på farten igjen for å få en sosial dose med venner, -da er det rimelig godt å kunne slenge seg litt på sofaen hjemme og ha folk rundt deg uten at det kreves så mye både fysisk og psykisk.

[Gjest Kollektivbeboer]

I mitt tilfelle så vil jeg være uenig med deg der. Jeg har ingen planer om å kjøpe meg noe så lenge jeg ikke skal slå meg til ro med en mann -derav så trenger jeg ikke å øve meg på å "bo alene".

I tillegg så mener jeg at man bor alene selv om man bor i kollektiv/bofelleskap i den forstand at jeg er hverken mer eller mindre selvstendig nå enn da jeg bodde alene. Å bo med venner er ikke akkurat som å være fjorten og bo med mamma og pappa!

Det var akkurat det da, det er ikke alltid så enkelt. For å ta utgangspunkt i meg selv så kan jeg med sikkerhet si at de siste tre månedene med eksamenslesing hadde vært rimelig ensomme om jeg ikke hadde bodd sammen med noen.

Når man har fulle dager og kommer hjem langt på kveld så er man ikke alltid klar til å stå på farten igjen for å få en sosial dose med venner, -da er det rimelig godt å kunne slenge seg litt på sofaen hjemme og ha folk rundt deg uten at det kreves så mye både fysisk og psykisk.

Ganske enig med deg. Jeg er 27 nå og bor fremdeles i kollektiv, men tror nok ikke det kommer til å vare så mye lenger. Jeg stiller litt høyere krev til de jeg bor sammen med nå, vi bør jo gå overens. derfor vil jeg gjerne bo med folk på min egen alder. Dette blir nok vanskelig etter hvert. De aller fleste etablerer seg jo etter hvert enten med kjæreste eller alene. Så må nok gi opp kollektivlivet til slutt uansett.

[Gjest Gjest]

Brutal måte å si det på, ikke helt enig i ordlyden, men litt enig i budskapet. De fleste vil jo ønske å ha et hjem som bare er sitt eget etter hvert og da er det fint å vite at man kan bo alene og trives i sitt eget selskap. Det er en helt egen frihet å bo alene. Og venner møter man jo uansett, mange blir flinkere å finne på ting nettopp fordi man må gjøre en ekstra innsats.

Hvorfor skal man finne ut om man kan bo alene og trives i eget selskap før man må? :klø: Noen bor faktisk hele livet sammen med andre. Flytter rett fra foreldrene inn til kjæresten, eller sammen med venner, og bor sammen med andre til de dør. Fordi de trives slik. Hvorfor skal man på død og liv bo helt alene, når man trives best med å bo med andre? Om man ikke ønsker et hjem som er bare sitt, men ønsker å bo i felleskap med andre, hvorfor skal man da gå mot egne ønsker?

Hvor sosial man MÅ være? Det er det ikke noe som heter. Man har forskjellige behov. Noen liker veldig godt å være sammen med andre, og vil ha folk rundt seg mest mulig av tiden. Andre, som meg, foretrekker å være alene.

Jeg bor helt alene, og jeg har besøk kanskje 4-5 ganger i året Jeg trener kampsport et par ganger i uken, og treffer venner kanskje en gang i uken. Resten av fritiden er jeg alene - av eget valg. Jeg kunne aldri bodd i kollektiv - jeg får helt makk av tanken på å ikke ha kjøkkenet og badet for meg selv.

[Amused]

Hvordan kan jeg finne ut om jeg bør gå for et sted alene eller kollektiv???

Jeg er 28 år. Kjæreste har jeg hatt/bodd med osv., og har ikke planer om noen ny kjærestesamboer med det første.....

Jeg bodde i forskjellige kollektiv (vi var minst tre) fram til jeg var 27, da møtte jeg drømmemannen og vi ble samboere Jeg har aldri bodd helt alene, og har ikke savnet det i det hele tatt! Jeg er utpreget sosial, og hadde sikkert rent ned dørene til vennene mine hvis jeg hadde bodd alene

Folk er forskjellige, men man kan være like selvstendig i kollektiv som å bo alene Hva har du mest lyst til selv?

[Afaia]

Jeg bor alene og kunne aldri tenkt meg å bo i kollektiv. Jeg har riktignok ikke prøvd, men det er utrolig godt å kunne være for seg selv om jeg vil det en kveld. Legger ikke mye energi i å være sammen med venner, men er stort sett sammen med noen, enten vennegjengen, venninne eller bare en nabo på kveldstid.

[Gjest trinni]

Det var akkurat det da, det er ikke alltid så enkelt. For å ta utgangspunkt i meg selv så kan jeg med sikkerhet si at de siste tre månedene med eksamenslesing hadde vært rimelig ensomme om jeg ikke hadde bodd sammen med noen.

Når man har fulle dager og kommer hjem langt på kveld så er man ikke alltid klar til å stå på farten igjen for å få en sosial dose med venner, -da er det rimelig godt å kunne slenge seg litt på sofaen hjemme og ha folk rundt deg uten at det kreves så mye både fysisk og psykisk.

Enig.

Det kan gå begge veier det der med å bo alene, enten så blir man mer aktiv og sosial fordi man må komme seg ut for å møte folk, eller så ender man opp som eremitt fordi man ikke har energi, tid eller penger.

Om man har det bra i sitt eget selskap så kan man fort komme inn i en ond sirkel hvor det blir "stress" å gå ut for å møte folk. Og selv om man trives alene, så begynner man fort å mistrives om man er for mye alene.

Personlig synes jeg som sagt det er best å bo alene da, og egentlig ser jeg på det som en grei livserfaring og. Det at man kan være "ensom" uten å gå på veggene har en verdi i seg selv. F eks skal jeg nå flytte til et sted hvor jeg knapt kjenner en sjel, om jeg hadde vært totalavhengig av å ha mennesker rundt meg 24/7 så kunne det blitt en veldig stor overgang. Noen folk greier jo ikke å dra til IKEA og kjøpe en lampe uten selskap engang, jeg kan dra på backpacking jorda rundt alene.