Irritabel Tarm

[Gjest TheDutchess]

Hei,

Jeg har slitt med mageplager en stund nå, og venter fortsatt på svar om det er alvorlig sykdom. Har researchet litt på nettet og symptomene jeg har minner mest om Irritabel Tarm. Lest også at dette var kronisk! Men.. er det noen som har hatt/har irritabel tarm som har blitt friske? Eller opplevd at plagene avtar?

Tusen takk for alle svar!

[miesol]

Kan egentlig ikke svare på det du spør om, har vel heller noen spørsmål til deg..

Jeg har også hatt mageplager i flere år, men har enda ikke kommet meg til lege. Som deg har jeg lest endel på internett og symptomene stemmer forsåvidt både med irritabel tarm og andre mer alvorlige sykdommer. Desverre vegrer jeg meg veldig for å oppsøke lege av flere grunner, synes både det er litt flaut å ta opp + at jeg tenker det ikke er alvorlig nok til å løpe til legen. Det er jo ikke noe akutt..

Etter å ha lest innlegget ditt lurer jeg på hvilke undersøkelser du har fått tatt og hvilke sykdommer som mistenkes hos deg? Jeg har selv funnet ut at det er endel matvarer som forverrer situasjonen min, bl.a melk, stekt mat, feit mat osv. Hvordan reagerer du på mat?

Du svarer selvfølgelig bare om du vil

[Gjest TheDutchess]

Det her sliter jeg med;

Konstant kvalm

Diarè/forstoppelse om hverandre

Luft i magen

Smerter i magen

Tung mat - Neinei. Vil helst bare spise yoghurt og tanken på biff, steker, poteter gjør meg kvalm.

Kjøtt gjør meg som regel små uggen i magen, feit mat med andre ord. Pølser osv, Ugh!

Har ikke tatt alt for mye prøver enda, er jo ikke 100% sikker på at jeg har irritabel tarm, men prøvene er underveis. Har gjort de "vanligste" og legen ser ikke så mye feil på meg. Skal sjekke tarmen innvendig veldig snart.. det kan bli spennende.

Gjett om det er flaut å ta opp? Men jeg gjorde det vel på en enkelt måte, sendte legen min en mail i forveien med hva jeg plagdes med

[miesol]

Symptomene mine er ganske like som dine høres det ut som, med unntak av at jeg heldigvis bare er kvalm i perioder. Du sier du helst bare vil spise yoghurt, betyr det at du ikke reagerer på meieriprodukter? Jeg tror jeg har laktoseintoleranse, men vet ikke om det bare er det eller om det er en del av bildet. Har lest at det er vanlig å være følsom mot laktose om man har irritabel tarm ihvertfall. Jeg har blitt endel bedre etter at jeg kuttet melk (evt tar laktaseenzym), men er langt ifra bra enda..

Takk for tips om mail til legen, kanskje det blir løsninga Mistenker meg selv for å være litt bekymra for å bli sendt på innvendige undersøkelser på sykehuset å..

[Gjest jane25]

hei!

jeg har hatt iritable tarm nå i 15 år... (er 25 år)

så ja det er desværre kronisk, men man blir på en måte vant med det!.. iritabel tarm har mye med "stress mage" å gjøre, så det jeg gjør, da jeg har vondt i magen, er å tenke om det har skjedd noe jeg synes er litt kipt, el om det er noe jeg gruer meg til, og det kan da roe magen litt...

så jeg har fortsatt ofte vondt, men er mye bedre nå som jeg forsto at det kan være psykisk.. at det ikke er noe feil, ikke livs farlig!!

det eneste jeg tar for det er somac, som er syre nøytraliserende...og ha varme på magen, og prøve å slappe av... ja jeg vet at det ikke er lett, men er det eneste som hjelper....

Får å finne ut om du har det tar man alle di morrsome prøvene (sånn ting ned halsen og andre veien...)ultalyd, blod prøver osv.. normalt da, finner dem ingen feil! og kan da kokludere med at det er iritabel tarm!

jeg synes i allefall det var godt etter 10 år ikke vite hva det var, og få en diagnose, ja det er krosik.. men ja.. det blir lettere etter vært....

masse lykke til!

