Folk som alltid har råd til alt

[mee mee]

Jeg har mange venner og venninner som det virker som shopper hele tiden, er på ferie hele tiden, og som har helt vanlige jobber. Jeg selv har en vanlig jobb, men har ikke råd til å shoppe hele tiden, dra på ferie hele tiden. ikke lever jeg dyrt heller.

Lurer litt på hvordan folk egentlig har råd, er der bare fasader, eller er det bare proriteringer?

[Gjest gjest31]

Jeg har mange venner og venninner som det virker som shopper hele tiden, er på ferie hele tiden, og som har helt vanlige jobber. Jeg selv har en vanlig jobb, men har ikke råd til å shoppe hele tiden, dra på ferie hele tiden. ikke lever jeg dyrt heller.

Lurer litt på hvordan folk egentlig har råd, er der bare fasader, eller er det bare proriteringer?

Prioriteringer.... Noen prioriterer ferie og sosiale artige ting, og andre prioriterer regninger, mat og buffer til uforutsette utgifter. Sånn er det bare.

Noen sover dårlig om nettene andre godt ! Og en liten del gir blanke faen, og sover godt uansett.

[Gjest Just me]

Jeg følte det likedan som deg, kunne rett og slett ikke forstå hvordan de kunne ha råd til alt mulig. Men etter noen år har jeg funnet ut av det.

Jeg har prioritert nedbetaling av leilighet og bil, mens andre har hatt avdragsfrie lån og kun betalt renter. Nå har jeg betalt ned så mye av lånet mitt etterhvert at jeg kan leve litt friere, men nå har de begynnt å betale avdrag i tillegg, og har plutselig ikke så god råd lenger (Et av venneparene mine betaler 14000 i mnd kun i renter, og når avdraget kommer i tillegg spises lønna fort opp).

Jeg har også lagt av penger hver måned til buffer, og det er ikke krise om kjøleskapet ryker eller bilen trenger nye dekk. Flere av venninnene min prioriterer massiv shopping, ofte av ting som kun blir hengende i skapet. Jeg reiser ikke veldig mye, storbyferie en gang i året, og en lengre reise annethvert år. Men det er mye å spare på å tenke fornuftig når man handler mat (tror f.eks ikke at first price gulrot smaker mindre enn andre, men den koster kun halvparten), ikke alltid måtte ha det siste nye i mote, men heller kjøpe litt klassiske plagg som kan vare lenge, gå tur i steden for treningssenter osv.

Jeg har heller ikke kredittgjeld, mens en del av disse pengebrukende vennene mine har forbrukslån og flere tomme kredittkort.

Jeg foretrekker økonomisk sikkerhet fremfor shopping og stadige reiser. Er nok ulik mange på det området, men livet kan leves spennende og bra uten å bruke flust av cash!

[Gjest i.i.]

Jeg har lagt merke til at noen venner ikke forteller hvor mye de har utbetalt, eller at de sier dem har lavere inntekt enn de har uten at man har spurt. De forteller heller ikke om aksjeutbytte, arv, skattepenger. Men så forteller andre om dette siden alle kjenner alle omtrent og når det går en tid får man greie på det for noen snakker alltid...

Kanskje de fleste vil holde økonomien sin for seg selv? Jeg er heller ikke åpen om min inntekt og får jeg noen ekstra kroner, holder jeg det for meg mest og forteller ikke om det til hvem som helst og det innebærer også venner.

[Gjest Gjest]

Du vet vel strengt tatt ikke hvilke utgifter de har, ei heller deres nøyaktige inntekt.

Noen bor veldig billig. De velger å bo lite og billig, og gjerne mindre sentralt, for å ha penger til andre fornøyelser. Eller de har arvet, og har derfor lite boliglån. De har gjerne bodd hjemme under studiene, og har ikke lån. Eller de har ikke tatt høyere utdanning i det hele tatt, men jobbet fra rett etter videregående.

Noen har veldig lave faste utgifter. De velger gjerne det biligste i matveien, har med matpakke framfor å kjøpe i kantinen, spiser sjelden ute. Bruker telefonen lite, utnytter naboers manglende evne til å sikre den trådløse internettforbindelsen sin, tar sykkel eller buss i stedet for bil, ser filmer på tv framfor å gå på kino/leie/kjøpe film, låner bøker på biblioteket, drikker ikke alkohol, foretrekker hjemmekvelder framfor dyre runder på byen, osv.

Jeg har utbetalt 20 000 i måneden, og 10 000 av disse går til boutgifter. Da har jeg 10 000 igjen til alle andre utgifter, som telefon, busskort, mat og klær, fornøyelser, lege/tannlege/optiker, husholdningsutgifter, osv. Jeg sitter som regel igjen med minst 5 000 etter at alt dette er betalt. Så om jeg føler for å shoppe, så er ikke det et problem.

