Gjest Gjest Skrevet 4. juni 2009 #1 Skrevet 4. juni 2009 Jeg har for litt over en uke siden mistet faren min, har hatt begravelse for to dager siden, så det sier seg selv at jeg er inne i en sorgfase, har ikke kommet over sjokket enda, det skjedde så plutselig og så alt for tidlig, så han kunne ha hatt 20-30 år til å leve. Men midt oppe i det hele så går min samboer å gneller om jeg er klar for sex snart, om han kan få noe snart osv....? Jeg bare går å små gråter hele dagen, har mistet matlyst, å har lyst til å forvinne med faren min, stever med å komme gjennom dagene. Han ser nok endel av det, men egoet hans kommer mye frem, går her å maser om fordeling av eiendeler etter pappa og om når han får seg en omgang???? Hva gjør man, har lyst til å skrike høyt... men må jo ta hensyn til ungene. Jeg blir så sinnsykt sliten.
Gjest Gjest_Meg_* Skrevet 4. juni 2009 #2 Skrevet 4. juni 2009 Høres ut som om han oppfører seg som en usympatisk drittsekk.... Flytt hjem til mor eller til søsken noen dager i sorgprosessen så du har forståelsesfulle mennesker rundt deg. Så kan du deal with him later. Kondolerer
Gjest ??? Skrevet 4. juni 2009 #3 Skrevet 4. juni 2009 Høres ut som om han oppfører seg som en usympatisk drittsekk.... Flytt hjem til mor eller til søsken noen dager i sorgprosessen så du har forståelsesfulle mennesker rundt deg. Så kan du deal with him later. Kondolerer Signert!! (for en idiot) Stor til deg
Gjest Gjest_petra_* Skrevet 4. juni 2009 #4 Skrevet 4. juni 2009 Dette er virkelig noe av det mest kyniske og følelseskalde jeg har hørt om på lenge. Eier ikke denne mannen følelser i det hele tatt?? I en slik situasjon så ville det vært naturlig at han støttet deg fullt ut og viste forståelse for deg i din vanskelige situasjon. Mens han bare er ute etter å pleie sitt ego. For en følelsesløs, iskald drittsekk, for å si det rett ut. Jeg ville vurdert han som totalt uegnet til samboerskap hvis det var meg.
Troyamin Skrevet 4. juni 2009 #5 Skrevet 4. juni 2009 Først; kondolerer! For det andre; se han inn i øynene og be han kutte ut! Du trenger tid på å bearbeide sorgen.
Gjest Gjest Skrevet 4. juni 2009 #6 Skrevet 4. juni 2009 kjenner jeg blir skikkelig forbanna! kunne helt ærlig vært noe jeg kunne gjort det slutt for! ikke det at jeg råder deg til å gjøre det eller noe, jeg kjenner jo ikke han.. men uansett, for en drittsekk! hvordan går det ann å si noe sånt i en slik situasjon! har selv mistet faren min, og hadde noen sagt det til meg når det skjedde vet jeg ikke hva jeg hadde gjort!
Gjest brutal_mann Skrevet 4. juni 2009 #7 Skrevet 4. juni 2009 Og slike menn trekker kvinner over en lav sko... Om du ikke gidder dette TS så får du rett og slett forlate fyren.
Gjest Ikke brutal mann Skrevet 4. juni 2009 #8 Skrevet 4. juni 2009 Og slike menn trekker kvinner over en lav sko... Ja, dette er et av verdens største mysterier. Hva i alle dager er det med damer? Hva er det som blender dere når dere inngår samboerskap og giftemål med slike menn?
Gjest Gjest Skrevet 4. juni 2009 #9 Skrevet 4. juni 2009 Ja, dette er et av verdens største mysterier. Hva i alle dager er det med damer? Hva er det som blender dere når dere inngår samboerskap og giftemål med slike menn? Jeg er dame, som egentlig lurer på det samme. For jeg tror neppe dette er første gangen denne mannen viser en ufølsom side av seg. Jeg gjetter på at han viste noen tendenser før han ble samboer, noe annet ville vært rart. Så ja, dette er et stort mysterium også for meg.
Aurora M. Skrevet 5. juni 2009 #10 Skrevet 5. juni 2009 Jeg pleier alltid å si at man ikke kjenner ordentlig den man er sammen med før man har erfart REAL motgang sammen med han/henne, være seg alvorlig sykdom/dødsfall/store økonomiske problemer o.l. Alt kan gå på skinner til den dagen, men da kommer det "sanne jeg" fram. Jeg har dessverre erfart det til gangs... Jeg har ikke noen råd å gi deg, bortsett fra at du MÅ ta vare på deg selv nå. Om det innebærer at du må reise bort en tid (om du har mulgheten), så gjør det. Å sørge er en jobb i seg selv, og det er en jobb du må få gjort om ikke du skal risikere å gå i årevis med en uforløst sorg, event. falle inn i en depresjon. Jeg håper da du har sagt det til han i klartekst hva du har behov for nå?
Gunnhild83 Skrevet 5. juni 2009 #11 Skrevet 5. juni 2009 Jeg syns det var et godt forslag å reise bort en stund, kanskje til familie eller venner? Det høres ut som du trenger tid til å sørge i fred. Hva samboer angår, kan du vel finne ut av det når du er kommet litt på beina igjen? Lykke til, håper du snart får det bedre.
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2009 #12 Skrevet 5. juni 2009 Takk for støtte. Nei det er nok ikke første gangen ego siden kommer frem desverre. Høres godt ut å reise bort å bare slappe av å fordøye sorgen. Men det er ikke så lett siden jeg har familie på en annen kant av landet, å jeg har en jobb og unger å følge opp. Men det er en veldig tung tid nå.
Gjest Anno Skrevet 5. juni 2009 #13 Skrevet 5. juni 2009 Noen menn klarer ikke å vise følelser på andre måter enn ved sex.DVS.han ønsker det selv når han har det vanskelig,og tror du trenger trøst på samme måte.
Gjest singel lesbe Skrevet 5. juni 2009 #14 Skrevet 5. juni 2009 Jeg pleier alltid å si at man ikke kjenner ordentlig den man er sammen med før man har erfart REAL motgang sammen med han/henne, være seg alvorlig sykdom/dødsfall/store økonomiske problemer o.l. Alt kan gå på skinner til den dagen, men da kommer det "sanne jeg" fram. Jeg har dessverre erfart det til gangs... Jeg har ikke noen råd å gi deg, bortsett fra at du MÅ ta vare på deg selv nå. Om det innebærer at du må reise bort en tid (om du har mulgheten), så gjør det. Å sørge er en jobb i seg selv, og det er en jobb du må få gjort om ikke du skal risikere å gå i årevis med en uforløst sorg, event. falle inn i en depresjon. Jeg håper da du har sagt det til han i klartekst hva du har behov for nå? Helt enig i alt.
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2009 #15 Skrevet 5. juni 2009 Det er viktig å få bearbeide sorgen, konsentrer deg om det du.
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2009 #16 Skrevet 5. juni 2009 Jeg hadde noe lignende med min eks. Ikke i forbindelse med dødsfall, men med store problemer i familien. Jeg var langt nede, frustrert og bekymret, og alt han hadde i hodet, var å klå på meg og mase om sex, selv om jeg hadde så lite lyst at jeg bare lå som en potetsekk og ventet på at han skulle bli ferdig. Jeg dumpet ham, og har ikke angret et sekund. Sier ikke at det er det eneste rette for deg TS, for jeg kjenner verken deg eller kjæresten din, men jeg kan bare si at jeg synes ikke menn med sånne holdninger er mye å samle på.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå