Når vet du at du elsker kjæresten din?

[Gjest Gjest_sunnmøring_*]

Jeg har nå vært sammen med min kjære i ca 4 mnd. Før vi ble kjærester, har vi kjent hverandre i et år og utviklet et tett og nært vennskap hvor det var følelser inn i bildet het fra starten av.

Som dere skjønner er jeg fryktelig glad i kjæresten min og jeg er ikke i tvil at han føler det samme for meg. Men hvordan vet du at du elsker et annet menneske? Det er et meget sterkt ord og jeg vil ikke bruke det før jeg virkelig er sikker på at jeg mener det jeg sier, men da må jeg jo først vite hva som ligger i de ordene.

For et par dager siden prøvde jeg å se dypt inn i øynene hans å si: "Jeg tror jeg elsker deg" eller noe, men jeg fikk det ikke frem. Kanskje er jeg redd for at han ikke er like klar for å si de samme ordene til meg?

Hvor lang tid tok det før du begynte å elske kjæresten din?

[klibella]

Jeg har nå vært sammen med min kjære i ca 4 mnd. Før vi ble kjærester, har vi kjent hverandre i et år og utviklet et tett og nært vennskap hvor det var følelser inn i bildet het fra starten av.

Som dere skjønner er jeg fryktelig glad i kjæresten min og jeg er ikke i tvil at han føler det samme for meg. Men hvordan vet du at du elsker et annet menneske? Det er et meget sterkt ord og jeg vil ikke bruke det før jeg virkelig er sikker på at jeg mener det jeg sier, men da må jeg jo først vite hva som ligger i de ordene.

For et par dager siden prøvde jeg å se dypt inn i øynene hans å si: "Jeg tror jeg elsker deg" eller noe, men jeg fikk det ikke frem. Kanskje er jeg redd for at han ikke er like klar for å si de samme ordene til meg?

Hvor lang tid tok det før du begynte å elske kjæresten din?

Tok ca et halvt år før vi uttrykte ovenfor hverandre at vi elsket hverandre. Jeg var veldig glad i han fra begynnelsen av, men uttrykte e-ordet når det føltes rett. Jeg tenker at når man ikke kan se for seg et liv uten kjæresten, så elsker man vedkommende. Slik var det med oss, og nå har vi vært sammen i 4 år og gift i 1 år

[Nika_83]

Jeg var den første til å si det her i huset og det var etter bare tre uker som et par..

Vi hadde kjent hverandre ei god stund og som klibella sier: når man ikke kan se for seg et liv uten kjæresten, så elsker man personen

Så selv om det var tidlig i forholdet, så var det rett for meg å si det.. og førstkommende lørdag har vi vært sammen i ett år

[Riskrem]

Dette lurer jeg også på! Tenkte å starte en tråd om det, men nå har du allerede gjort det

Kjæresten min og jeg har vært sammen i to måneder, men har vært nære venner i 1,5 år. Å si "jeg er glad i deg" er ikke dekkende lenger. Jeg føler mye mer enn som så. Betyr det at jeg elsker han?

TS, føler du at å si "jeg er glad i deg" er dekkende for det du føler?

[YNWA]

Vi ble sammen i begynnelsen av 10.klasse, og sa det vel til hverandre mens vi var virkelig forelsket. Selvfølgelig var jeg skeptisk til dette (selv da), men jeg svarte at "Elsker deg <3 " på slutten av meldingen jeg også. Ja, det skjedde på sms

Vi hadde kjent hverandre i 2-3 år, så likevel ble dette ikke helt feil å si. På dagen vi ble sammen sa vi det til hverandre på ekte for første gang.

Nå, 3 år etterpå vet vi hva det virkelig betyr å elske hverandre. Selvfølgelig visste vi at det å si "elsker deg" ikke var så veldig riktig de første månedene, så var det likevel ikke nok med å si "love you", eller "Kjempe glad i deg". Det var liksom så mye mer, derfor ble det "elsker deg".

Synes du bør fortelle ham det hvis du virkelig føler det. Jeg tror ikke han blir lei seg for det, for å si det sånn

Kanskje han føler det samme , og bare lurer på hvordan han skal fortelle deg det?

[Gjest Gjest]

Min kjære sa det på sms en ukes tid etter at vi møttes, da svarte jeg med at jeg syns det var for tidlig å bruke så store ord siden jeg aldri hadde sagt det til noen før, men at jeg hadde følelser for han som jeg ikke hadde hatt for noen andre. Etter 4-5 månender sa jeg det i halvbrisen tilstand på vei hjem fra en familiesammenkomst, det var ikke planlagt det bare kom. Nå etter to år bruker vi ordene "jeg elsker deg" veldig sjelden, men jeg kan si til han når han går ut døra på vei til jobb om morgenen "husk at jeg liker deg kjempe godt da" eller "husk at du er finest i verden". Dette betyr for meg det samme som jeg elsker deg, bare på en mer hverdagslig måte...

[Pialill]

Her i huset tok det rundt 7 måneder før jeg sa det. Jeg har sagt det en gang før, etter tre måneder, og innså en måned etterpå at jeg bare hadde vært forelsket, og da det ga seg så var det likesom ikke noe mer der... følte meg ganske teit da jeg slo opp en måneds tid etterpå fordi jeg ikke hadde følelser for fyren, og han elsket jo meg... jaja... jeg gjorde det ikke for å være slem, men disse følelsene er så vanskelig å kontrolere

Det gjorde sånn at jeg ventet ekstra lenge med å si det til min kjære, jeg ville være helt sikker, for "jeg elsker deg" er for meg noe "endelig" og det vil si at jeg vil være med han resten av livet Samboeren min sa det etter 4-5 måneder, men jeg sa at jeg syns det var litt tidlig og at jeg trengte mer tid, for når jeg først sier "jeg elsker deg" så skal jeg ha lyst å si det heletiden!

Etter 7 måneder sa han det igjen, og jeg hadde nesten lyst å skrike det tilbake! hehe... da var det deilig å endelig kunne si det Jeg er kjempe glad for at jeg ventet de 7 månedene, for nå har vi vært sammen i over halvannet år og har det fantastisk, og jeg kunne ikke vært mer sikker på at det blir oss to resten av livet

[Saga*]

Husker den første kjæresten min sa det via sms første gangen, og jeg var så skuffa over at han ikke kunne si det rett til meg, når han først hadde sagt det. Dette var etter ca 2 måneder.Men jeg var selvfølgelig glad for at han elsket meg da. Han var generelt dårlig til å utrykke følelser face to face.

Med min nåværende kjæreste og samboer, var det jeg som sa det først, etter noen måneder. Jeg hadde hatt lyst til å si det lenge, jeg var så utrolig forelsket og var ikke i tvil om at jeg elsket han, men det er vanskelig å finne ett rett tidspunkt tilå si det første gang. Jeg sa det en kveld, etter vi hadde lagt oss og etter vi hadde kost oss Jeg gråt litt og han gråt litt, og sa at han også hadde hatt lyst å si det mange ganger. Jeg bare visste at jeg elsket han, både fordi jeg hadde sterke følelser og fordi jeg så for meg resten av livet med han, veldig tidlig i forholdet. Og nå 5 år etter elsker jeg han like mye, kanskje enda litt mer

[Aurela]

Her var det han som sa det først, etter kanskje en-to måneder. Tok vel en uke eller to, kanskje litt lenger, før jeg sa det tilbake, fordi jeg ville tenke ordentlig over det.. Men, uansett, så vet jeg ikke om jeg virkelig elsket ham da, jeg var jo fortsatt nyforelset sikkert Men i dag, snart fire år senere kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker ham!

[Gjest norah]

nå kom jeg plutselig på at min første kjæreste sa det på min mobilsvar i fylla, og jeg svarte med å ringe opp dagen etter og ville ha meg frabedt å få noe så seriøst på fylla&mobilsvar:P hehe....hadde jeg helt glemt.

han sa det aldri igjen, for han mente det selvsagt ikke.

med med min nåværende kjæreste sa vi det etter ca to måneder, hadde vært veldig sterke følelser mellom oss ett år i forveien.

følte bare at "jeg er glad i deg" slett ikke var dekkende - jeg hadde veldig lyst til å si det:=)

så jeg tok opp temaet og spurte han hvor lenge han syntes det "måtte" gå før man sa dette. om det var noe som var for tidlig osv....

det endte med at vi innrømte ovenfor hverandre at vi elsket hverandre, og det er snart 9 år siden :rødme:

det med at "man vet man skal leve resten av livet sammen" - det har jeg aldri følt fordi jeg ikke kan vite noe som helst om fremtiden. men om man håper og handler utfra det, så er man jo på veldig god vei!

[Gjest Gjest]

Jeg ventet lenge med å si det til typen min, selv om følelsen var der etter 4-5 måneder. Den ble gradvis sterkere og sterkere. Ville ikke si det før jeg kunne stå for det 100 %. Da jeg skjønte hvor det bar, ventet jeg enda en lang stund av frykt for at han ikke kunne si det samme til meg. Fant liksom ikke en naturlig setting å ta det i... Men så ble moren min alvorlig syk, og jeg oppdaget hvor fantastisk støttende min kjære var! Han holdt meg i hånden dag og natt en periode, og vi kom veldig mye nærmere hverandre. Og en dag så han lenge på meg og sa han elsket meg! Da kunne jeg endelig gå til "bekjennelse" og si det samme til han Totalt tok det oss ca 10 måneder.

[Nigo-san]

Her tok det fire-fem-seks år.

Husker ikke hvem som sa det først, og det spiller heller ingen rolle. Poenget er og var at vi begge da visste hva vi snakket om- ikke bare en følelse og forelskelse og jubalong- men at vi visste hva gråværsdager var, hadde gjennomlevd konflikter og vanskelige tider, og fremdeles ville ha hverandre.

Vi var nok noe over gjennomsnittet treige, men om en kjæreste hadde påstått at han "elsket meg" etter to uker hadde jeg løpt en mil.

[Ethereal]

Jeg husker ikke når og hvem som sa det først. Men vi sa det til hverandre mens vi fremdeles var venner, før vi ble sammen. Det tok ikke lang tid fra jeg ble kjent med han til jeg visste at jeg elsket han... 2-3 mnd kanskje.

[Gjest Gjest_sunnmøring_*]

Må bare si at jeg synes det er veldig koselig og fint å lese slike historier om andre par=)

Nøtteskall: JA, jeg føler vel egentlig at "Jeg er glad i deg" ikke er så veldig dekkende lenger. Vi sier det til hverandre veldig ofte, og begge vet også hvor inderlig glad vi er i hverandre.

Selv om vi bare har vært kjærester i ca. 4 mnd, er jeg ganske sikker på at dette er mannen i mitt liv (Jeg er kristen, noe som har ført til en litt annen historie hvorfor jeg vet d, men det skal jeg ikke gå inn på nå ), og tror et liv uten min kjære hadde vært vanskelig. Vi har det fantastisk sammen!

Men selv om det er slik jeg føler, er jeg litt redd for at jeg er litt for revet med i "forelskelsesfasen". Så etter det jeg har lest her kan det kanskje være lurt å drøye de sterke ordene noen måneder til så jeg er 100% sikker?

Er det noen som har erfaringer med at de har sagt "jeg elsker deg" når dere har vært stormforelska, og opplevd at dere kanskje tok feil/sa det på feil tidspunkt etter at forelskelsen hadde "roet seg litt ned"

[Anglofil]

Her så vi det ganske tidlig, bare etter noen uker. Noen vil kanskje si at det var for tidlig, men for oss var det helt riktig. Det er ikke lett å beskrive hvorfor det er sånn, men jeg har opplevd ting i livet som gjør at jeg vet at jeg elsker ham, rett og slett. Det er ikke bare ord, det er ektefølt. Er det mer oppriktig om man venter lenge? Ikke nødvendigvis, ingen av oss sa det i en rus av forelskelse, for vi har begge kjent såpass mye smerte, og glede, at vi rett og slett ser verdien av det vi har sammen, at det er oss to, at vi elsker hverandre. Jeg har aldri følt lignende, og det er ikke kun pga forelskelse.

Mvh Yvonne

[Gjest brutal_mann]

Du vet du elsker når du dør innvendig av tanken på å ikke ha vedkommend i livet ditt lenger. Når du bryter totalt sammen av denne tanken, først da elsker du.

[Miel]

Jeg elsket kjæresten min fra dag én, jeg. Selv da forholdet var helt nytt var det som om han alltid hadde vært der. Alt har bare falt på plass helt av seg selv, vi flyttet sammen nesten uten å ha snakket om det på forhånd - det var liksom ikke nødvendig, alt føltes så riktig at det ikke var mulig å tenke seg noe annet. Jeg kan virkelig ikke se for meg livet mitt uten ham, og det gikk ikke lang tid før jeg følte at "jeg er glad i deg" ikke var dekkende, som flere andre her har nevnt, men jeg er ikke så god på dette med å uttrykke følelser, så det tok vel et halvt års tid før jeg klarte å si "jeg elsker deg". Han sa det først, litt fleipete i fylla, men det var fint, det gjorde det mye lettere for meg å si det tilbake.

[Gjest Gjest]

Her var det mye hyggelig lesning

Det er vel sjelden snakk om tid, hvem som sa det først, hvordan det skjedde, alt...

Jeg syns den følelsen er vanskelig å ordlegge, og mange sier at man bare kjenner det... Og mulig man kan forveksle den med å være nyforelsket og "blind"

Jeg er nå snart 34 og har kjent den følelsen en gang, kjenner jeg feil kansje? Hvem vet.

Jeg vet har hatt et forhold på 8 år (18 år-26år) Et på 8 mnd (27 år) og siste på 2 år nå som avsluttet nå ganske nylig.

Alle 3 var samboerer.

Man burde kansje på 8 år føle at man elsker en person, klart var jeg gla i han, bodde jo også med han i 5 år og hadde jo hele tiden trodd at det skulle bli oss. Feilen var kansje at det var ikke noe "oss", det var "han og meg" jeg så og tenkte ofte livet mitt uten han, om det ble bedre og gav ikke like mye av meg selv... Gjorde det slutt med tiden, og felte faktisk ikke en tåre da vi verken gjorde det slutt eller solgte huset og jeg mistet det livet jeg levde i mange år..

Jeg møter ca 2 år senere en hyggelig mann på 3-4 år eldre enn meg.. Var ikke snakk om å finne en å leve med, det er snakk om å finne den du ikke vil leve uten... Måten han så meg på, måten han så på meg, alt han gjorde for meg, for oss betydde stort, jeg nøyt hver time med han, til og med det å pusse vinduer sammen var kvalitetstid... Aldri en krangel... Alt var fryd og gammen.. Jeg kan aldri huske å ha hatt det så bra i hele mitt liv... Dessverre var kansje ikke følelsene gjensidige, han gjorde det slutt da han hadde vært utro mot meg... Jeg var faktisk nær ved å ta mitt eget liv.. Så vondt var det å miste det du virkelig elsket her i verden..

det 3 og siste forholdet, så var jeg så redd for å legge meg sårbar og elske noen igjen, så jeg tok avstand og holdt mye av følelsene innestengt og gav han ikke en sjanse vil jeg tro..

Det tar forsatt tid å komme over tapet og min store kjærlighet...

Så ja... Kansje man faktisk "bare vet det" når man elsker en...

[ynskje]

Syntes brutal mann og klibella sier det veldig fint. Hos oss tok det nærmere 1 år og 5 mnd før det ble sagt. Da var det han som sa det først, i det vi hadde lagt oss til å sove. Jeg hadde vel egentlig hatt lyst til å si det før, men ordene kom rett og slett ikke ut av meg. Mine forsøk på å forklare hvor glad jeg var i han ble som " jeg er så glad i deg at jeg får vondt inni meg bare jeg tenker på deg" og "når jeg ser på deg blir jeg nesten litt kvalm, så glad er jeg i deg." Jeg elsker deg er vel mye mer dekkende enn mine tafatte forsøk på å uttrykke dette

[FantasDick]

Jeg sa det etter 2 uker, jeg. Han følte det samme og sa at han elsket meg også. Og nei, vi var ikke 14 år gamle.

Glemte selvsagt det viktigste; du bare kjenner det når du elsker noen. Har ikke noe bedre svar egentlig. Har vært kjempeglad i tidligere kjærester, men liksom hatt den "elsker"-følelsen, men som sagt, 2 uker etter jeg møtte kjæresten min bare kjente jeg det. Merkelig.

Endret 4. juni 2009 av Zaphireh