Bør man begrense kjærlighetserklæringer til barna sine?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om man bør begrense seg når man skal fortelle barnet sitt hvor glad man er i det? Jeg har så lyst til å fortelle sønnen min hvor nydelig han er, hvor utrolig god og herlig, hvor høyt jeg elsker han, hvor ekstremt skjønn han var som baby... Jeg er jo naturlig nok bare helt forelska i ungen min, men tenker at det kanskje kan bli for mye for et lite barn hvis man legger ut om det? jeg vet ikke. sier så klart at jeg er glad i han og at han er verdens fineste!!

[Gjest Gjest]

Jeg synes barn kan vite hvor ønsket de er!

Forteller han hver dag så fin han er og at jeg elsker han høyere enn himmelen. Han tar ikke skade av det og er ett lykkelig barn.

[Gjest *Mim*]

Med en gang jeg så tråden tenkte jeg nei - det er da bare bra å høre at man er elsket. Men om det blir gnål og mas ut av det er det jo ikke noe vits i. Du merker sikkert på barnet ditt når det er nok?

[Gjest Gjest]

Ja, det bør man jo merke!! Jeg ville ikke mast om det, men liksom fortalt han det skikkelig. så han virkelig fikk det med seg men godt å høre at det ikke blir for mye for et lite barn å høre sånt. Jeg har liksom vært redd for at det skulle bli overveldende eller noe...

[FireFairy]

Og så er det viktig å ikke bare si det, men å vise det også. Barn merker veldig fort om det er sant eller ikke på handlingene til foreldrene. I stedet for å si det hver time (overdrivelse), så vis det med handlingene også, da virker det heller ikke at det blir sånn "mas".

[Gjest Gjest]

Kommer an på barnet, noen trenger å høre det mer enn andre.

[Gjest Poker face]

barn har godt av å bli fortalt hvor mye foreldrene elsker dem. hvor nydelig og pen osv. barn blir ikke skadet av det

jeg sier sånn til gutten min hver dag og pappa´n hans, i kosestunner

[Gjest Gjest]

Forteller gutten min hele tiden hvor flott han er og hvor glad jeg er i ham. Hele tiden og hele tiden... han får høre hvor høyt han er elsket hver eneste dag i hvert fall!

Det forteller jeg pappaen hans som jeg giftet meg med også.

[Gjest Gjest]

Den eneste faren med det er når han blir stor og får seg en kjæreste - hvis hun ikke gir ham like mye eller mer oppmerksomhet tror han kanskje at hun ikke elsker ham...

[Gjest Gjest]

Den eneste faren med det er når han blir stor og får seg en kjæreste - hvis hun ikke gir ham like mye eller mer oppmerksomhet tror han kanskje at hun ikke elsker ham...

Neeiiii.... Det er jo forskjell på det da, og det forstår man når man blir større og får kjæreste!!

Snu på det: Får for lite kjærlighet og oppmerksomhet hjemme og lærer seg at han ikke er verdt noe? Eller at han da lærer seg å gi lite av kjærlighet også.

Mine barn er store nå og fordi de har fått mye kjærlighet og blitt opplært til at de er verdt noe så går de heller ikke på akkord med seg selv i kjæresteforhold. Hvis noen skulle behandle dem dårlig så vet de at de ikke skal finne seg i det - for de har lært hjemme at de er verdt så mye mer!!!

[cilja]

Nja, jeg vet ikke. Jeg vokste opp med et søskenbarn som er enebarn og moren hans gav han alt for mye tilbakemeldig hele tiden. Det var et evig gnål om det ene eller det andre. Utrolig slitsomt. Det ble liksom i veien for en "normal" barndom.

Når det er sagt så sier jeg ofte at jeg er glad i mine barn og vi gjør koselige ting sammen.

[Fun Light]

Jeg har en søster med to barn, og der går de voksne rundt og sier "jeg elsker deg!" til barna hele tiden.. Dette i tillegg til å dikke altfor mye med jenta de har, og kaller henne prinsesse og bygger hele tiden oppunder at hun er så fin og søt i rosa klær osv..

Dette blir way too much etter min mening, men selvsagt kan man si at man er glad i barna sine! Gjerne også berømme gode egenskaper, men ikke bare "så flink du er til å tegne! og sånne ting.. Viser de omsorg for lillebror eller liknende så er det en vel så fin ting å berømme; deres omsorg for andre eller evne til å trøste hvis noen gråter osv.

[Stillest vann]

Nja, jeg vet ikke. Jeg vokste opp med et søskenbarn som er enebarn og moren hans gav han alt for mye tilbakemeldig hele tiden. Det var et evig gnål om det ene eller det andre. Utrolig slitsomt. Det ble liksom i veien for en "normal" barndom.

Når det er sagt så sier jeg ofte at jeg er glad i mine barn og vi gjør koselige ting sammen.

Tilbakemelding høres ut som noe annet. En tilbakemelding er en reaksjon på noe barnet har gjort, mens kjærlighet skal være ubetinget.

Å gi kjærlighetserklæringer kun når barnet oppfører seg "bra" er noe av det verste man kan gjøre.

[Gjest gjestdeluxe]

Tilbakemelding høres ut som noe annet. En tilbakemelding er en reaksjon på noe barnet har gjort, mens kjærlighet skal være ubetinget.

Å gi kjærlighetserklæringer kun når barnet oppfører seg "bra" er noe av det verste man kan gjøre.

Ja, det hørtes klokt ut.