Å reise på ferier trenger jo heller ikke være dyrt. Det er ofte billige billetter å oppdrive for den som leter. Billige hoteller kan man også finne om man leter litt. Jeg reiste tur/retur St Petersburg for 450 kr for et par år siden. Så bodde jeg på et hotell til 400 kr natten. Flytur + en uke på hotell kom dermed på 2850 kr. Kjøper man inn brød og pålegg og oppbevarer dette i minibaren på hotellet, så har man billig mat. Man kan spise ute på billige steder. Totalt brukte jeg omtrent 5-6 000 på den uken. Og det er jo det jeg sitter igjen med en helt vanlig måned.

Det kommer veldig an på prioriteringer. Noen velger å spare hardt inn på daglige utgifter for å ha råd til å reise.

[Gjest Gjest]

Du vet vel strengt tatt ikke hvilke utgifter de har, ei heller deres nøyaktige inntekt.

Noen bor veldig billig. De velger å bo lite og billig, og gjerne mindre sentralt, for å ha penger til andre fornøyelser. Eller de har arvet, og har derfor lite boliglån. De har gjerne bodd hjemme under studiene, og har ikke lån. Eller de har ikke tatt høyere utdanning i det hele tatt, men jobbet fra rett etter videregående.

Noen har veldig lave faste utgifter. De velger gjerne det biligste i matveien, har med matpakke framfor å kjøpe i kantinen, spiser sjelden ute. Bruker telefonen lite, utnytter naboers manglende evne til å sikre den trådløse internettforbindelsen sin, tar sykkel eller buss i stedet for bil, ser filmer på tv framfor å gå på kino/leie/kjøpe film, låner bøker på biblioteket, drikker ikke alkohol, foretrekker hjemmekvelder framfor dyre runder på byen, osv.

Jeg har utbetalt 20 000 i måneden, og 10 000 av disse går til boutgifter. Da har jeg 10 000 igjen til alle andre utgifter, som telefon, busskort, mat og klær, fornøyelser, lege/tannlege/optiker, husholdningsutgifter, osv. Jeg sitter som regel igjen med minst 5 000 etter at alt dette er betalt. Så om jeg føler for å shoppe, så er ikke det et problem.

Å reise på ferier trenger jo heller ikke være dyrt. Det er ofte billige billetter å oppdrive for den som leter. Billige hoteller kan man også finne om man leter litt. Jeg reiste tur/retur St Petersburg for 450 kr for et par år siden. Så bodde jeg på et hotell til 400 kr natten. Flytur + en uke på hotell kom dermed på 2850 kr. Kjøper man inn brød og pålegg og oppbevarer dette i minibaren på hotellet, så har man billig mat. Man kan spise ute på billige steder. Totalt brukte jeg omtrent 5-6 000 på den uken. Og det er jo det jeg sitter igjen med en helt vanlig måned.

Det kommer veldig an på prioriteringer. Noen velger å spare hardt inn på daglige utgifter for å ha råd til å reise.

Det er vel en kjennsgjerning i dagens samfun n at en stor del av befolkningen lever på lånte fjær som kredittkort og lån , og slik får man råd til alt, men se etter noen år, hvor rik de egentlig er!

[Gjest Gjest]

Det er vel en kjennsgjerning i dagens samfun n at en stor del av befolkningen lever på lånte fjær som kredittkort og lån , og slik får man råd til alt, men se etter noen år, hvor rik de egentlig er!

Det er ikke en stor del av befolkningen som lever slik, nei. Det er noen få som lever slik, hovedsaklig yngre mennesker. Og etter diverse medieoppslag og folkeopplysning om hvor dyrt det egentlig er med kredittkort og forbrukslån, antallet synkende.

Jeg, som skrev det innlegget du siterte, lever ikke slik. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du siterte meg.

Det virker som om det er en del misunnelse ute og går. At noen har råd til noe du ikke har råd til, betyr ikke at de lever på lån. Det kan bety noe så enkelt som at de prioriterer annerledes, og at du bruker mer penger enn dem på andre områder. Eller som nevnt, de kan ha arvet penger, eller spart seg opp penger som de nå bruker.

[Strix]

Mange i dag lever på kreditt. Men mange er også flinke til å spare og sette av penger.

Jeg har alltid og har fremdeles stort sett råd til det jeg har lyst til. Men jeg bruker ikke pengene på dyre og unødvendige ting fordiom. Jeg har vært flink til å spare hele livet og bruker ikke penger jeg ikke har.

Men jeg kjenner mange som gir inntrykk av at de har veldig god råd samtidig som kredittkortene gløder bare for at de skal handle seg mat. Fordi de MÅTTE ha de støvlettene til 1500,- el.l.

[Gjest Marlo]

Jeg og min forrige samboer tjente hadde like mye inntekt da som det jeg og min nåvärende samboer har i dag.

Med min ex hadde vi alltid dårlig råd, klarte ikke betale regninger, kunne ikke gjöre noe på fritiden. Det var selvfölgelig begges feil, men likevel skylder jeg mest på ham som brukte penger uten at jeg visste om det.

I dag får vi betalt alle regninger, vi har en bufferkonto, vi spiser stort sett den maten vi har lyst på og drar på weekendturer et par ganger i året, samt er på sommarstugan hver sommer i ca to uker.

Prioritering er tingen.

För - vi snakket aldri sammen om ökonomi, han brukte penger bak min rygg på ting jeg ikke kunne se.

I dag - vi prater åpent om ökonomi, vi begge vet hvor pengene går og vi diskuterer alle kjöp med hverandre (bortsett fra små ting fra butikken)

[Gjest Gjest_Maki_*]

En god kollega av meg er slik,og vi tjener akkurat det samme.

Men jeg bruker mye penger på mat i hverdagen,fordi jeg liker å kose meg med mat,kollegaen min derimot lever veldig enkelt når det kommer til mat,en grandi i ny og ne og ellers er det brød med syltetøy og pasta for det meste.

Da sier det seg selv at hun har mer penger til andre ting enn meg som bruker kanskje 2 ganger så mye på mat en hn gjør

Var bare et eksempel altså,for utenfra ser det ut som hun alltid har råd til "alt"

[Gjest Gjest]

Jeg lever enkelt i hverdagen, og prioriterer reising og kultur. Får ofte kommentarer som hvordan jeg kan ha råd til å reise så mye, men de folkene som spør om det har gjerne bil, røyker, og drikker alkohol. Jeg har flere ganger bedt dem regne på hvor mange runder rundt jorda de kunne hatt om de kuttet ut de tingene, men da blir det stilt

Så ja, det er ofte prioritering det går på.

[Cookiemonster]

Jeg er nok en som lever litt sånn som TS beskriver... Og jeg får ofte spm fra venner om hvordan jeg har økonomi til det, hvor mye jeg tjener osv.

-Nå lever ikke jeg på kredittkort, men anser meg selv som noenlunde "flink" til å disponere pengene mine. Jeg bruker lite penger på mat, og kansje litt mye på shopping...

Men jeg synes alikevel at det bør få være min sak hvordan jeg har råd til dette. Jeg liker ikke å måtte "forklare" hvordan jeg får råd til det, hvor mye jeg tjener osv. Det anser jeg som en privatsak.

[Gjest Gjest]

Det er ikke en stor del av befolkningen som lever slik, nei. Det er noen få som lever slik, hovedsaklig yngre mennesker. Og etter diverse medieoppslag og folkeopplysning om hvor dyrt det egentlig er med kredittkort og forbrukslån, antallet synkende.

Jeg, som skrev det innlegget du siterte, lever ikke slik. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du siterte meg.

Det virker som om det er en del misunnelse ute og går. At noen har råd til noe du ikke har råd til, betyr ikke at de lever på lån. Det kan bety noe så enkelt som at de prioriterer annerledes, og at du bruker mer penger enn dem på andre områder. Eller som nevnt, de kan ha arvet penger, eller spart seg opp penger som de nå bruker.

Det var ikke meningen å sitere deg, svaret ditt stod nederst og jeg forsto ikke hvordan jeg kunne legge inn svar uten at ditt ble med. Det er bare å beklage, mente ikke noen her , det var på generell basis, for etter ulike undersøkelser så er det dessverre sånn at mange lever på kreditt, og den dagen de må begynne å betale så er det ikke sikkert det var så lurt likevel. Og siden du trodde jeg mente deg, og svarte at jeg sikkert var misunnelig, men vi har en ordnet økonomi, og jeg føler ikke trang til å dra på meg unødvendig dyr gjeld. Men for de som ikke klarer å stå imot, er samfunnet lagt opp til bruk og kast og høyt forbruk.

[Gjest Gjest]

Jeg har ei venninne som er akkurat slilk du beskriver. Jeg tjener mer enn henne, men har tilsynelatende dårligere råd. Hun får masse penger fra foreldrene sine selv om hun er 30 år, gift og har barn. Hvert år går ferien til eksotiske feriemål som Brasil, Australia, Japan og USA, i bursdagsgaver til gubben kjøper hun eksklusive og dyre gaver som laptop, bunad etc. Hun syns det er søtt at jeg og samboer ikke kjøper gaver for mer enn tusen kroner..

