Gjest Logget meg ut. Skrevet 2. juni 2009 #1 Skrevet 2. juni 2009 Jeg logger meg ut, ifare for at kanskje kjæresten min finner ut hvem jeg er her inne. Men skal prøve å ikke gjøre dette altfor langt. I nærområdet jobber det en gutt. Gutten er ikke kjæresten min, men er 2 1/2 år eldre enn meg. Vi har mange felles venner, og har vært på en felles fest. Jeg var ikke 18 da, så drakk ikke da, og tenkte vel egentlig ikke noe over at han var der. Men nå er det helt annerledes. Jeg er skikkelig (!!) betatt av han, og før jeg skal innom butikken der han jobber (det er ofte) prøver jeg alltid å se så bra ut som mulig. Hver gang jeg er der, får vi øyekontakt. Det klikker litt, hvis jeg kan si det sånn ? Jeg fortalte til en venninne av meg (som kjenner han ganske godt) at jeg synes han var skikkelig deilig og føltes helt ut som min type gutt. Det som virkelig ikke gjorde saken bedre, var at hun sa "Du får han lett, og det mener jeg!!" He he , ikke særlig passende mtp at jeg har hatt kjæreste lenge. Jeg elsker kjæresten min - virkelig. Og han er snillere enn noen gang nå. Derfor er det så skuffende at jeg bare klarer å tenke på "butikkgutten", og begynner å lure på om jeg skal gå på samme fest som han, i håp om at disse følelsene vil roe seg litt. Men samtidig kan jo følelsene spire og bli enda heftigere enn nå ... Jeg tenker ofte på han, og under en svært viktig fotballkamp med flere hundre tilskuere hadde vi også øyekontakt. Dette høres utrolig fjortis ut, men jeg er bare så forvirret fordi jeg tenker på han hele tiden!! Jeg føler ikke det burde skjedd noe mellom oss, da jeg kjenner både faren og brødrene hans. Men ikke han. Dette ble litt rotete? Men jeg håper at jeg bare er betatt av han og at dette vil gå over. Dessverre har jeg ikke noe dårlig samvittighet overfor kjæresten min .. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. :/ For jeg er blitt litt avvisende overfor kjæresten min - noe jeg aldri har vært.
Gjest TS Skrevet 2. juni 2009 #3 Skrevet 2. juni 2009 På en skala fra 1 til 10: 9. Ville nok ha sagt en 10'er, men det er vel ikke helt det jeg er ute etter å vite Hva gjør man i en slik situasjon ?
Gjest gjest- silje Skrevet 2. juni 2009 #4 Skrevet 2. juni 2009 Ville nok ha sagt en 10'er, men det er vel ikke helt det jeg er ute etter å vite Hva gjør man i en slik situasjon ? Enten må du gjøre det slutt med din nåværende kjæreste, slik at du kan bli kjent med denne nye. Eller holde deg langt borte slik at betattheten forsvinner! Noen den vil gjøre med god avstand. (så lenge det bare er bettathet). Har du vært sammen med kjæresten lenge så blir jo ting fort til vane, noe som kan gjøre at man ønsker noe nytt og spennende. Du kan jo prøve å finne på noen nye romantiske ting med kjæresten for å se om det kan føre nytt lys over dine følelser?
Gjest Gjest Skrevet 2. juni 2009 #5 Skrevet 2. juni 2009 Dessverre har jeg ikke noe dårlig samvittighet overfor kjæresten min .. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. :/ For jeg er blitt litt avvisende overfor kjæresten min - noe jeg aldri har vært. Bare litt nysgjerrig på hvorfor du ikke har dårlig samvittighet overfor typen din?
