Gjest Gjest_Line_* Skrevet 4. juni 2009 #1 Skrevet 4. juni 2009 Hjelp! Jeg trenger noen å snakke med. Har hatt et forhold en tid til en mann med to barn fra før. Vi skal snart flytte sammen. I fjor reiste vi på ferie til et land i Europa for første gang sammen, til hans foreldre, alle fire. Jeg kom litt senere i ferien, og mens han og barna ble inlosjert i en diger, ny dobbelseng, ble jeg lagt på et knøttlite rom på en luftmadrass på gulvet. I år ble jeg uventet gravid, og selv om det er gledelig, gleder jeg meg ikke til ferien fordi han omtrent har lovd sine gamle å komme med barnebarna i år også.Det er dem de vil se, og jeg føler meg som en nisse på lasset, dessuten har jo barna en mor fra før som foreldrene heller skulle sett der... Vel. Av praktiske/personlige årsaker er det ennå ingen som vet jeg er gravid. Jeg sa til min kjære at i år ligger jeg ikke på en luftmadrass, og vis de ser på oss som et par, legger de oss på soverommet sammen, og lager et provisorisk soverom til de yngste. Dette hadde han forsiktig tatt opp med dem, og det ble da sagt at de skulle kjøpe en sovesofa, og da er det bare plass i en felles stue. Jeg er nødt å ha et rom der jeg kan legge meg når jeg blir trøtt og kvalm, ellers blir alt bare slit.Det er et risikosvangerskap. Vi skal vere der 10-14 dgr. Hva gjør vi? Nå har jeg bare lyst å bli hjemme, har et sommersted der jeg i allfall kan hvile ut. Jeg kvir meg også til flytur og tenker på svineinfluensa. De to barna kan vere veldig krevende til tider. Hva ville andre gjort?
Gjest *Mim* Skrevet 4. juni 2009 #2 Skrevet 4. juni 2009 Hvis jeg hadde hatt et risikosvangerskap foran meg hadde jeg ikke planlagt 14 dager i utlandet hos folk du ikke kan slappe av hos med to krevende barn.
Gjest Gjest Skrevet 4. juni 2009 #3 Skrevet 4. juni 2009 Jeg ville blitt hjemme i din situasjon. Synes du har mange gode grunner til ikke å reise. Ulempen er jo at du går glipp av en ny mulighet til å bli kjent med svigers og få et godt forhold til dem. Men hensynet til deg selv veier tyngre nå som du har et annet liv å ta vare på også.
Norbertine Skrevet 4. juni 2009 #4 Skrevet 4. juni 2009 Jeg ville tatt det som en selvfølge at barna skulle ligge på sovesofaen, og det må da faren kunne bestemme? Men dog, har du et risikosvangerskap, og har mest lyst til å bli hjemme, så er det jo like greit at du blir det.
Gjest Gjest_Line_* Skrevet 4. juni 2009 #5 Skrevet 4. juni 2009 Vel, jeg snakket mer med min kjære, og han sa at kanskje kunne vi ligge på soverommet han og barna lå på sist... Så dere skjønner at det er noe som ikke rimer helt. Jeg har ikke noen konflikt til noen, eller noe, vil bare ha et rom der jeg kan legge meg ned og hvile alene når jeg trenger det. Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le.... Jeg tror jeg blir hjemme. Antakelig er det soverommet hellig grunn.
Jerle Skrevet 4. juni 2009 #6 Skrevet 4. juni 2009 Hadde blitt hjemme og tatt en ferie etter egen smak. Tenk på deg selv og barnet først, ikke lag mer risiko enn nødvendig.
Gjest Gjest_Line_* Skrevet 4. juni 2009 #7 Skrevet 4. juni 2009 Vel, det er kanskje det beste for alle, tror ikke verken foreldre eller de andre er moden for at livet går videre, bokstavelig talt. Da blir jeg alene og gravid de to ukene jeg har ferie denne sommeren. Er det andre 2. svigerdøtre som har følt at de har kommet inn på territorie der de kommer i 2. rekke?
Phaedra Skrevet 4. juni 2009 #8 Skrevet 4. juni 2009 (endret) Vel, det er kanskje det beste for alle, tror ikke verken foreldre eller de andre er moden for at livet går videre, bokstavelig talt. Da blir jeg alene og gravid de to ukene jeg har ferie denne sommeren. Er det andre 2. svigerdøtre som har følt at de har kommet inn på territorie der de kommer i 2. rekke? Er du 2. svigerdatter, eller er dere ikke gift enda? Er foreldrene hans norske? Endret 4. juni 2009 av Phaedra
Gjest Gjest Skrevet 4. juni 2009 #9 Skrevet 4. juni 2009 Er det andre 2. svigerdøtre som har følt at de har kommet inn på territorie der de kommer i 2. rekke? Jeg og samboer er ikke gift, men jeg blir jo en slags svigerdatter for hans foreldre likevel. De har tatt imot meg med åpne armer. Eksen til samboeren min var ikke særlig godt likt av hans foreldre, mens de ser på meg som sin nye datter. Det er trist å høre om svigerforeldre som ikke godtar barnas nye partnere.
Nala Skrevet 4. juni 2009 #10 Skrevet 4. juni 2009 Er de helt koko som plasserer far og barn på soverom sammen, mens fars nye kjæreste må ligge alene på et knøtterom på en luftmadrass? Uansett hva de syns om at sønnen har funnet seg ny dame er jo det helt på jordet. De må da respektere sin sønns valg. Og at samboeren din godtar dette syns jeg er snålt. Jeg hadde blitt sånn passe forbanna dersom mannen mente at vi skulle ligge på sovesofa i en felles stue, mens barna skulle ligge på soverom. Særlig når du nå er gravid, og det med et risikosvangerskap til og med. Nei, under disse premissene hadde jeg ikke dratt. Ta en alvorsprat med samboeren din. Dette er jo bare tullete!
Gjest Gjest_Line_* Skrevet 4. juni 2009 #11 Skrevet 4. juni 2009 Vi er på ingen måte gift, det har min partner heller ikke vært før. Men han vært samboer i mange år før bruddet. Jeg kaller meg likevel svigerdatter, i mangel av bedre uttrykk. Vi har vært sammen to år. De er ikke norske, men ganske ordinære kulturellt sett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå