Da er ting endelig... Vi skal faktisk skilles...

[Tassi]

Siste året har ting vært vanskelig mellom oss. Ikke at vi krangler eller er uvenner eller noe, men kjærligheten er liksom borte. Jeg sa hva jeg følte i januar, og vi bestemte oss for å prøve å fortsette og prøve parterapi. Forrige uke kom mannen min til meg og sa at det ikke funket for han... Funker jo ikke for meg heller, jeg har holdt ut for hans og barnas skyld.

Så nå har vi blitt enige om at vi ikke elsker hverandre, og at vi skal skilles.

Vi er gode venner, så ingen problemer der, og er enige om hvem som skal ha ungene og hvordan ting skal fordeles og slikt. Så nå er time for mekling bestilt og så kan vi søke om separasjon etter det...

Så rart det føles... Har vært sammen i 10 år, og gift i 2 år. Utrolig rar følelse og ikke skal ha han i livet mitt på samme måte som før. Er livredd for å ende opp som gammel og alene når ungene blir voksne... Redd for å være singel hele livet, mens han finner seg ei ny dame og starter ny familie... Scary!

Men det går seg vel til... Håper hvertfall ikke at resten av livet skal føles slik det har gjort i det siste...

[Gjest Gjest]

Merkelig det greiene der med giftemål. Viser seg jo gang på gang at "alt" er bare velstand helt frem til man gifter seg. Da går plutselig "alt" til helvete.

Ønsker deg uansett lykke til videre.

[Gjest Gjest]

Huff da..men det virker som om dere har kommet frem til det rette og det beste er jo at dere begge er enige.

Kanskje greit å være litt alene etter ett så langt forhold. Begynn å date når du føler deg klar for det.Ikke kast deg ut i dating før du er klar for dte

Du vil nok oppdage at det finnes flere fisk i havet.

Lykke til

Merkelig det greiene der med giftemål. Viser seg jo gang på gang at "alt" er bare velstand helt frem til man gifter seg. Da går plutselig "alt" til helvete.

Ønsker deg uansett lykke til videre.

Må si meg litt enig i denne..har sett tendens til venner og familie rundt meg. Selvfølgelig er det ikke slik for alle men om det er en tilfeldighet vet jeg heller ikke om jeg er enig i.

Kanskje er det ofte at par har problemer på ett tidspunkt også vil man gjerne tenke i nye baner,oppleve noe nytt og da gifter man seg eller får det berømte kjærlighetsbarnet. Men heisann,hverdagen kom visst og innhentet dem allikevel.

[Tassi]

Det ligger nok mer i det enn at vi giftet oss "også gill alt til helvete" som dere sier...

Mye er pga av jobben han har som gjør at vi aldri får tilbringt tid sammen. Har prøvd å fått han til å bytte jobb, men han vil ikke, så der er en av grunnene.

Han virker som han bryr seg mer om jobb enn han bryr seg om familien sin, og vi har faktisk prøvd det meste for å rdne opp. Men når følelsene mangler, og man ikke går helhjertet inn for å fikse ting, så blir det fort til at man går fra hverandre.

Jeg håper bare livet har mer å by på for meg, at jeg også kan bli lykkelig en gang....

[Karry]

Det ligger nok mer i det enn at vi giftet oss "også gill alt til helvete" som dere sier...

Mye er pga av jobben han har som gjør at vi aldri får tilbringt tid sammen. Har prøvd å fått han til å bytte jobb, men han vil ikke, så der er en av grunnene.

Han virker som han bryr seg mer om jobb enn han bryr seg om familien sin, og vi har faktisk prøvd det meste for å rdne opp. Men når følelsene mangler, og man ikke går helhjertet inn for å fikse ting, så blir det fort til at man går fra hverandre.

Jeg håper bare livet har mer å by på for meg, at jeg også kan bli lykkelig en gang....

Kjenner igjen den ja. Har bare ikke kommet like langt som deg. Triste greier.

Lykke til og klem!

[Gjest Gjest]

Gratulerer med og få friheten tilbake

[Gjest Gjest]

Merkelig det greiene der med giftemål. Viser seg jo gang på gang at "alt" er bare velstand helt frem til man gifter seg. Da går plutselig "alt" til helvete.

Ønsker deg uansett lykke til videre.

Tror ikke det er ekteskapet i seg selv, men at mange prøver å "repararere" forholdet med et bryllup, og det funker dårlig. Akkurat som de som får barn, i håp om at det skal gjøre forholdet bedre. Utrolig naivt!

