gi bort eller selge barneutstyr?

[pippen]

Har fått et lite dilemma nå som mitt eldre søsken venter sitt første barn. Vi har to barn og masse potensielt arvegods liggende. Bilstoler, vogner, lekegrind osv... Hadde tenkt å selge på finn.no, kan jo få litt penger for det, men føler kanskje at det er forventet at mitt nye tantebarn skal arve dette. Har selvsagt tenkt å gi bort klær og sånn altså, men hadde tenkt å selge vogner og bilstoler og sånt.

Hva ville dere gjort? Selger dere eller gir bort?

[Gjest Marlo]

Hadde kommet ann på relasjonen mellom deg og ditt sösken, samt tatt i betraktning sin egen ökonomi.

[Noli]

Jeg hadde aldri solgt noe til søsteren min, med mindre det var av en viss verdi. De store tingene, som jeg kunne fått litt for, ville jeg tilbydt å kjøpe for litt mindre enn jeg ville solgt det for på finn.

[pippen]

Jeg hadde aldri solgt noe til søsteren min, med mindre det var av en viss verdi. De store tingene, som jeg kunne fått litt for, ville jeg tilbydt å kjøpe for litt mindre enn jeg ville solgt det for på finn.

Har ikke tenkt å tilby søsken å kjøpe altså, nei det virker for teit! Vil isåfall sette inn ei annonse på finn og selge til fremmede.

[Gjest Gjest]

Jeg ville tilbudt alt gratis til søsken. Vi har også lånt og gitt bort til venner. Vi fikk også endel, så det er like mye ting vi gir videre - ja, noe av det er kostbart, men vi har nå bidratt med det vi kan da.

Men hvis du vil selge det, så gjør du det. Du kan jo si at "jeg har tenkt å selge dette, er det noe for dere?" så kan jo hun få sjansen til å tilby seg å betale også.

[Gjest Gjest]

Kommer an på om det virkelig er ønsket eller forventet !

Vi fikk barn først av søskenflokken på begge sider.

Enklete ting fikk vi penger til å kjøpe inn utstyr eller utstyr av vær familie.

Dette har vi gitt videre til den "siden" det gjelder.

Som for eksempel fikk vi vogn av svigers, denne gikk videre til mannen min sin bror da de fikk smått.

Mens et stellebord vi fikk penger av til å kjøpe av min familie gikk til min bror da han fikk smått.

Det som var igjen av alt annet utstyr har vi gitt litt bort av til begge sider.

Den ene broren ble kjempeglad for alt de fikk av oss.

Mens den andre broren tok sån aller nødigst imot,, gjerne med litt klage over at ikke alt var like skinnenne nytt og like pent.

Endte med at den broren som viste så stor glede over det de fikk, fikk mest.

Mens den andre fikk veeelig lite. (ikke særlig gøy når det en gir bort blir kritisert og klaget på)

En del solgte vi av større ting som vi hadde kjøpt selv. Ungene våre trengte jo utstyr og nye klær så det var veldig greit å få inn de ekstra kronene.

Valgte selv hva som skulle selges og hva vi ga bort til familie og venner.

Et par helt nye dyre ting som vi faktisk ikke hadde fått brukt eller veeldig lite brukt fikk søsknene tilbud om å kjøpe av oss til halv pris. Så ble det opp til dem å velge. Mens alt annet fikk de jo.

En må se litt på egenøkonomi også. Trenger en penger selv til å kjøpe nytt utstyr og klær til ungene sine selv så gjør en det.

Spessielt om søsknene har god råd til å kjøpe det de trenger selv.

Men hadde nok ikke gitt bort like mye om det var - forventet- at vi skulle gi bort alt som arv. Men det er nå slik vi tenker da.

[Gjest Gjest_pippen_*]

Kommer an på om det virkelig er ønsket eller forventet !

Vi fikk barn først av søskenflokken på begge sider.

Enklete ting fikk vi penger til å kjøpe inn utstyr eller utstyr av vær familie.

Dette har vi gitt videre til den "siden" det gjelder.

Som for eksempel fikk vi vogn av svigers, denne gikk videre til mannen min sin bror da de fikk smått.

Mens et stellebord vi fikk penger av til å kjøpe av min familie gikk til min bror da han fikk smått.

Det som var igjen av alt annet utstyr har vi gitt litt bort av til begge sider.

Den ene broren ble kjempeglad for alt de fikk av oss.

Mens den andre broren tok sån aller nødigst imot,, gjerne med litt klage over at ikke alt var like skinnenne nytt og like pent.

Endte med at den broren som viste så stor glede over det de fikk, fikk mest.

Mens den andre fikk veeelig lite. (ikke særlig gøy når det en gir bort blir kritisert og klaget på)

En del solgte vi av større ting som vi hadde kjøpt selv. Ungene våre trengte jo utstyr og nye klær så det var veldig greit å få inn de ekstra kronene.

Valgte selv hva som skulle selges og hva vi ga bort til familie og venner.

Et par helt nye dyre ting som vi faktisk ikke hadde fått brukt eller veeldig lite brukt fikk søsknene tilbud om å kjøpe av oss til halv pris. Så ble det opp til dem å velge. Mens alt annet fikk de jo.

En må se litt på egenøkonomi også. Trenger en penger selv til å kjøpe nytt utstyr og klær til ungene sine selv så gjør en det.

Spessielt om søsknene har god råd til å kjøpe det de trenger selv.

Men hadde nok ikke gitt bort like mye om det var - forventet- at vi skulle gi bort alt som arv. Men det er nå slik vi tenker da.

Dette høres fornuftig ut! Tror vi selger det som vi har kjøpt for egne penger, også gir vi bort det vi har fått av mine foreldre. Foreldrene mine hadde nok blitt litt snurt dersom ikke det gikk videre ja... Når er det kun ei vogn og grind det gjelder. Grinda har vi uansett tenkt å bruke ei stund til, så spørs hvor aktuelt det er da. Er jo ikke sikkert at de har lyst til å arve gammelt skrot engang

[tingeling]

Jeg og mannen er de som fikk barn først av våre søsken og selv om økonomien er ok så er både vi og våre søsken enige om at det blir feil at vi skal kjøpe alt og de skal arve det gratis. Vi har derfor gjort det slik at klær arves gratis. Det går begge veier siden vi har fått barn av ulike kjønn i ulike omganger. Utstyr har vi hatt litt ulik praksis på. En del ting har de kjøpt av oss for halv pris. Det er da deres og de kan selge det/kaste det når de er ferdige med det. Så har de kjøpt et par ting som vi har brukt først og siden de (feks leker som ikke slites ut, men som er ganske dyre), så har de fått masse mindre ting som er verdt en del samlet, men litt vanskelig å selge.

Synes det har fungert greit siden ingen forventer å være gratispassasjerer og alt går begge veier.

[ToveM]

Jeg kjøpte vogn av bror min, den var brukt til et barn og så nesten ny ut. Hadde aldri falt meg inn at jeg skulle få den gratis. Jeg solgte den jo etterpå likevel..

[Gjest Gjest]

Her er jeg enig med Tingeling og ToveM. Klær og lignende (en del leker etc) har gått frem og tilbake mellom oss søsken og venner. (Har en HH parkdress som har vært brukt av 7 barn, som nå "endelig" begynner å bli litt slitt). Det kommer an på verdien av tingen, bruken av den og kjøpers og mottagers økonomi syns jeg. En trille brukt til et par barn hadde jeg gladelig gitt bort, men en "ny" Teutonia med alt av utstyr til 8-9000 som kun har vært bruk i ett år f.eks., hadde jeg ikke forventet å få gratis, og hadde heller ikke gitt bort.

Men som en annen gjest påpeker; det kommer an på forholdet man har i familien. Er noen kjipe med meg, ja så er vel jeg litt kjip tilbake også. (Må dessverre innrømme det - jeg er ikke perfekt... )

I vår familien var det slik; søster A får barn først og samboer får plutselig og uventet panikk og stikker i graviditeten. Søster A låner bagvogn og lignende, men sparer opp for å kjøpe seg noen få gode og fine ting som f.eks. sportsvogn som blir brukt lenge, stellekommode, et trygt og godt bilsete og senere en trille. Søster A har ikke spesielt god råd som enslig mor og student.

Eneste bror og svigerinne får deretter barn og spør om å få låne disse tingene. De har veldig god råd og reiser stadig til Nice, Thailand osv, men kunne ikke tenke seg å legge ut ei kroner for utstyr "når det står det alikevel". Bror og svigerinne får to tette og behandler virkelig ikke utstyret pent.

Søster B får barn og til tross for at utstyret ikke er pent lenger, er det heller ikke aktuelt for bror og svigerinne å gi slipp på det. Det skal stå i boden "i tilfelle" det skulle komme en til. Da søster B får bekkenløsning ber søster A om at hun får låne trillen som søster A opprinnelig har kjøpt som er lettere en barnevogna. Svigerinne nekter for den er det hun som har lånt...

Skikkelig kjip situasjon for de to søstrene. Hun som har kjøpt inn masse pent og ser det blir "mishandlet" og for henne som blir nektet å låne og også har dårlig råd.

Når noe er så egoistiske er det klart det sitter laaangt inne både å låne bort og selge billig. (Disse menneskene har god råd og bruker gjerne penger på seg selv...)