Flytte inn hos samboer med store barn?

[Gjest ung stemor]

Hei

Jeg er 21 år gammel og er sammen med en mann på 34, Han ble pappa tidlig og har derfor en gutt på 17 og ei jente på 15 fra tidligere. Begge to bor hos han, siden moren deres døde da yngste var 3.

Vi snakker nå om at jeg skal flytte inn hos dem.

Vi har vært sammen siden jeg var 18, så det er her ikke noe vi bare har kommet på over natta.

Vi heller mer og mer mot at jeg flytter inn snart, særlig siden jeg har en leiekontrakt som går ut 31. juli, slik at jeg da enten må finne meg en ny leilighet, eller da flytte inn der.

Men jeg merker jeg føler litt på "rollen" min i huset... Jeg blir jo "stemor" til noen som er 4 og 6 år yngre enn meg.

Vi tuller en del med det nå, jeg og "barna", med det at jeg som er så ung liksom er "mamma", men hvordan blir det når vi faktisk er i hverdagen, og jeg skal støtte samboeren min i oppdragelse og slikt.

Til nå har jeg liksom vært "Dama til pappa", men om jeg flytter inn vil jeg tro at hverdagsproblemer vil oppstå...

Jeg vet at kjæresten min sliter en del med grensesetting, særlig for jenta, og han har sagt flere ganger at han skulle ønske det var to foreldre til stede.. Men vil jeg kunne fylle foreldrerollen for ei på 15 når jeg bare er 21 selv?

Samtidig vil jeg jo bo med kjæresten min, jeg er jo glad i han og ønsker å tilbringe hverdager med han.

Jeg regner med dette ikke er en "vanlig" situasjon rundt omkring, men noen har kanskje erfaringer, eller synspunkter?

Hilsen ung stemor...

[Noli]

Men vil jeg kunne fylle foreldrerollen for ei på 15 når jeg bare er 21 selv?

Tvilsomt.

Du må gjerne flytte inn, men du kan ikke ta på deg noen stemor-rolle, synes jeg, det blir rett og slett for kunstig. Mitt forhold til en av foreldrene mine dersom han/hun dro inn noen 4 år eldre enn meg som skulle bestemme over meg ville blitt temmelig ødelagt av dette.

Du er fremdeles bare dama til faren, selv om du flytter inn (evt. samboeren til faren), men de er for gamle til å få steforeldre som skal delta i oppdragelsen.

[Gjest Gjest]

Jeg vet at kjæresten min sliter en del med grensesetting, særlig for jenta, og han har sagt flere ganger at han skulle ønske det var to foreldre til stede.. Men vil jeg kunne fylle foreldrerollen for ei på 15 når jeg bare er 21 selv?

Det kan slå begge veier at det er så kort avstand mellom deg og jenta. Enten kan det bli positivt fordi det ikke er så lenge siden du var på hennes alder og hun kan fine støtte i deg, eller det kan slå negativt ut i forhold til at hun kan få deg på sitt parti mot faren. Skal du være den forelderen som faren savner må dere bli enige om på forhånd om hvilke regler som gjelder og barna må inforemeres om at du er på farens side. Og så må du stå på farens side når diskusjonene kommer.

Lykke til med valget!

[Phaedra]

Hei

Jeg er 21 år gammel og er sammen med en mann på 34, Han ble pappa tidlig og har derfor en gutt på 17 og ei jente på 15 fra tidligere. Begge to bor hos han, siden moren deres døde da yngste var 3.

Vi snakker nå om at jeg skal flytte inn hos dem.

Vi har vært sammen siden jeg var 18, så det er her ikke noe vi bare har kommet på over natta.

Vi heller mer og mer mot at jeg flytter inn snart, særlig siden jeg har en leiekontrakt som går ut 31. juli, slik at jeg da enten må finne meg en ny leilighet, eller da flytte inn der.

Men jeg merker jeg føler litt på "rollen" min i huset... Jeg blir jo "stemor" til noen som er 4 og 6 år yngre enn meg.

Vi tuller en del med det nå, jeg og "barna", med det at jeg som er så ung liksom er "mamma", men hvordan blir det når vi faktisk er i hverdagen, og jeg skal støtte samboeren min i oppdragelse og slikt.

Til nå har jeg liksom vært "Dama til pappa", men om jeg flytter inn vil jeg tro at hverdagsproblemer vil oppstå...

Jeg vet at kjæresten min sliter en del med grensesetting, særlig for jenta, og han har sagt flere ganger at han skulle ønske det var to foreldre til stede.. Men vil jeg kunne fylle foreldrerollen for ei på 15 når jeg bare er 21 selv?

Samtidig vil jeg jo bo med kjæresten min, jeg er jo glad i han og ønsker å tilbringe hverdager med han.

Jeg regner med dette ikke er en "vanlig" situasjon rundt omkring, men noen har kanskje erfaringer, eller synspunkter?

Hilsen ung stemor...

Jeg synes du og far skal ta en prat med begge barna om dette. De er gamle nok til å kunne fortelle dere om de også har tanker rundt det at du flytter inn. Jeg tror det er veldig viktig at alle har klart for seg hva de er usikre på og hva som er lov til å ta opp i til diskusjon osv. Det høres jo allerede ut som om dere alle har et godt forhold til hverandre

Med tanke på alderen deres så vil jeg ikke tro at det blir naturlig at du har noen (ste)foreldrerolle, men det avhenger også veldig av hvordan du er og hvordan barna oppfatter deg. Jeg tror jeg heller ville valgt å holdt meg som en litt eldre venninne/storesøster/familiemedlem og latt faren ta oppdragelsen. Hva er egentlig far ute etter her? At du skal hjelpe han å sette grenser, eller at han skal ha noen å diskutere med de grensene han setter? Min bedre halvdel brukte meg til å diskutere med i mange år, bare for å få et ekstra synspunkt på hva som var "rettferdig" og for strengt, og han virket generelt mye tryggere på oppdragelsen når han hadde noen å teste ut tankene sine på.

Jeg har også vært i situasjoner med kusiner (vi har et nært forhold) som er 5-6 år yngre enn meg hvor jeg har støttet foreldrene deres i avgjørelser (når kusinene mine har spurt meg om min mening). I de fleste av disse tilfellene har jeg lagt særlig vekt på at det ikke er så lenge siden jeg var der de var i livet, og at jeg derfor forstår deres synspunkt, men alikevel er noen år eldre og vet at foreldrene har rett. I noen tilfeller har jeg valgt å støtte barna ved å snakke med foreldrene for å forklare ting de kanskje har "glemt" fra de selv var unge, eller ting som ikke kom fram under deres diskusjon. På denne måten har jeg fungert som et bindeledd som begge parter kan bruke. Den samme rollen brukte jeg i mange år overfor mine stebarn, selv om jeg er mer enn 10 år eldre enn dem. Faren deres er 10 år eldre enn meg igjen, vi ble sammen veldig tidlig, så barna var ikke helt sikre på om jeg var "en av de voksne" eller ikke. Jeg valgte å være noe midt i mellom. Etterhvert så har min rolle utviklet seg til å bli en med mer voksenautoritet (egentlig både for stebarna og kusinene mine) fordi jeg alltid vil være litt eldre og ha litt mer erfaring Jeg vet ikke om din rolle kan bli lik, men det fungerte for meg.

Mao. ikke vær den som oppdrar, men forklar ting til dem ut i fra ståstedet ditt (f.eks. når det gjelder grensesetting. 15åringen er ikke myndig - det er du, og du husker sikkert hvordan det var å være 15 og "vite alt" uten å få lov til alt ). 5 år utgjør faktisk en forskjell og kommer til å gjøre det en del år til.

Endret 4. juni 2009 av Phaedra

[Gjest annemor30]

Hei

Jeg er 21 år gammel og er sammen med en mann på 34, Han ble pappa tidlig og har derfor en gutt på 17 og ei jente på 15 fra tidligere. Begge to bor hos han, siden moren deres døde da yngste var 3.

Vi snakker nå om at jeg skal flytte inn hos dem.

Vi har vært sammen siden jeg var 18, så det er her ikke noe vi bare har kommet på over natta.

Vi heller mer og mer mot at jeg flytter inn snart, særlig siden jeg har en leiekontrakt som går ut 31. juli, slik at jeg da enten må finne meg en ny leilighet, eller da flytte inn der.

Men jeg merker jeg føler litt på "rollen" min i huset... Jeg blir jo "stemor" til noen som er 4 og 6 år yngre enn meg.

Vi tuller en del med det nå, jeg og "barna", med det at jeg som er så ung liksom er "mamma", men hvordan blir det når vi faktisk er i hverdagen, og jeg skal støtte samboeren min i oppdragelse og slikt.

Til nå har jeg liksom vært "Dama til pappa", men om jeg flytter inn vil jeg tro at hverdagsproblemer vil oppstå...

Jeg vet at kjæresten min sliter en del med grensesetting, særlig for jenta, og han har sagt flere ganger at han skulle ønske det var to foreldre til stede.. Men vil jeg kunne fylle foreldrerollen for ei på 15 når jeg bare er 21 selv?

Samtidig vil jeg jo bo med kjæresten min, jeg er jo glad i han og ønsker å tilbringe hverdager med han.

Jeg regner med dette ikke er en "vanlig" situasjon rundt omkring, men noen har kanskje erfaringer, eller synspunkter?

Hilsen ung stemor...

Jeg ønsker deg lykke til og håper du lar oss høre hvordan det går med dere! Vanskelig greie du har på gang, glad det ikke er meg.. Fikk stefar inn i huset som er 13 år eldre enn eldste og det er ikke alltid like lett DET heller.. Selvom det her er snakk om 13 år..