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Lykke til vidre Jeg skjønner godt at dette er en stor endring for deg, men jeg er helt sikker på at det kommer til å gå bra. Å være sammen med en mann du ikke elsker (og som ikke elsker deg) går uansett ikke på sikt. Da er det bedre at dere skilles mens dere fremdels kommer godt overens, og kan samarbeide om barna.

Og til de som mener at alt går til helvete når man gifter seg - jeg tror ikke det er noen klar sammenheng der, men jeg tror mange gifter seg av feil grunn. Når man har vært sammen noen år og begynner å gå litt lei er det mange som føler at man står ved et veiskille, enten gjør man det slutt eller så gifter man seg. Noen får også barn for å bøte på et skrantende forhold. TS, jeg sier ikke at dette gjelder deg, det er bare en tendens jeg har sett i min egen omgangskrets.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Tror ikke det er ekteskapet i seg selv, men at mange prøver å "repararere" forholdet med et bryllup, og det funker dårlig. Akkurat som de som får barn, i håp om at det skal gjøre forholdet bedre. Utrolig naivt!

Ikke meinigen å "herme", jeg så ikke at du hadde skrevet dette før jeg postet. Forøvrig helt enig

[Gjest Gjest]

Merkelig det greiene der med giftemål. Viser seg jo gang på gang at "alt" er bare velstand helt frem til man gifter seg. Da går plutselig "alt" til helvete.

Ønsker deg uansett lykke til videre.

Ja, dette er et syndrom. Når forholdet begynner å vakle, så får man for seg at man må finne på noe, som skal reparere saker og ting.

De mest vanlige tingene er:

1. Gifte seg

2. Få et barn til

3. Flytte til et annet sted, en annen bolig

Ganske komisk, for slike "tiltak" hjelper ingenting. Det bare utsetter skilsmissen.

[Gjest linsa]

Det ligger nok mer i det enn at vi giftet oss "også gill alt til helvete" som dere sier...

Mye er pga av jobben han har som gjør at vi aldri får tilbringt tid sammen. Har prøvd å fått han til å bytte jobb, men han vil ikke, så der er en av grunnene.

Han virker som han bryr seg mer om jobb enn han bryr seg om familien sin, og vi har faktisk prøvd det meste for å rdne opp. Men når følelsene mangler, og man ikke går helhjertet inn for å fikse ting, så blir det fort til at man går fra hverandre.

Jeg håper bare livet har mer å by på for meg, at jeg også kan bli lykkelig en gang....

den kjenner jeg også igjen....

"problemet" mitt er bare at vi begge har følelser for hverandre enda(er ikke gift, har vært sammen i snart 9 år)......

vi tilbringer ikke noe særlig tid sammen, og når vi er sammen så er det litt....tja. hva skal man si?

jeg klarer liksom ikke å gjøre noe mer enn å klage på det, fordi jeg ikke ønsker gå fra ham.....og har bare tar "for gott" at vi skal være sammen resten av livet....

dere to har iallfall klart å ordne opp i denne situasjonen som var uholdbar for begge.

du kommer nok ikke til å være ensom resten livet, nei(men jeg kjenner igjen følelsen..!)

[Gjest gjestdeluxe]

sa at det ikke funket for han... Funker jo ikke for meg heller, jeg har holdt ut for hans og barnas skyld.

Så nå har vi blitt enige om at vi ikke elsker hverandre, og at vi skal skilles.

Redd for å være singel hele livet, mens han finner seg ei ny dame og starter ny familie... Scary!

Men det går seg vel til... Håper hvertfall ikke at resten av livet skal føles slik det har gjort i det siste...

Nei, det vil gå over etterhvert, og etter masse dårlige følelser kommer det etterhvert gode.

Gratulerer med at dere har handlet, og ikke holdt sammen "for barnas skyld"!

[allover]

Siste året har ting vært vanskelig mellom oss. Ikke at vi krangler eller er uvenner eller noe, men kjærligheten er liksom borte. Jeg sa hva jeg følte i januar, og vi bestemte oss for å prøve å fortsette og prøve parterapi. Forrige uke kom mannen min til meg og sa at det ikke funket for han... Funker jo ikke for meg heller, jeg har holdt ut for hans og barnas skyld.

Så nå har vi blitt enige om at vi ikke elsker hverandre, og at vi skal skilles.

Vi er gode venner, så ingen problemer der, og er enige om hvem som skal ha ungene og hvordan ting skal fordeles og slikt. Så nå er time for mekling bestilt og så kan vi søke om separasjon etter det...

