Om å bruke advokat for å sette opp samboerkontrakt

[Gjest Gjest]

I anledning at vi skal sette opp samboerkontrakt, skal samboer forhøre seg med advokat, han vil gå alene til advokaten.

Det er greit for meg det, men bør jeg også gå til advokat da? Bør jeg gå til den samme advokaten, eller til en annen advokat?

Er det ikke mest praktisk egentlig at vi begge går samtidig til den samme advokaten....?

[Gjest Gjest]

I anledning at vi skal sette opp samboerkontrakt, skal samboer forhøre seg med advokat, han vil gå alene til advokaten.

Det er greit for meg det, men bør jeg også gå til advokat da? Bør jeg gå til den samme advokaten, eller til en annen advokat?

Er det ikke mest praktisk egentlig at vi begge går samtidig til den samme advokaten....?

du bør vel skaffe deg egen advokat.som da tar evn tar vare på dine intresser og ikke skal ta vare på deres begge.

[Gjest regine ii]

Man skal selvsagt stole på sin samboer - men jeg ville likevel insistert på å gå sammen til advokat (begge får samme info). En samboerkontrakt er noe som dere begge skal være enige i og da bør begge også vite om rettigheter/plikter fallgruber etc.

Høres merkelig ut at han "vil gå alene" til advokat - da hadde jeg definitivt gjort egne undersøkelser!

[Gjest Gjest]

Man skal selvsagt stole på sin samboer - men jeg ville likevel insistert på å gå sammen til advokat (begge får samme info). En samboerkontrakt er noe som dere begge skal være enige i og da bør begge også vite om rettigheter/plikter fallgruber etc.

Høres merkelig ut at han "vil gå alene" til advokat - da hadde jeg definitivt gjort egne undersøkelser!

Det hører med til historien at han hele tiden har vært veldig lunken/uengasjert i forhold til å sette opp en samboerkontrakt. Vi har bodd sammen i mange år, har 2 barn sammen, og jeg har nå satt hardt mot hardt, enten kontrakt eller jeg flytter ut.

Jeg tror han er veldig brent etter et tidligere forhold, og livredd for et nytt bedritent brudd med megling, samværsavtaler, konflikter, mas, og at han nå innser at det går mot nettopp et slikt brudd hvis han ikke er villig til å gi meg noe av den samme tryggheten som han selv besitter i vårt forhold (han eier alt, også fordi han ikke har etterkommet mitt ønske om innkjøp i huset - på tross av at jeg har relativt god økonomi/tjener bra).

Når han nå går til advokat, er det egentlig et enormt framskritt, jeg har mast intenst om dette, og det var forsåvidt mitt forslag at han kunne gå alene hvis han var redd for å bli overkjørt av meg. Jeg har laget mange utkast/forslag til avtale, som innebærer bl.a. innkjøp i boligen og fordeling av faste utgifter, men han har forkastet alle forslag. Håpet mitt er advokaten overbeviser han om at vi må ha kontrakt, at jeg må ha trygghet, spesielt fordi vi har felles barn som skal fortsette å ha et hverdagsliv selv om faren dør eller selv om far og mor går fra hverandre.

Men er litt ukomfortabel med at jeg ikke aner hva han kommer til å si til advokaten..., jeg bør vel avvente og se først hva advokaten hans sier, og så evt ta med meg forslag til kontrakt til en annen advokat?

TS

[Gjest Gjest_Billie_*]

Det er jo først og fremst et gjensidig testament dere trenger da!

Han eier boligen sier du?

Dør han så vil jo barna arve boligen uansett. De er hans livsarvinger.

Hvis han ikke har noen særkullsbarn (barn fra før med andre enn deg) så vil det ikke bli noe spørsmål om at arven skal deles med andre.

Det han kan gjøre i et testament er å testamentere 1/3 av boligen til deg (2/3 er pliktdel til barna)

Hvis du kjøper deg inn i boligen så arver barna uansett hans andel om han dør (og din andel om du dør). Du kan da også velge å testamentere 1/3 til ham.

Du sier at du ikke eier noe av boligen. Da regner jeg med at du heller ikke betaler noe på boligen? Det hadde i hvert fall ikke jeg giddet å gjort.

Hva er det da som skal stå i samboerkontrakten?

En samboerkontrakt skal jo ivareta hva dere har av forpliktelser overfor hverandre. Har dere noen økonomiske forpliktelser for hverandre da? Så lenge han ikke vil dele noe med deg så har dere vel rimelig delt økonomi. Dere har begge forsørgeransvar for barna – men det er det norsk lov som regulerer, uansett om dere har samboerkontrakt eller ei.

Slik det er nå – uten kontrakt – så eier du ditt og han sitt og det vil være likt om dere går fra hverandre også.

Samboerkontrakt er noe dere trenger om dere eier ting sammen og har økonomiske forpliktelser som dere deler.

[Gjest KajsaLina]

Jeg tror han er veldig brent etter et tidligere forhold, og livredd for et nytt bedritent brudd med megling, samværsavtaler, konflikter, mas, og at han nå innser at det går mot nettopp et slikt brudd hvis han ikke er villig til å gi meg noe av den samme tryggheten som han selv besitter i vårt forhold (han eier alt, også fordi han ikke har etterkommet mitt ønske om innkjøp i huset - på tross av at jeg har relativt god økonomi/tjener bra).

Hvis han er så livredd for konflikter og mas i forbindelse med brudd så burde han jo virkelig ha interesse av å ha samboerkontrakt.

Har dere ment å ha sette opp i kontraken hvordan dere vil ha samvær med barna og sånn i tilfelle brudd? Det er sikkert smart.

Det jeg reagerer på med denne fyren her er at han ikke vil la deg (moren til sine barn!!!) være med å eie familiens hjem! Er det fordi han tenker at om det blir brudd så vil han sikre seg at han beholder hele huset?

Eier dere boligen begge to så må jo den ene av dere evnt. kjøpe ut den andre ved et brudd. Sånn som det er nå så står du med ingenting (dvs du beholder det som er ditt av andre ting) og han beholder alt sitt.

Dere kan jo ha som punkt i kontrakten at det er han som må kjøpe ut deg da. Sånn at han er den som får huset ved brudd. Men at du får en sum fra han.

Hvis dette er et hus han eide før dere ble sammen så kan dere jo bli enige om at du eier for eksempel 30% av huset nå, og at denne prosentandelen øker ettersom åra går.

Og blir det slutt mellom dere så må han kjøpe ut deg for den prosentandelen.

Når det gjelder å sikre barna om han skulle dø så er jo ikke det noe dere trenger en kontrakt for. De arver jo faren sin uansett de.

Du er moren og blir derfor verge for dem. Selv om det sikkert er Overformynderiet som vil forvalte arven for de mindreårige barna så vil dere nok få fortsette å bo i hjemmet så lenge det er i barnas interesse å få bo i barndomshjemmet sitt. Men når barna er myndige så kan de jo bestemme seg for å selge huset for å investere i nye leiligheter for seg selv. Og da har ikke du krav på noe som helst.

[Gjest Gjest]

I anledning at vi skal sette opp samboerkontrakt, skal samboer forhøre seg med advokat, han vil gå alene til advokaten.

Det er greit for meg det, men bør jeg også gå til advokat da? Bør jeg gå til den samme advokaten, eller til en annen advokat?

Er det ikke mest praktisk egentlig at vi begge går samtidig til den samme advokaten....?

Hvorfor skal dere i det hele tatt gå til advokat?

Dere eier tydeligvis ingenting sammen så hva er det som skal ivaretas av økonomiske interesser her?

Du eier dine ting og han eier sine ting.

Er det eventuell barnefordeling og samværsavtaler dere skal "ta på forskudd" i denne samboeravtalen?

[Gjest Gjest_SILKE_*]

Det er ny arvelov nå folkens!!

Samboere med felles barn skal ha rett til arv fra samboeren, inntil 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (4G) – i dag ca. 228.000 kroner.

Så TS, du vil arve litt fra sambo om han dør uansett.

Det er jo for deg at det er viktig å få

1) kjøpt deg inn i boligen

2) dere må ha gjensidig testament.

Det siste fordi dere da kan sikre hverandre med at sambo arver 1/3 av den andre. Det kan virke som om samboern din ikke helt forstår konsekvensene av måten dere lever på. Kanskje advokaten kan forklare ham dette. Han må jo tenke på hva som skal skje med barna hans om han dør. Greit at de arver ham uansett sånn som det står nå. Men det vil i prinsippet ikke ha tilgang til arven før de er 18 år. Hva skal skje i mellomtiden? Er det ikke da mye bedre for barna at moren også eier boligen og er i stand til å gi barna en god oppvekst.

