jeg føler meg som verdens verste tante

[Gjest blubba]

velger å være gjest her når jeg skriver om dette, for dette er virkelig ikke en positiv side ved meg.

jeg har en søster som har to jenter på 8 og 13. jeg er selvsagt glad i jentene, men de er verdens mest bortskjemte unger.

foreldrene deres gir de alt de vil ha hele tiden, de lyer aldri, de roper og griner for ingenting og jeg føler jeg blir gal når jeg er i samme rom.

jeg vet det er foreldrenes feil, men jeg føler bare av og til at jeg blir direkte uvel av oppførselen til disse barna.

ofte når de oppfører seg dårlig så sier foreldrene at de ikke får is siden de oppfører seg slik og fem minutter etter så sitter de der med is.

dette var bare et dårlig eksempel på mange tilfeller...

jeg føler meg veldig barnslig som tenker dette, men jeg takler ikke disse barna... jeg føler meg som verdens verste tante for jeg unner de så å si ingenting siden de er så bortskjemte...

jeg vet at de har gode onkler som også er med på å skjemme de bort, så det virker som det bare er jeg (og moren min) som reagerer på dette...

vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette...ville vel bare "tømme meg"...

[Gjest Gjest]

Kanskje du heller burde fokusere på de positive tankene ved barna? syns synd på de jeg, hvis du ikke gir dem noen ting fordi de får en del av foreldrene.

Kanskje de har lurt på hvorfor du ikke vil gi dem noe? jeg hadde iallefall tenkt litt mere positivt, å tenkt på noe annet mens jeg var med dem. Og kanskje gitt dem noe innimellom

Da skjønner de hvor god tante du er når du slutter å tenke negativt om dem.

[Gjest isja]

Tror ikke dette er unormalt i det hele tatt, jeg.

Men samtidig tror jeg dette er veeldig viktig at du (og din mor) tar opp med søsteren din! Jeg har virkelig lært at man ofte er blind når man står midt oppi noe, og trenger en konfrontasjon.

vet det kan være tøft men husk at du gjør det ikke bare for din egen del, men for fremtiden til barna! Det er ikke sikkert det er for sent å gjøre noe med dette :-)

Lykke til!

[3ne]

Enig med innlegget foran meg, tenk hva klassekameratene sine foreldre synes..De gjør dem bare en bjørnetjeneste:)

En dag må de ut i virkelighetens verden.

Forstår godt du blir frustrert, ikke lett å se på. Du er ingen dårlig tante av den grunn i alle fall, dette viser jo at du bryr deg!

[Gjest Gjest]

velger å være gjest her når jeg skriver om dette, for dette er virkelig ikke en positiv side ved meg.

jeg har en søster som har to jenter på 8 og 13. jeg er selvsagt glad i jentene, men de er verdens mest bortskjemte unger.

foreldrene deres gir de alt de vil ha hele tiden, de lyer aldri, de roper og griner for ingenting og jeg føler jeg blir gal når jeg er i samme rom.

jeg vet det er foreldrenes feil, men jeg føler bare av og til at jeg blir direkte uvel av oppførselen til disse barna.

ofte når de oppfører seg dårlig så sier foreldrene at de ikke får is siden de oppfører seg slik og fem minutter etter så sitter de der med is.

dette var bare et dårlig eksempel på mange tilfeller...

jeg føler meg veldig barnslig som tenker dette, men jeg takler ikke disse barna... jeg føler meg som verdens verste tante for jeg unner de så å si ingenting siden de er så bortskjemte...

jeg vet at de har gode onkler som også er med på å skjemme de bort, så det virker som det bare er jeg (og moren min) som reagerer på dette...

vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette...ville vel bare "tømme meg"...

Du har helt rett. Ta en prat med din søster. Slike barn gruer man seg for. Og de blir uspiselig. besøk din søster en veld nannyhjelpen på tv går.

Din søster er lite konsekvent, noe som går ut over barna. Det er de som har regien i huset

[Gjest ts]

Kanskje du heller burde fokusere på de positive tankene ved barna? syns synd på de jeg, hvis du ikke gir dem noen ting fordi de får en del av foreldrene.

Kanskje de har lurt på hvorfor du ikke vil gi dem noe? jeg hadde iallefall tenkt litt mere positivt, å tenkt på noe annet mens jeg var med dem. Og kanskje gitt dem noe innimellom

Da skjønner de hvor god tante du er når du slutter å tenke negativt om dem.

jeg føler du fokuserer veldig mye på hvor viktig det er å gi ting, og det er nøyaktig det jeg vil unngå. nettopp fordi de allerede får for mye.

det er stor forskjell på min inntekt og foreldrene til ungene sin inntekt så det er ingen som tenker over at jeg ikke kjøper noe til de. ikke trenger de det heller siden de får noe hele dagen lang.

de er så bortskjemt at de kan grine fordi de får "feil" mobil når de ønsker seg mobil. dette blir bare helt feil...

og jeg er jo glad i ungene, jeg klarer de bare ikke over lengre tid noe som er et problem siden jeg ofte er barnevakt når foreldrene jobber og er på ferier.

jeg har selv et barn og han er ikke vant til å få noe så han setter pris på alt han får og jeg blir så stolt over hvor takkemlig og høflig han er.

[Dell]

Hvorfor sier du ikke ifra?

[Gjest ts]

Hvorfor sier du ikke ifra?

fordi det er ikke så enkelt... og de burde innse det selv. jeg føler ikke det er min oppgave å lære søsteren min å oppdra barna sine.

[leirbål]

Nei. Jeg forstår at det ikke er enkelt å si ifra. Men jeg synes allikevel du burde gjøre det. Lar du være er du en dårlig tante, for da lar du søsteren din ødelegge barna.

For det er det hun gjør nå.

Å mislike oppdragelsen deres er en ting, men å se på det, uten å blande seg inn når det er så inkonsekvent som du beskriver er like ille.

Som en skriver her: det er veldig lett å bli blind for egne feil, når man står midt oppi det. Og har man først begynt å gi etter er det veldig vanskelig å endre på det.

Jeg tror ikke søsteren din ser hva hun gjør.

Så vær en god tante og søster, og snakk med henne.

Men ikke fortell henne at du får det til med din sønn. Jeg har en tenåring selv, og synes oppdragelse var forholdsvis lett i mange år. Men jeg har levet med ham i mange nok år til å gremmes over at jeg gav etter igjen for ønskene og kravene hans, igjen og igjen.

Så hvis noen kom og sa rolig og konkret hva jeg burde forandre på i oppdragelsen, hadde jeg blitt glad. Men hadde personen fortalt meg om sitt perfekte barn samtidig, hadde jeg blitt sint heller enn å lytte. For det fortsetter ikke alltid å være like enkelt bestandig.

[Littlebird]

Jeg ville ikke sagt i fra faktisk.. Jeg skjønner at TS synes det er slitsomt, men også at det ville være vanskelig å si fra.

Det er ikke en tantes jobb å oppdra barna, og jeg tror søsteren ville gå veldig i forsvar dersom hun ble fortalt at hun oppdrar barna feil. Det er få ting folk reagerer så sterkt på som at man ikke er flink å håndtere sine barn.

Jeg tror at det kan skape en litt vanskelig situasjon mellom deg og søsteren din om du tar det opp.

Jeg har selv en søster, hun er utrolig flink med barna sine, men de får lov til mye mer enn jeg/vi tillater med vårt barn. Jeg syns også hennes barn derfor kan være veldig slitsomme, rope høyt, springe rundt, sparke fotball inne (også på besøk hos andre) osv. Jeg har derfor i stedet begrenset meg til å si forsiktig men klart fra om at det ikke er ok å spille fotball osv. hjemme hos oss.

Min bror derimot sier fra litt tydeligere, og jeg ser hvordan det spiller negativt inn på deres søskenforhold. Hun går i forsvar og blir alvorlig såret og føler seg tråkket på, men han mener han er i sin rett/har plikt til å si fra om ting. F.eks. om at de burde skaffe seg en tryggere bil, fordi at sikkerhet i bil må prioriteres når man har barn etter hans mening (dermed opplever hun at han egentlig sier at de ikke bryr seg nok om barna sine til å sette sikkerhet først.) Dette har ikke ført med seg noe positivt, oppdragelsen endres ikke fordi han sier slike ting, men han oppnår at hun blir lei seg og såret og sint på han.

Dine nieser kommer sikkert til å bli ok mennesker de også, så får du bære over med at de oppdras på en annen måte enn du ville gjort.. Jeg tror iallfall det vil være det beste her.. selv om jeg er helt enig i at uoppdragne barn er mindre sjarmerende.. men det er likevel ikke din plikt/rett å oppdra dem tenker jeg.

[Gjest Purple Haze]

Hva med å vise din søster denne artikkelen?

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikke...Bkan%3Bsi%3Bnei

Det kan være lettere enn å snakke med henne direkte om det.