Så rart det føles... Har vært sammen i 10 år, og gift i 2 år. Utrolig rar følelse og ikke skal ha han i livet mitt på samme måte som før. Er livredd for å ende opp som gammel og alene når ungene blir voksne... Redd for å være singel hele livet, mens han finner seg ei ny dame og starter ny familie... Scary!

Men det går seg vel til... Håper hvertfall ikke at resten av livet skal føles slik det har gjort i det siste...

Det er flere av oss..og det gjør det litt lettere å godta kanskje.. - man føler seg litt mindre mislykket når man hører om andre i samme båt..

Det blir vel bra..

Nå bestemte vi oss egentlig for skilsmisse i sommer. Kom sammen igjen.

Og bestemte oss igjen et halvt år etter.

Nå er huset ute for salg.. sep-papirene sendt ivei..ringene av.. "status singel" på FB og hele pakka..

Det er trist.. og veldig vondt - men stort sett kjenns det likevel rett. Nødvendig og riktig! Også glimter det til og man kjenner seg forventningsfull over hva fremtiden kan bringe - man har jo tross alt vært gift i mange år.. Nå skal livet brukes på en annen måte.. Man kan treffe andre etterhvert og gjøre ting man føler fyller på ens eget liv..

Men selvfølgelig uten de gode egenskapene disse (x) mennene våre tross alt har..

Sukk..

Lykke til - og stor klemmmm

[Gjest Hilde K S]

Merkelig det greiene der med giftemål. Viser seg jo gang på gang at "alt" er bare velstand helt frem til man gifter seg. Da går plutselig "alt" til helvete.

Ønsker deg uansett lykke til videre.

Omlag femti prosent, er det ikke?

Verdt å ta sjansen selvom.

[Gjest Gjest]

Gratulerer! Det er to år siden jeg ble skilt, og jeg svever ennå av lykke. Fy søren så deilig å være kvitt mannen.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Ja, dette er et syndrom. Når forholdet begynner å vakle, så får man for seg at man må finne på noe, som skal reparere saker og ting.

De mest vanlige tingene er:

1. Gifte seg

2. Få et barn til

3. Flytte til et annet sted, en annen bolig

Ganske komisk, for slike "tiltak" hjelper ingenting. Det bare utsetter skilsmissen.

Jeg synes uansett at det står mer respekt av folk som virkelig prøver å få ekteskapet til å gå enn de som gir opp uten å ha prøvd skikkelig. Jeg lurer veldig på om du har belegg for at disse vanlige "tingene" aldri funker.

[Karry]

Det er flere av oss..og det gjør det litt lettere å godta kanskje.. - man føler seg litt mindre mislykket når man hører om andre i samme båt..

Det blir vel bra..

Nå bestemte vi oss egentlig for skilsmisse i sommer. Kom sammen igjen.

Og bestemte oss igjen et halvt år etter.

Nå er huset ute for salg.. sep-papirene sendt ivei..ringene av.. "status singel" på FB og hele pakka..

Det er trist.. og veldig vondt - men stort sett kjenns det likevel rett. Nødvendig og riktig! Også glimter det til og man kjenner seg forventningsfull over hva fremtiden kan bringe - man har jo tross alt vært gift i mange år.. Nå skal livet brukes på en annen måte.. Man kan treffe andre etterhvert og gjøre ting man føler fyller på ens eget liv..

Men selvfølgelig uten de gode egenskapene disse (x) mennene våre tross alt har..

Sukk..

Lykke til - og stor klemmmm

Ja, det er jo nettopp det! Med mindre ting er skikkelig ille (oppfatter ikke TS slik), så er det mange gode ting man vil savne også. Egenskaper man først etterpå forstår å sette pris på. Likevel tenker jeg man har brukt såpass lang tid på å komme frem til en slik beslutning, og det er unektelig vanskelig å skape ild av aske osv.

Jeg har tro på å tenke positivt og velge å se for seg en god fremtid! De som setter seg mål når dem gjerne:-). Men først litt tid til å sørge....

[Gjest Gjest_Sami_*]

Det er bra at vennskapet består selv om brudd er et faktum. Vi har gått gjennom omtrent det samme, fam.vern og forsøke igjen. Men i mai fant vi ut at vi kommer ingen vei, følelsene er gått over til vennskapelige følelser. Så vi bestemte oss for å skilles. Men ettersom vi begge har begynt med pendler jobber, og er lite hjemme samtidig, så har ingen av oss flyttet ut. Vi fant ut at vi bor slik (som romkamerater) så lenge vi klarer. Går veldig ok, vi fungerer veldig godt sammen som venner. Deler det økonomiske, og barna stortrives.