Tillitsbrudd??

[labboline]

Hei.

Jeg og min kjære samboer sliter en del for tiden. Jeg ser det som normalt i et forhold som har vart noen år at det kommer nedturer. Regner vel med at med litt tid og jobbing skal dette gå over. Kjenner jeg er forferdelig glad i han, og har ingen planer om å gå. Er også veldig bevisst på å fortelle han at jeg er glad i han ol. Noe han også er ovenfor meg. Han har aldri vært i lange forhold før. Jeg prøver å forklare at det ikke alltid er rosenrødt, men vet ikke om han forstår.

Men sist helg da jeg var på byen var det ei som spurte hvordan vi hadde det. "Joda -det går greit" svarer jeg. (Dette er ei vi ikke kjenner. Har nettopp blitt sammen med en kamerat av oss.) Å svarer ho... Jeg hørte det ikke gikk så bra!? Jeg fikk meg et lite sjokk, men klarte å spørre hvor ho hadde hørt det. Og det var min kjære mann som hadde fortalt henne dette på en fest. Har fått noen spørsmål i det siste, men ikke tenkt over det før nå.

Jeg synes ikke noe om at han går rundt i fylla og forteller alle hvor "fælt" vi har det - spurte han om det, og han huska ikke at han hadde snakket med henne engang!

I kveld kommer min svigerinne på besøk. Vi skal ha reker og vin og dameaften... Jeg venter i spenning på om det store spørsmålet kommer: "Hvordan går det egentlig med deg og ......"

Skjønner at han kanskje har behov for å snakke om det, men kan han ikke gjøre det med en kamerat? :-?

[punkyB]

Nå vil man vel helst at ikke så mange skal vite om at det ikke går bra - selv om det forsåvidt ikke burde være noe i veien for å være åpen om det heller.

Jeg synes vel like mye hun kjæresten til kameraten har begått et tillitsbrudd da. Når noen betror noe til en skal en ikke gå rett videre til andre med det OG hvertfall ikke til den det hele dreier seg om.

Kan jo være at samboeren din følte det var lettere å betro seg til en jente enn en kamerat også.

[Gjest Hilde K S]

Jeg synes vel like mye hun kjæresten til kameraten har begått et tillitsbrudd da. Når noen betror noe til en skal en ikke gå rett videre til andre med det OG hvertfall ikke til den det hele dreier seg om.

Så enig som jeg kan bli !

[Soul]

Hmm.Jo men jeg tror ikke at jeg hadde likt at min kjære betrodde seg om evt. problemer oss imellom til ei vi knapt kjenner ?! :-? Det da mer naturlig å snakke med en nær venn eller aller helst kjæresten...syns jeg da.

[Rapitap]

Helt enig med svar fra KGere her!

Ja, det er ett tilittsbrudd synes jeg!

[Gjest Anonymous]

Det passet jo bra at din samboer plutselig fikk hukommelsestap når du tok det opp med han. En gammel og velkjent strategi det der.....

Ikke la deg lure. Han har sikkert beklaget seg til henne. Kanskje han til og med håpet på napp?

[VesleBråka]

Det hjertet er fullt av renner munnen over med.

Jeg tror mange menn er mest komfortable med å betro seg til en jente, gjerne etter noen øll, da tørr de bedre å snakke om følelser. Og gjerne til noen de ikke kjenner så godt, da er det liksom ikke så farlig. Jeg med mitt blide forståelsesfulle åsyn møter usannsynlig ofte menn (og kvinner iblandt) som jeg knapt kjenner og som vil betro seg til meg - jeg kaller det "spy i øret mitt". De trenger noen som lytter, og enhver duger.

Og menn er ikke alltid så flinke til å ha samtaler om slike ting da, vet ikke hvordan han og vennene hans er men.. jeg skjønner deg også, jeg hadde også vært ukomfortabel om private ting ble lekket ut.

Tillitsbruddet ligger nok mest hos hun jenta, når noen betror noe så skal man holde på det. Hvis man ikke klarer å holde på det, skal man heller ikke ta imot dem.

[Gjest salma]

Kjenner meg igjen i det Veslebråka sier. Opplever også dette til tider. Har egentlig ikke problemer med det, skjønner jo at de har behov for å snakke med noen. Men to ting tenker jeg om dette;

1. jeg ville ikke likt det om jeg var hun som ble utlevert til en annen dame...

2. betroelsene er en sak mellom de som hadde samtalen. Det som sies i en slik samtale egner seg ikke til videreformidling når det kan skape problemer for han som har betrodd seg, for eksempel ved at kjæresten hans tar det ille opp...