Så kommer det fram. Hun og gubben har felles økonomi, men gavene til han betaler hun med kredittkort - som han antagelig betaler avdrag på i ettertid.... Alt ellers betales av foreldre. Gubben som tjener mest prøver å dempe forbruket hennes, men hun shopper uten stopp. Bruker opp alt han tjener og det lille hun tjener, men da er det bare å ringe hjem etter emr penger.

Ferieturene mine er som regel innenfor Europa, men jeg har i det minste betalt de selv. Jeg har også en splitter ny Toyota, mens de kjører rundt i en hundgammel Audi. Kulere merke, men hva hjelper det når bilen er sliten som f?

[Gjest Gjest]

Jeg har ei venninne som er akkurat slilk du beskriver. Jeg tjener mer enn henne, men har tilsynelatende dårligere råd. Hun får masse penger fra foreldrene sine selv om hun er 30 år, gift og har barn. Hvert år går ferien til eksotiske feriemål som Brasil, Australia, Japan og USA, i bursdagsgaver til gubben kjøper hun eksklusive og dyre gaver som laptop, bunad etc. Hun syns det er søtt at jeg og samboer ikke kjøper gaver for mer enn tusen kroner..

Så kommer det fram. Hun og gubben har felles økonomi, men gavene til han betaler hun med kredittkort - som han antagelig betaler avdrag på i ettertid.... Alt ellers betales av foreldre. Gubben som tjener mest prøver å dempe forbruket hennes, men hun shopper uten stopp. Bruker opp alt han tjener og det lille hun tjener, men da er det bare å ringe hjem etter emr penger.

Ferieturene mine er som regel innenfor Europa, men jeg har i det minste betalt de selv. Jeg har også en splitter ny Toyota, mens de kjører rundt i en hundgammel Audi. Kulere merke, men hva hjelper det når bilen er sliten som f?

Enig med deg her, det er faktisk ganske mange som lever sånn.

[Gjest Gjest]

Hvis man bor forholdsvis rimelig (enten man leier eller har kjøpt noe nøkternt/hadde bra med egenkapital) er det faktisk mulig å sitte igjen med en god del penger hver måned med normal inntekt. Å bo etter evne er nesten mer grunnleggende enn å leve etter evne... Å reise trenger ikke være spesielt dyrt, ikke dyrere enn å betale 1-3 000 mer hver måned for dyrere bolig eller bil f eks. Når det er sagt synes jeg også mange virker som de har et høyt forbruk og "sløser" mye, men jeg håper for deres del at de tjener nok til dette uten å øke gjelda måned for måned.

[missLynch]

Interessant, TS!

Dette har jeg lurt på selv noen ganger. Jeg regner nå med at vi prioriterer ulikt, som hyppig nevnt ovenfor. Skal man se bort i fra åpenbare forskjeller som utgifter til bolig og studielån boliglån etc så handler det nok mest om prioriteringer.

Jeg bruker penger som er til overs på reiser, helst så langt vekk fra hjemme som mulig (og det koster jo..MYE!), mens kollegaer tilbringer ferien hjemme, eller på hytta, og bruker penger på klær, sko, frisør, mat, "hus og heim" ellers i året. Ulike valg, ulike interesser, ulik livssituasjon, og ulikt hva som gjør oss glade

Dersom kollegaene dine har råd til ALT dette, så går jeg ut i fra at de lever på kreditt. Eller de har arvet?

Uansett vil jo det å leve på kreditt bli veldig problematisk i lengden- da særlig hvis forbruket er konstant.

[Gjest Snøfrid]

Det er veldig mange mennesker som har MYE penger idag. Ofte unge mennesker med mange barn. Det merker jeg godt her i nabolaget mitt - hvor unge, velutannede småbarnsfamilier kjøper villaer til 7-10 mill - samt at de har alt det siste innvendig. Ikke noe "ta det etterhvert" men der har alt vært tipp-topp fra første dag. Og de har råd til det.

MEN jeg kjenner også noen som har lekt rike og vellykede i årevis og som nå er i ferd med å miste huset sitt på tvangssalg. Det å leve på kreditt går ikke i lengden - da må man gi seg mens leken er god.

[Gjest Gjest]

Single/aleneboere har det verst! Alle utgifter som finnes går alt på én (1) person. Det er drøyt.

[Sandie]

Det er vel en kjennsgjerning i dagens samfun n at en stor del av befolkningen lever på lånte fjær som kredittkort og lån , og slik får man råd til alt, men se etter noen år, hvor rik de egentlig er!

Tror nok at dette stemmer ja. De holdningene som gjenspeiles på Luksusfellen på TV3 er ganske utbredte når man diskuterer økonomi med folk.

Det er mange som prøver å være noe de ikke er.