[Vera Vinge]

Jeg har ikke offisielt fått diagnosen selv, men jeg har i det minste utelukket alt annet, og det er det jeg står igjen med. Mine symptomer ligner også IBS. Men, jeg har blitt utrolig mye bedre etter at jeg kuttet ut hvete. Har lenge visst at jeg reagerer på melkeprodukter, spesielt varmebehandlede, men ikke syrnede. Men etter at jeg kuttet hveten, har jeg fått et nytt liv. Spiser nå spelt, rug, havre og andrekornsorter, og det går fint.

Jeg merker også at det er godt for meg å holde meg unna fet mat og sukker. Ikke helt, men spiser det i mindre doser. Spiser i utgangspunktet heller ikke kjøtt, men ut fra at jeg tåler dårlig tungt fordøyelig mat, mistenker jeg at rødt kjøtt ikke hadde vært noe særlig heller.

Jeg gikk heller ikke til legen før etter flere år med mageproblemer/smerter, og jeg gikk et helt år med betydelige og daglige plager (hovedsaklig en smerte/følelse som ligner den jeg har fått når jeg har blitt matforgiftet - kramper mao. og noe kvalme). Nå har jeg fått utelukket mer alvorlige sykdommer, noe som er betryggende å vite. Men når det gjelder dette med mat, har jeg funnet ut av det selv. Legen har ønsket å skrive ut medisiner for å avhjelpe smerter, men det som virkelig hjalp meg var å legge om kosten.

Så mitt råd er som følger: ta tester (blod- og avføringsprøver) hos legen. Hvis intet funn, forsøk å utelukk visse matvarer fra kosten. Jeg hadde aldri gjettet at jeg reagerte på hvete, fordi jeg ikke merket noe mer ubehag rett etter å ha spist brød. Men dette handler antakeligvis om at jeg hadde mer eller mindre vondt hele døgnet. Da jeg kuttet hveten, var det hvertfall åpenbart at det var det mest sentrale. Melk kan jeg tåle i mindre doser, fordi evt. smerter forsvinner i løpet av noen timer. Smerter etter hveteinntak varer i noen dager, som om jeg må vente til det er helt ute av systemet eller noe.

Og så noe viktig. Før man tar prøver, bør man ikke ha levd helt glutenfritt. Hvis man har cøliaki er det vanskeligere å påvise om man ikke har spist gluten i forkant.

[Gjest mila]

Hei!

Noen år tilbake hadde jeg skikkelige problemer med magen. Mye diare, mye vondt rett etter at jeg hadde spist og stadig oppblåst i magen. Det var verst etter frukt og grønt faktisk, og jeg måtte spise små porsjoner med mat og ofte. Hadde også forstoppelse i blant. Tok ingen prøver men legen mente det kunne tyde på irritabel tarm. Jeg hadde det sånn i cirka 1-1,5 år og det var helt jævlig. Men det gikk over! I etterkant tror jeg jeg har en forklaring på problemet. Jeg var deprimert i forkant av mageproblemene og mens det varte, hadde det ikke godt med meg selv og jeg tror det var det som påvirket magen min. Har ikke hatt problemer etter den perioden verken med meg selv eller magen!

Mitt råd er: tenk over situasjonen din. Har du det bra, er du fornøyd med deg selv, hvordan du har det, har du stresset fælt den siste perioden? Har du grublet eller bekymret deg over mye, noe som kan ha utløst mageproblemene? Magen (og ryggen) er sensitive for slikt, som kan gi utslag i psykosomatiske plager.

Ønsker deg lykke til og håper at det ordner seg!

[Prinsesse på erten]

Er blant de som har en mer alvorlig sykdom - nemlig Crohns. Crohns er kronisk betennelse i tynn- og tykktarm.

Forstår godt deres engstelse for å oppsøke lege. Har selv slitt mye med legeskrekk. Men hjelpes så mye bedre jeg har det nå etter at jeg fikk en diagnose. Man kan få medisiner og man kan ta hensyn etter det legen anbefaler/ikke anbefaler.

Selv er jeg helt symptomfri etter behandling med TSO, så jeg nekter å innfinne meg med at slike tilstander må være kroniske.

Gå til legen! Be om blodprøve for å sjekke om dere har betennelse i kroppen. Av en eller annen grunn venter legene så lenge med denne enkle testen. Hvis min lege hadde gjort det tidlig kunne det spart meg for et års smertehelvete + uendelige tester for laktoseintoleranse etc.

[Prinsesse på erten]

Og ikke les for mye på nettet. Da kan man virkelig bli smårar:-)

[Gjest Gjest_Juni_*]

Jeg har hatt mye plager med førdøyelsen, og hadde bl.a kronisk diare i flere år. Tok blodprøve og avføringsprøve hos legen, men fant ingenting galt, så legen mente det var irritabel tarm. Heldigvis slapp jeg unna slangene!

Diareen forsvant da jeg etterhvert kuttet ut melk. Vet ikke om jeg har laktoseintoleranse (har ikke tatt testen), eller om jeg bare er følsom mot melk pga den irritable tarmen. Det spiller ingen rolle så lenge jeg er bedre. Men jeg sliter fortsatt med "ballongmage" og ubehag/ smerter i magen.

Hvis en skal forsøke å kutte ut melk, så er det er viktig å ikke gi opp for tidlig. Gi det minst 2-3 uker. Det kan ta så lang tid før magen roer seg ned.

[Gjest TheDutchess]

Takk for mange fine svar og tips!

Forresten.. noen av dere som har noen tips til medisiner som er forebyggende?

Kom over ett produkt med navnet Appital;

http://www.helseogkost.no/nettbutikk/magen...87bcd42bc5d131a

Noen som har prøvd?

[Gjest Gjest]

vet om en som i mange år har gått på medisin pga diare og luft i magen. tilfeldigvis så kuttet hun ut morgenkaffen og så ble problemet løst. Helt syk for hun har gått på medisin i iallfall 10 år. Drikker ikke kaffe daglig, men tåler en latte på cafe

[Gjest Gjest_hanne_*]

JEG BLE FRISK!

Hadde irritabel tarm i vel ca 5 år.

Det eneste de fant ut etter å blitt perforert av slanger både her og der, er at jeg ikke tåler laktose.

Det var virkelig ugreit mens det stod på. Magen i konstant bevegelse. Fikk ofte ikke sove på natta fordi det føltes som om tarmene mine hadde slosskamp.

Vel. Hele bøtteballetten med løs og fast avføring om hverandre osv osv osv.

Men det har forsvunnet! Dvs jeg er sikkert ikke HELT normal. Men i alle fall så normal at jeg ikke tenker på det lenger.

[Spatula]

Jeg sliter også med "irritabel tarm" legen kom fram til dette etter en samtale bare.. Uansett jeg har perioder hvor jeg så å si er helt bra.. og perioder hvor det er grusomt..

Jeg må til enhver tid vite hvor toalettet er..

Spiser aldri ute på restaurant osv osv..

Yoghurt eller melkeprodukter generelt på morgenen fungerer dårlig for min del, men utover dagen går dette nogenlinde greit..

Unngår sterk mat, unngår også pasta, tomatsauser og juice både eple og appelsin.

Merker at magen blir helt vill i perioder hvor jeg er stresset eller er ukomfortabel.

Har prøvd appital noe som fungerte til en viss grad når jeg tok en tablett til hvert måltid.

Jeg kan gå flere timer uten mat, i redsel for at magen skal slå seg vrang. Særlig hvis vi skal bort hos andre.

Jeg spiser meg aldri mett, da dette er den verste følelsen.

Unngår lett-brus særlig pepsi-max da den har ekstremt mye kullsyre som gjør at magen min går helt bananas, sjenerende lyder og diverse.

En dag er magen treg

den andre dagen må jeg på do hele tiden

og slik kan den holde på i et par dager, før jeg har en-to normale dager..

Er det noe dere andre gjør for å leve med dette på en mest mulig normal måte?

Endret 4. juni 2009 av Agnethe

[vingle]

Jeg må til enhver tid vite hvor toalettet er..

Merker at magen blir helt vill i perioder hvor jeg er stresset eller er ukomfortabel.

Jeg spiser meg aldri mett, da dette er den verste følelsen.

En dag er magen treg den andre dagen må jeg på do hele tiden og slik kan den holde på i et par dager, før jeg har en-to normale dager..

Jeg sliter også med de samme symptomene på irritabel tarm, og for meg er det kun en "oppskrift" så langt som funker:

• spise regelmessig og lite om gangen
  
  
• ligge unna mat med mye fiber
  
  
• ikke stresse
  
  

Er ikke alltid like lett å holde seg til dette med jobb og studier...

Endret 15. juni 2009 av vingle

[Ladylike]

Selv er jeg helt symptomfri etter behandling med TSO, så jeg nekter å innfinne meg med at slike tilstander må være kroniske

hei prinsesse på ert=) søstera mi er nå diagnostisert med Crons etter flere år med symptomer og forverring de siste 7-8 mnd. Selv trodde jeg dette var en harmløs sykdom som kunne gå over så fort hun begynte med medisiner, men så lett ble det ikke. Hun har nå gått på Humira og kortison i 3 mnd, men det er bare kortisonen som virker og holder betennelsen under kontroll:(

Jeg håper legen prøver andre medisiner nå, før tarmen blir helt ødelagt av betennelsene.

Hva er TSO egentlig? Og hvor lenge gikk du på det før du ble bedre?

[Vera Vinge]

Jeg kan gå flere timer uten mat, i redsel for at magen skal slå seg vrang. Særlig hvis vi skal bort hos andre.

Jeg spiser meg aldri mett, da dette er den verste følelsen.

Huff, jeg husker den følelsen fra da jeg ikke visste hva jeg ikke tålte. Ganske ille å synes det er bedre å gå sulten. Men jeg har også funnet ut at det er bedre å spise mindre måltider ofte, enn å spise mye når man først spiser (noe som fort kan skje når man går sulten lenge, og deretter blir så desperat sulten at man bare må spise en del). Det verste er/var å spise et solid måltid på tom mage.

Jeg sliter også med de samme symptomene på irritabel tarm, og for meg er det kun en "oppskrift" så langt som funker:

• spise regelmessig og lite om gangen
  
  
• ligge unna mat med mye fiber
  
  
• ikke stresse
  
  

Er ikke alltid like lett å holde seg til dette med jobb og studier...

Jeg vet at det jeg har uthevet funker for noen, men for meg har det vært helt motsatt. Jeg er avhengig av fiberrik mat for at magen skal fungere ordentlig. Ville bare nevne det, for de som er på søken etter hva de tåler/ikke tåler.

[Gjest Gjest]

Kjenner igjen endel av det dere skriver her, og tankene og bekymringene rundt det å ha nesten kronisk og litt uforklarlig vondt. Hos meg er jeg ganske sikker på at plagene ble utløst av stress og dårlige vaner (døgnrytme, uregelmessighet o.l. - men det gir jo også stress). Mye som tyder på at ulike hormonnivåer i kroppen og dermed noe av kroppens helse, er noe vi kan påvirke endel ved livsstil og innstilling, men det er ofte noe vi ikke er bevisste på i utgangspunktet. Jeg hadde ikke engang et ordentlig begrep om at jeg var stresset og bekymret, for ingen bevisste tanker hadde fortalt meg det. Tidligere hadde jeg jo kunnet spise samme type (og "dårligere") mat som nå, men nå reagerte jeg på den.

Og OM jeg er stresset og har det vanskelig en periode slår i hvert fall dette ut på mage/tarm nå.

Noe av plagene skyldes kanskje ubalanse i tarmen - at det blir for lite melkesyrebakterier og andre organismer som bryter ned "problemmat" som hvete(stivelse?), fruktose og laktose på en hensiktsmessig måte. Dette kan avhjelpes ved å kutte ned/ut matvarer med mye av disse stoffene. Jeg ble mye bedre av å kutte ut brød o.l på daglig basis, men jeg tror jeg tåler litt av og til. Daglig fruktosebelastning bør faktisk ikke være noe særlig mer enn 25 gram (ca 1 glass appelsinjuice!) om man reagerer på fruktose, for kroppen tar ikke opp mer enn dette - men mange merker ingen plagsomme symptomer. Prøv å ta melkesyretabletter en stund og se om det hjelper.

For meg har det uansett hjulpet mye å få vite at det ikke skyldes noe alvorlig, det gjør det definitivt lettere å akseptere at jeg kjenner smerter og ubehag innimellom - men jeg forstår at dette er vanskeligere om man har mer akutte plager som diaré, forstoppelse og sterke smerter (jeg hadde en periode hvor jeg måtte krøke meg sammen i smerte og hadde sterke halsbrannplager som gikk utover nattesøvnen, men jevnt over har det vært mer diffust).

Jeg merker at jeg reagerer litt på sterk mat og antagelig råkost av kål o.l, men dette er forbigående. Ellers er det veldig individuelt hva man tåler og ikke tåler, så prøv deg fram, og gi hvert eksperiment tid. Som Vera Vinge merket ikke jeg heller noen øyeblikkelig bedring av å kutte ut noe, men over tid er det påfallende forskjell.

Et problem synes jeg er at det er vanskelig å kutte ut hveteprodukter når jeg er hos andre, og også om man er i byen og skal ha seg et måltid. Ettersom jeg ikke blir "skikkelig" dårlig eller har noen "seriøs" diagnose som Chrons, cøliaki o.l synes jeg det er vanskelig å takke nei eller ha et strengt regime på dette, men dette er selvsagt individuelt. Det finnes i hvert fall masse kjempegod mat som ikke inneholder det man ikke tåler, men man må kanskje ta med seg niste hjemmefra og fortelle andre at man er nødt til å lage seg egen lunsj på tross av at det gjerne utløser spørsmål.

Jeg TROR også at visse typer trening hjelper - f eks pilates og yoga som er styrkende og avslappende for kjernemuskulaturen og generelt bra for å få ut stress. Det hjelper i hvert fall meg. Psykomotorisk fysioterapi og visse typer massasje kan kanskje også være noe? Vet ikke om det funker direkte, men meditasjon eller i det minste å samle fokus og tanker og forstå hva som er viktig for meg hjelper i hvert fall på å huske å ta det hensynet kroppen trenger.

[Spatula]

Jeg må spise masse fiber for at magen til en hvis grad skal fungere.

Jeg har byttet ut brød med knekkebrød - holder meg unna juice for det vet jeg magen ikke tåler, samt ketsjup og tomatpurre.. Ting som generelt er hard kost til magen.

Hadde en periode hvor jeg levde på salt potetgull og vann.. Samt ovnsstekt kyllingfilet og salat..

Det som er det værste er at legene ikke har noen forklaring eller råd..

Jeg vet at mine plager kom i forbindelse med psykiske plager, som jeg er helt fin av nå, men mageplagene er der..

I stressede perioder, spiser jeg knapt... Da går det ille.. Jeg blir oppblåst, får vondt, diare, halsbrann og blir slapp hvis jeg først spiser..

Jeg spiser ofte men lite, holder meg unna kullsyreholdig drikke da magen blir som en ballong av dette, samt masse rumling i magen.

Yoghurt tåler jeg ikke, heller ikke noe særlig med meieriprodukter..

Jeg har forsøkt å ta ekstra melkesyrebakterier, fungerer ikke.

Jeg har forsøkt appital, fungerer til en hvis grad..

Hvis noen har noe annet de anbefaler, så prøver jeg det gjerne

[Gjest Gjest]

Agnethe, hva trener du? Jeg tror at selv om man blir bra av psykiske plager kan det hende det fortsatt sitter i kroppen på en måte. Min erfaring er i hvert fall at det er sterk sammenheng mellom spenninger (som kan være kroniske) og ulike psykiske greier (atferdsmønstre/reaksjonsmønstre og til en viss grad mer omfattende plager/"diagnostiske" faktorer) selv om det siste kan variere veldig "i det ytre" (humør). Mulig det ble litt dårlig formulert her. Men jeg har også hatt det sånn at jeg kan ha plager selv om jeg har det bra ellers, enda plagene opprinnelig ble utløst av psyken. For meg hjelper i hvert fall yoga og pilates - jeg trener heller ikke mye forresten. Uansett bra med fysisk aktivitet

Skal ikke si, og mener/tror heller ikke, at det er en absolutt sammenheng mellom kropp og psyke på denne måten, men for meg har det i hvert fall hatt noe for seg. Jeg har forresten ei venninne med omfattende matintoleranse, og vet litt om hvor vanskelig det er å ha det slik, så all forståelse til dette problemet selv om det ikke er "alvorlig og konkret" i følge medisinsk diagnostikk.