Arva babyklær og utstyr for 3 år siden

[Lillemams]

Min søster fikk barn 1 år før oss.

Vi arva alt av klær, babydyne, sengtøy, osv fordi hun ikke skulle ha flere barn - fikk klærne med klar beskjed om at det vi ikke skulle ha kunne vi bare kaste eller gi til fretex.

(Dette sa hun opptil flere ganger, med både familie og venner tilstede)

Nå har hun fått ny samboer og venter igjen barn, termin 3 uker før oss - og begge venter samme kjønn.

Hun krever nå alle klærne tilbake

Så vi må gå til storinnkjøp av klær, noe vi ikke hadde beregnet siden vi har spart på alt fra sist gang.

Og noe av klærne det var gulpeflekker på kasta vi etter førstemann, og de mener hun nå at vi skal kjøpe nytt...

Hun har fått mesteparten tilbake, men jeg kjenner at jeg er mektig irritert...

Hvis du gir bort noe, kan en virkelig forvente å få det tilbake 3 år etterpå??

[Gjest Gjest]

Tror jeg ville sagt at hun ga klar beskjed om at dette skulle hun ikke ha igjen, men for å vise "storsinn" kunne hun fått tilbake halvparten. Og jeg hadde aldri kjøpt nytt for det som hadde blitt kastet.

[Gjest Gjest]

Jeg ville gitt det tilbake. Men jeg ville nektet plett å kjøpe noe som helst nytt! Dere FIKK det. Det skal du gjøre henne veldig klar over. Å gi tilbake tingene er ren godvilje fra deres side, for dere er ikke så smålige som henne. Hun har ikke krav på å få igjen noe hun har gitt vekk.

[Gjest Gjest]

Det var ganske urimelig. Kan ikke familie venner som var tilstede si dette til henne da? Jeg mener, hvis hun ikke vil la deg være i fred.

Ellers er det jo merkelig å gi bort noe og så ta det tilbake. Høres ikke helt bra ut. Jeg ville nok bare sagt at sorry, vi kan dele det som er igjen - hvis jeg hadde giddi.

Her er problemet at vi "lånte bort"/ga bort og så får igjen i sekker og lass. Vi har sagt det kan avhendes, men får det tilbake like forbanna. Nå når nummer tre kommer hos min søster, så skal de "låne" det igjen". Jaha, vi har liten lagringsplass og de har svært villa med masse rom de ikke bruker en gang - og så har de nerver til å forvente at vi skal ha lagret og tatt vare på dette?

Så deres nummer en og to gikk i arvetøy og så må de kjøpe nytt til nummer tre... haha... og ikke bare klær men utstysr som stellebord, vippestol, lekematter, leker etc.

[Gjest skoeska]

Jeg synes du burde gi tilbake det du har. Det er jo i bunn og grunn hennes ting, og hun som har betalt for det. Hvis du ikke gir det tilbake, er det jo HUN som må kjøpe alt nytt. Det vil jo si at hun vil måtte kjøpe alt to ganger mens du har fått det gratis til begge dine..

Forstår jo det er kjipt, men jeg synes ikke det er mer riktig at du beholder det enn at hun gjør.

[Tabris]

Hvis du har gitt en gave, så er det ikke lenger ditt. Jeg mener det er helt urimelig å kreve noe som helst tilbake - men hun kan gjerne spørre, det blir noe annet. Og å erstatte det dere har kastet? Høres jo helt vilt ut.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du burde gi tilbake det du har. Det er jo i bunn og grunn hennes ting, og hun som har betalt for det. Hvis du ikke gir det tilbake, er det jo HUN som må kjøpe alt nytt. Det vil jo si at hun vil måtte kjøpe alt to ganger mens du har fått det gratis til begge dine..

Forstår jo det er kjipt, men jeg synes ikke det er mer riktig at du beholder det enn at hun gjør.

Det er ikke hennes ting når hun har GITT det vekk. Hadde hun LÅNT det vekk, så greit nok. Men her hadde hun presisert at de til og med kunne kaste det om de ville. Om du får en julegave av noen, hva hadde du da sagt om de kom tre år senere og forlangte å få gaven i retur? Fordi de fant ut at de hadde lyst på den selv?

[Myrthel]

Jeg synes du burde gi tilbake det du har. Det er jo i bunn og grunn hennes ting, og hun som har betalt for det. Hvis du ikke gir det tilbake, er det jo HUN som må kjøpe alt nytt. Det vil jo si at hun vil måtte kjøpe alt to ganger mens du har fått det gratis til begge dine..

Forstår jo det er kjipt, men jeg synes ikke det er mer riktig at du beholder det enn at hun gjør.

Det der er jeg absolutt ikke enig i. Når man gir bort noe - er det ikke lenger dine ting... Hadde derimot søsteren sagt at det var klær hun kunne låne, hadde saken vært en helt annen...

Men når det er sagt, hadde jeg nok gitt tilbake tingene til søsteren - men med en syrlig kommentar... Jeg hadde ikke erstattet noe med nytt tøy.

[ringblomst]

Jeg ville gitt det tilbake, men synes helt ærlig at det er latterlig å gi bort noe og kreve det tilbake med "renter". Men en del av det dere fikk er vel ting dere ikke bruker lenger, så det er jo en liten trøst?

[Phaedra]

Jeg ville gitt det tilbake, men synes helt ærlig at det er latterlig å gi bort noe og kreve det tilbake med "renter". Men en del av det dere fikk er vel ting dere ikke bruker lenger, så det er jo en liten trøst?

Forsto det slik at TS også venter barn, nesten samtidig med søsteren.

Jeg ville gitt tilbake "gaven" og sagt at jeg syntes det var urimelig å gjøre det hun gjorde og at jeg i framtiden ikke trengte flere gaver, og jeg ville NEKTET å kjøpe inn nytt det som ble kastet fordi det var gulpeflekker osv på det.

[ViljaH]

Jeg synes TS er veldig urimelig her. Hun fikk riktignok klærne av sin søster, men det var jo fordi søsteren ville være snill og spare dere for utgifter siden hun selv ikke trengte det lenger.

Og nå trenger hun det likevel - og du blir sur for at hun ønsker seg det tilbake, slik at du må kjøpe eget tøy? Jeg synes du er utakknemlig, du slapp tross alt å kjøpe masse forrige barn.

Det riktige her ville faktisk vært at DU tilbød din søster å få klærne og utstyret tilbake, nå når hun trenger det likevel. Du skal ikke måtte kjøpe noe nytt som erstatning for det som er ødelagt/kastet, fordi du dengang overtok klærne helt, ikke lånte de.

Jeg synes ikke det er urimelig at det er du som denne gangen må bruke mer penger på innkjøp enn din søster. Det er ikke riktig at hun skal måtte kjøpe fullt sett 2 ganger, bare fordi hun prøvde å hjelpe deg da du fikk barn.

[mimifin72]

jeg ville gitt alt tilbake uten å lage noe stort nummer ut av det.

Det er jo søsteren din, det er ikke noe vits å krangle over TING..

Jeg har fått låne masse tøy og klær i de siste ukene, og har sagt til alle at de får tingene sine tilbake etterhvert.

Man vet jo aldri om man får flere barn eller ikke.

[Gjest Miley]

Jeg ville gitt tilbake det jeg hadde beholdt, men ikke kjøpt inn noe nytt til henne. Har hun først gitt det bort med beskjed om å kaste det etter bruk skal hun bare være glad det er noe å hente i det hele tatt. Og det hadde jeg fortalt henne.

[Gjest Miley]

Jeg synes TS er veldig urimelig her. Hun fikk riktignok klærne av sin søster, men det var jo fordi søsteren ville være snill og spare dere for utgifter siden hun selv ikke trengte det lenger.

Og nå trenger hun det likevel - og du blir sur for at hun ønsker seg det tilbake, slik at du må kjøpe eget tøy? Jeg synes du er utakknemlig, du slapp tross alt å kjøpe masse forrige barn.

Det riktige her ville faktisk vært at DU tilbød din søster å få klærne og utstyret tilbake, nå når hun trenger det likevel. Du skal ikke måtte kjøpe noe nytt som erstatning for det som er ødelagt/kastet, fordi du dengang overtok klærne helt, ikke lånte de.

Jeg synes ikke det er urimelig at det er du som denne gangen må bruke mer penger på innkjøp enn din søster. Det er ikke riktig at hun skal måtte kjøpe fullt sett 2 ganger, bare fordi hun prøvde å hjelpe deg da du fikk barn.

Så du har til vane å hente tilbake ting du har gitt bort bare fordi du trenger det igjen? Da hadde jeg takket nei om jeg hadde fått noe av deg.

[Gjest skoeska]

Det er ikke hennes ting når hun har GITT det vekk. Hadde hun LÅNT det vekk, så greit nok. Men her hadde hun presisert at de til og med kunne kaste det om de ville. Om du får en julegave av noen, hva hadde du da sagt om de kom tre år senere og forlangte å få gaven i retur? Fordi de fant ut at de hadde lyst på den selv?

Synes ikke det blir det samme. Men hvis søstra mi hadde gitt meg babyklær, seng osv da jeg fikk baby, ville jeg nok ha gitt det tilbake når hun fikk baby igjen, selv om jeg fikk min andre på samme tid. Dette pga at jeg ville syntes det var urettferdig at hun skulle måtte kjøpe alt nytt igjen, når hun faktisk var så grei at hun ga meg alt sist gang. Jeg ville nok ikke kjøpt nye ting til henne, men hvertfall gitt henne tilbake det hun ga meg.

[Gjest nobilian]

Er søstra di tett i huet?

[Gjest Gjest]

Gi tilbake noe av det du har fått for å være det bedre mennesket her, men IKKE KJØP NYTT for å erstatte ting hun eksplisitt sa dere kunne kaste.

Å gi etter for sånne mennesker er å ødelegge for andre. Selv om det er din søster så er hun antakeligvis urimelig i andre situasjoner også. Når urimelige mennesker får det som de vil på tross av at det er 'feil' i andres øyne så fortsetter de bare å kreve. Dette kan gå utover vennene hennes, mannen hennes, barna hennes, den lokale butikkdamen eller folk hun jobber med.

[Lillemams]

Tusen takk for mange svar, godt å se at det ikke bare er jeg som reagerer.

For meg er det mest en prinsippsak, ikke det at vi må handle selv - SÅ dyrt trenger det ikke bli, men i mitt syn så krever du ikke tilbake noe du har GITT bort.

Da vi fikk de sa jeg flere ganger at vi bare låner de, men nei, hun skulle absolutt ikke ha de tilbake - hun hadde ingen interesse av å oppbevare de for senere bruk i.o.m hun ikke skulle ha flere barn.

Og da vi overtok babyklærne kjøpte jeg MYE klær til nevøen min som "takk", så jeg fikk ikke klærne uten å gi noe tilbake.

En ting jeg også reagerer på er at hun ikke ga beskjed før nå for noen dager siden at hun skulle ha det tilbake, hadde jeg visst det hadde jeg jo begynt med småinnkjøp for lenge siden.

Fikk også melding på telefonen at hun skulle ha en vognpose også, en som faktisk ble kjøpt til meg da jeg ble født, men som hun fikk overta først siden hun fikk barn før meg.

Blir mer og mer oppgitt over henne jeg (det er MYE mer i forholdet mellom oss søstre enn dette problemet....)

Endret 6. juni 2009 av Lillemams

[Gjest Glør]

Jeg ville tilbudt meg å dele det mellom oss, og hvis hun spurte etter det som var kastet hadde jeg vel bare begynt å le.

[Gjest Gjest]

Høres nesten ut som noen i min familie... he, he.

Jeg hadde gitt tilbake det jeg hadde, men ville klart sagt fra (og helst med noen venner/familie til stedet som kjenner bakgrunnshistorien - dvs at hun ikke vil ha tilbake noe) at da hun ved flere anledninger klart ga uttrykk for at hun ikke ønsket tingene tilbake, har dere tatt dere friheten å kaste de tingene som var veldig slitte og/eller flekkete, og at det ikke på noen måte kunne forutsees at situasjonen skulle forandre seg så til de grader flere år senere, og at dere derfor ikke ser det som deres oppgave å erstatte det dere har fått til disposisjon etter eget forgodtbefinnende.