Slik det høres ut med dere så virker det jo som om det er større sjanse for et snarlig brudd enn at det skjer dødsfall... Sorry.... Men hva vil han at skal skje om dere går fra hverandre? Det er jo det samboerkontrakten skal si noe om. I tillegg til at den skal si noe om hvem som eier hva og hvilke forpliktelser dere har for hverandre.

[Gjest Guess]

Samboloven

Loven kort, men gir den ene part ved et samboeropphør muligheter til å overta både bolig og innbo, uavhengig av hvem som har eid dette. Det er særlig i tilfeller hvor partene har fellesbarn dette kan bli aktuelt. Dersom man ikke blir enige om pris, kan det kreves skiftetakst. Mulighetene for å få en bruksrett i en overgangsfase er også tilstede.

Loven sier uttrykkelig at man skal ta inngåtte avtaler i betraktning. Dette betyr at en domstol ikke er bundet av en forhåndsavtale om fordeling av bolig og innbo, men avtalen blir lagt til grunn med mindre retten finner at resultatet blir urimelig.

.....så din samboer har absolutt interesse av at dere får dere en avtale ja!!

[Gjest Gjest]

Det er ny arvelov nå folkens!!

Samboere med felles barn skal ha rett til arv fra samboeren, inntil 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (4G) – i dag ca. 228.000 kroner.

Så TS, du vil arve litt fra sambo om han dør uansett.

Det er jo for deg at det er viktig å få

1) kjøpt deg inn i boligen

2) dere må ha gjensidig testament.

Det siste fordi dere da kan sikre hverandre med at sambo arver 1/3 av den andre. Det kan virke som om samboern din ikke helt forstår konsekvensene av måten dere lever på. Kanskje advokaten kan forklare ham dette. Han må jo tenke på hva som skal skje med barna hans om han dør. Greit at de arver ham uansett sånn som det står nå. Men det vil i prinsippet ikke ha tilgang til arven før de er 18 år. Hva skal skje i mellomtiden? Er det ikke da mye bedre for barna at moren også eier boligen og er i stand til å gi barna en god oppvekst.

Slik det høres ut med dere så virker det jo som om det er større sjanse for et snarlig brudd enn at det skjer dødsfall... Sorry.... Men hva vil han at skal skje om dere går fra hverandre? Det er jo det samboerkontrakten skal si noe om. I tillegg til at den skal si noe om hvem som eier hva og hvilke forpliktelser dere har for hverandre.

Jeg insisterer på å få kjøpe meg inn i boligen, ja, og en løsning som innebærer at jeg har mulighet til å kunne beholde den dersom han dør (han har flere sækullsbarn), og mulighet til å kjøpe meg en bolig i samme område dersom vi går fra hverandre, så jeg ønsker selvsagt også gjensidig testamente + forsikring.

Jeg vil ha slutt på at pengene mine renner ut i forbruk, og vil ha mulighet til - slik han har hatt i alle våre år sammen- ha anledning til å investere i noe varig. Jeg har såklart også foreslått å kjøpe en leilighet ved siden av og leie ut, men det har han heller ikke "akseptert."

Vi har en blanding av privat og delt økonomi, dvs alt felles betales felles, hvilket går ut over meg siden lønna mi spises opp av forbruk. Jeg har en egen privat konto til private ting (gaver, helse, klær osv).

Jeg tror ikke han ikke unner meg trygghet, det er nok mer en kombinasjon av naivitet og kunnskapsmangel fra hans side, og et element av frykt for brudd,(" blir det brudd, er det hennes skyld, og da skal hun ihvertfall ikke sitte igjen med noe...."- brent barn skyr ilden - tror fortsatt han lider under sitt gamle brudd og konflikter + kostnader den gang, selv om det er herrens mange år siden, og han siden den gang har bygget seg opp ny familie og en solid økonomi).

[Gjest Gjest]

Samboloven

Loven kort, men gir den ene part ved et samboeropphør muligheter til å overta både bolig og innbo, uavhengig av hvem som har eid dette. Det er særlig i tilfeller hvor partene har fellesbarn dette kan bli aktuelt. Dersom man ikke blir enige om pris, kan det kreves skiftetakst. Mulighetene for å få en bruksrett i en overgangsfase er også tilstede.

Loven sier uttrykkelig at man skal ta inngåtte avtaler i betraktning. Dette betyr at en domstol ikke er bundet av en forhåndsavtale om fordeling av bolig og innbo, men avtalen blir lagt til grunn med mindre retten finner at resultatet blir urimelig.

.....så din samboer har absolutt interesse av at dere får dere en avtale ja!!

TS

Jeg kommer ikke til å kreve boligen ved et evt brudd, han eide den før min tid, og kommer uansett til å ha høyest eierandel, + han er gjeldfri, og har flere barn fra før som har vokst opp i dette hjemmet. Men jeg krever en eierandel, etter hva jeg har råd til, og håper taksten kan settes litt ned iom at jeg har vært med å betale utgifter på huset opp gjennom årene.

[Gjest Gjest]

Har dere ment å ha sette opp i kontraken hvordan dere vil ha samvær med barna og sånn i tilfelle brudd? Det er sikkert smart.

Det er ikke lov.

[Gjest B]

Det er ikke lov.

Ifølge hva?

[Gjest Gjest]

Ifølge hva?

Barneloven.

[Gjest B]

Barneloven.

Så du mener at det ikke er lov å skrive i en samboeravtale at man ved samlivsbrudd skal dele foreldreansvaret og at barnet/barna f.eks. skal få bo 50/50 om de ønsker det?

Dette har vi i vår samboeravtale. Og vi har også med at vi lover å gjøre vårt beste for å samarbeide for barna og at vi ikke skal skal snakke negativt om den andre foreldren i barnas påhør.

I Barneloven så står det jo at barn har krav på samvær med begge foreldre. Hva er da galt i å ha med i samboeravtalen at man skal leve opp til det Barneloven sier???

[Gjest Gille]

Barneloven.

Er du helt på jordet eller?

Fra Barneloven:

§ 43. Omfanget av samværet mv.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet.

§ 44. Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna.

Barneloven tar jo nettopp utgangspunkt i at foreldrene skal bli enige om ting!

Og det er ingenting i veien for at man er føre var. Dvs. setter opp i samboerkontrakten hva man vil at skal skje hvis man en dag kommer i situasjonen at man går ifra hverandre og må dele ansvaret for barna og avtale samvær.

[Gjest Gjest]

Det er ny arvelov nå folkens!!

Det er ikke kommet en ny arvelov, men det har kommet ENDRINGER iarveloven av 1972 i forhold til samboere med fellesbarn. Lovendringene trer først i kraft 1. juli 2009.

Samboloven

Har jeg aldri hørt om, du må tenke på husstandsfellesskapsloven fra 1991.

[Gjest Gjest]

Er du helt på jordet eller?

Fra Barneloven:

Barneloven tar jo nettopp utgangspunkt i at foreldrene skal bli enige om ting!

Og det er ingenting i veien for at man er føre var. Dvs. setter opp i samboerkontrakten hva man vil at skal skje hvis man en dag kommer i situasjonen at man går ifra hverandre og må dele ansvaret for barna og avtale samvær.

Jeg mener det finnes en lovbestemmelse som sier at ansvar/omsorg for barn og fordeling av samvær ved evt brudd, ikke kan forhåndsavtales. Det er jo også logisk at man ikke kan gjøre det, ingen vet jo hva framtiden bringer, og en forelder kan vise seg å være/bli uegnet som forelder.

[Gjest B]

Jeg mener det finnes en lovbestemmelse som sier at ansvar/omsorg for barn og fordeling av samvær ved evt brudd, ikke kan forhåndsavtales. Det er jo også logisk at man ikke kan gjøre det, ingen vet jo hva framtiden bringer, og en forelder kan vise seg å være/bli uegnet som forelder.

Nettopp derfor så står det jo også i §43 at "Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær".

Man kan selvfølgelig ha en intensjonsavtale om hva man mener vil være det beste for barna ved et brudd!

[Gjest Gjest_OdA_*]

En samboeravtale bør inneholde:

•Begge partenes navn og andre personalia sompersonnummer og adresse.

•Eierforhold til bolig

•Eierforhold til motorkjøretøyer

•Eierforhold til andre formuesgoder av størreverdi.

•Eierforhold til arv og større gaver.

•Intern fordeling av gjeldsansvar vedrørendebolig.

•Intern fordeling av annet gjeldsansvar.

•Avtalen dateres og signeres av beggeparter. Det kan også være en fordel å ha medvitner som også signerer. Det er ingen formkrav til samboeravtaler, men dersom man ønsker åvære på den sikre siden, kan det værehensiktsmessig å følge formkravene til opprettelse av testament.

•Det er hensiktsmessig å oppdatere avtalene etter hvert som man anskaffer segformuesgoder av større verdi..