Gjest Gjest Skrevet 2. juni 2009 #6 Skrevet 2. juni 2009 Jeg er av den oppfatning at man hele livet vil bli betatt av folk, uavhengig om man er i forhold eller ikke. Spørsmålet er hva vil man gjøre med det? Bør man forfølge hver flyktige forelskelse, kansje med det resultat at man aldri finner roen? For jeg kan garantere deg at du vil møte en slik en igjen. En som fanger interessen din litt ekstra. På den annen side kan man kan jo møte MR RIGHT rundt hvert et hjørne, og bør man da holde mulighetene oppe? På et eller annet tidspunkt må man bestemme seg for at den man er sammen med, rett og slett er den man øsnker å være sammen med. Og så må man GJØRE den personen til Mr right. Jeg tror man kan styre følelsene sine til en viss grad, og man kan velge å ikke fokusere på mennesker som tar fokuset bort fra den du er sammen med. Om det betyr at du må holde deg unna"fristelsene" til følelsene går over, så er det det du må gjøre. Å være i et forhold og et langt samliv krever arbeid og skjer ikke av seg selv. Man må bestemme seg for hver dag at dette er han jeg vil satse på og bruke energien min på. Dess mer energi du bruker på andre, dess mindre har du å bruke på han du er sammen med. Jeg har aldri vært lykkeligere enn etter at jeg fant ut dette for min del. Jeg var en håpløs romantiker, og trodde at jeg var NØDT til å forfølge enhver forelskelse. Det var jo sånt man ikke hadde kontroll over, det var jo SJEBNEN. Gud, så mye enklere livet mitt ble den dagen jeg fant ut at jeg i stor grad bestemte min egen sjebne, og aktivt kunne konsentrere meg om å vedlikeholde det forholdet jeg faktisk var i. Jeg kan ikke si om ditt nåværende forhold er det du bør satse på, men jeg kan råde deg til å tenke aktivt over hva du vil gjøre og vurdere hvorvidt det forholdet du er i er fruktbart. Du vet hva du har, men ikke hva du får. Er gresset grønnere på den andre siden? Aner ikke, men jeg vet at gresset er grønnest der du vanner
Gjest TS Skrevet 2. juni 2009 #7 Skrevet 2. juni 2009 Takker for alle svar ! Hvorfor jeg ikke har dårlig samvittighet ? Jo, fordi at jeg ikke har latt meg "falle helt" tilbake på ham igjen, jeg prøver å "passe" meg litt. Er vanskelig å forklare helt, da han slo opp med meg grunnet noe ekstremt teit. Vi ble sammen igjen med en gang, men så jævlig som jeg hadde det da, prøver jeg å distansere det litt på en måte. Ikke misforstå meg, jeg er utrolig forelsket i kjæresten min og denne betattheten vil ikke forandre det! Men likevel er det noe som pirrer meg med denne gutten - dessverre. Og jo, den dårlige samvittigheten kommer vel til syne nå som jeg skriver dette. Det som er med han som jeg er betatt av, det er at av og til tenker jeg "Hallo? Hvorfor er jeg egentlig det?" Mens i neste øyeblikk kan jeg forstå det. Tror kanskje jeg søker etter noe nytt, men jeg vet at dette "nye" aldri vil bli så fint som meg og kjærestens forhold, til tross for denne ene forferdelige "handlingen" fra hans side. Jeg vet at gresset ikke er grønnere på den andre side, men jeg ser på vennene mine og hvor gøy de har det. Jeg har det helt fantastisk med kjæresten min, men de er ute og fester og har det kult. Sånn som man gjør i ungdomsårene. De koser seg bare. Jeg koser meg også, men kjæresten min drikker ikke, men det gjør jeg. Jeg får ikke lov til å gå på byen, og det har jeg altså ikke gjort. Men likevel vil jeg gå der, bare for å ha det gøy med venninner og danse og bare føle at alle problemer og vanskeligheter slippes, bare for denne ene kvelden. Jeg kommer aldri - ALDRI - til å være utro!! Jeg har for mye respekt for kjæresten min for dette, og jeg elsker ham for høyt. Dette er kanskje vanskelig å forstå for dere som ikke sitter i hodet mitt og tenker mine tanker og føler mine følelser. Vi er skjebnen, og vi er ment for hverandre. Det er det flere ting som var vist oss, men jeg trenger bare å ha det litt gøy. Og denne "betattheten" min er kanskje ett lite ønske om å ha det gøy ? Jeg vet ikke, og å snakke med kjæresten min om dette å ha det "gøy", skjønner han ingenting av, så ikke foreslå det
Gjest singel lesbe Skrevet 2. juni 2009 #8 Skrevet 2. juni 2009 Jeg er av den oppfatning at man hele livet vil bli betatt av folk, uavhengig om man er i forhold eller ikke. Spørsmålet er hva vil man gjøre med det? Bør man forfølge hver flyktige forelskelse, kansje med det resultat at man aldri finner roen? For jeg kan garantere deg at du vil møte en slik en igjen. En som fanger interessen din litt ekstra. På den annen side kan man kan jo møte MR RIGHT rundt hvert et hjørne, og bør man da holde mulighetene oppe? På et eller annet tidspunkt må man bestemme seg for at den man er sammen med, rett og slett er den man øsnker å være sammen med. Og så må man GJØRE den personen til Mr right. Jeg tror man kan styre følelsene sine til en viss grad, og man kan velge å ikke fokusere på mennesker som tar fokuset bort fra den du er sammen med. Om det betyr at du må holde deg unna"fristelsene" til følelsene går over, så er det det du må gjøre. Å være i et forhold og et langt samliv krever arbeid og skjer ikke av seg selv. Man må bestemme seg for hver dag at dette er han jeg vil satse på og bruke energien min på. Dess mer energi du bruker på andre, dess mindre har du å bruke på han du er sammen med. Jeg har aldri vært lykkeligere enn etter at jeg fant ut dette for min del. Jeg var en håpløs romantiker, og trodde at jeg var NØDT til å forfølge enhver forelskelse. Det var jo sånt man ikke hadde kontroll over, det var jo SJEBNEN. Gud, så mye enklere livet mitt ble den dagen jeg fant ut at jeg i stor grad bestemte min egen sjebne, og aktivt kunne konsentrere meg om å vedlikeholde det forholdet jeg faktisk var i. Jeg kan ikke si om ditt nåværende forhold er det du bør satse på, men jeg kan råde deg til å tenke aktivt over hva du vil gjøre og vurdere hvorvidt det forholdet du er i er fruktbart. Du vet hva du har, men ikke hva du får. Er gresset grønnere på den andre siden? Aner ikke, men jeg vet at gresset er grønnest der du vanner Som jeg skulle sagt det selv (bortsett fra at jeg alltid har hatt en viss kontroll på følelsene og ikke tror på skjebnen)!!! Tiltredes!
Gjest singel lesbe Skrevet 2. juni 2009 #9 Skrevet 2. juni 2009 men jeg trenger bare å ha det litt gøy. Og denne "betattheten" min er kanskje ett lite ønske om å ha det gøy ? Jeg vet ikke, og å snakke med kjæresten min om dette å ha det "gøy", skjønner han ingenting av, så ikke foreslå det Her høres det ut som om du er inne på noe som kan være sakens kjerne. Savner du også å se lek i gutten din sitt blikk, flørt og gøy med ham? Husk at du leker med ilden ved å gå på denne butikken - og i særdeleshet ved å gå på fest sammen med denne gutten på butikken. Husk å tenke over hvem du vil være. Ei som er utro eller ikke. Gjør ting rett, for andres, og din egen skyld. Klem
babord Skrevet 2. juni 2009 #10 Skrevet 2. juni 2009 Som jeg skulle sagt det selv (bortsett fra at jeg alltid har hatt en viss kontroll på følelsene og ikke tror på skjebnen)!!! Tiltredes! Mente å sitere innlegget du siktet til, men gidder ikke å forandre det nå.. Godt skrevet i alle fall!
Gjest brutal_mann Skrevet 2. juni 2009 #11 Skrevet 2. juni 2009 1. Du elsker ikke typen din 2. Du vil ha han andre. 3. Gjør noe med det. Hva du gjør får bli opp til deg.
Gjest TS Skrevet 3. juni 2009 #12 Skrevet 3. juni 2009 Her høres det ut som om du er inne på noe som kan være sakens kjerne. Savner du også å se lek i gutten din sitt blikk, flørt og gøy med ham? Husk at du leker med ilden ved å gå på denne butikken - og i særdeleshet ved å gå på fest sammen med denne gutten på butikken. Husk å tenke over hvem du vil være. Ei som er utro eller ikke. Gjør ting rett, for andres, og din egen skyld. Klem Ja, jeg tror også dette er kjernen til dette tullet mitt, og jeg savner det du sier. Riktignok har det vært "mer" av det i det siste, men flørtingen er vel ikke helt der den burde være. Jeg elsker å kose, men det gjør ikke han - og det er noe av det jeg savner mest. Brutal mann : Jo, jeg elsker typen min. Nei, jeg vil ikke ha noen andre, og om jeg kommer til å "gjøre noe med det". Ja, for jeg regner jo med at dette går over. Det er bare så innmari kjedelig mens det pågår. Til dere andre: Jeg kjenner ikke denne butikkgutten, og å holde seg unna akkurat denne butikken er særdeles vanskelig av forskjellige grunner (ikke han!!). Jeg håper iallefall dette går over av seg selv :-)
Gjest Gjest Skrevet 3. juni 2009 #13 Skrevet 3. juni 2009 Jeg elsker å kose, men det gjør ikke han - og det er noe av det jeg savner mest. Jeg synes dette er grunn god nok til ikke å fortsette i et forhold. Jeg ville ikke orket å ha et forhold til en som ikke ga meg mye fysisk nærhet.
Gjest TS Skrevet 3. juni 2009 #14 Skrevet 3. juni 2009 Jeg synes dette er grunn god nok til ikke å fortsette i et forhold. Jeg ville ikke orket å ha et forhold til en som ikke ga meg mye fysisk nærhet. Følelsene mine er vel litt for sterke, men ja - har vurdert dette grunnlaget og grått mange ganger for meg selv og til ham. Det har hjulpet, men er likevel ikke der jeg vil være. Den dårlige samvittigheten min har kommet frem nå. Egentlig litt bra, da jeg tror at jeg kommer til å bli mindre betatt nå. Tror det hjalp å skrive det her, og lese hvor dumt det egentlig er :-P
pøbelsara Skrevet 3. juni 2009 #15 Skrevet 3. juni 2009 Hvem er det som har bestemt at du ikke får lov til å gå ut på byen? Du er fylt 18, er du ikke?
Gjest TS Skrevet 3. juni 2009 #16 Skrevet 3. juni 2009 Hvem er det som har bestemt at du ikke får lov til å gå ut på byen? Du er fylt 18, er du ikke? Jo, er fylt 18. Vi har på en måte bestemt det sammen, men jeg lar han gå hvis han vil. Han vil ikke, og tror vel gjerne at jeg vil gjøre noe dumt hvis jeg er der, selv om han vet at jeg er trofast og ikke gjøre noe så lenge jeg er sammen med han. Vi har litt forskjellig interesser akkurat der, resten er make. Menmen
Gjest brutal_mann Skrevet 3. juni 2009 #17 Skrevet 3. juni 2009 Jo, er fylt 18. Vi har på en måte bestemt det sammen, men jeg lar han gå hvis han vil. Han vil ikke, og tror vel gjerne at jeg vil gjøre noe dumt hvis jeg er der, selv om han vet at jeg er trofast og ikke gjøre noe så lenge jeg er sammen med han. Vi har litt forskjellig interesser akkurat der, resten er make. Menmen Sagt det før og sier det igjen, kvinner vil ha menn som kuer dem. Så enhver idiot som tror han kommer noen vei med å være snill er, ja nettopp, en idiot.
Gjest Gjest Skrevet 3. juni 2009 #18 Skrevet 3. juni 2009 Høres ut som du er omtrent 18. Om jeg var deg hadde jeg nok ville ha prøvd å være fri og frank. Tviler på at du kommer til å være sammen med kjæresten din om 20 år uansett, uansett hvor mye du vanner. Om du hadde vært forelsket i kjæresten din hadde du aldri i verden klart å holdt avstand, at du er glad i han kan fort skli ut i vennskap. 18-20år er altfor tidlig å bli satt og kjedelig. Min mening, - tenk og føl sjøl.
Gjest TS Skrevet 4. juni 2009 #19 Skrevet 4. juni 2009 Høres ut som du er omtrent 18. Om jeg var deg hadde jeg nok ville ha prøvd å være fri og frank. Tviler på at du kommer til å være sammen med kjæresten din om 20 år uansett, uansett hvor mye du vanner. Om du hadde vært forelsket i kjæresten din hadde du aldri i verden klart å holdt avstand, at du er glad i han kan fort skli ut i vennskap. 18-20år er altfor tidlig å bli satt og kjedelig. Min mening, - tenk og føl sjøl. Jeg klarer ikke holde avstand, det gjør jeg virkelig ikke.
Gjest TS Skrevet 4. juni 2009 #20 Skrevet 4. juni 2009 Bare for å gjøre ting klart her Jeg er glad jeg skrev dette ned, for å få det "litt ut av systemet". Jeg har funnet ut av hvorfor jeg ble så betatt. Jeg ser kjæresten min i han som jeg ble betatt av. Jeg ser at de er like på utsiden (ikke alle ser dette, men de har samme trekk), og de virker litt like. Men han andre liker en liten fest i ny og ne, og det var vel det som var hovedtiltrekningen her. Haha. Men nå føler jeg også at det går over, takket være at jeg skrev det her. Takk !
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå