ciba Skrevet 1. juni 2009 #1 Skrevet 1. juni 2009 hei sitter å tenker litt her, som jeg har lurt på hvordan folk hadde reagert på. vist du ble forelsket å etter en tid fortalte vedkommen deg at han /hun var en morder, ville du forsatt være sammen med personen,? jeg tror nok ikke jeg ville det, tror ikke jeg hadde turt det
ciba Skrevet 1. juni 2009 Forfatter #2 Skrevet 1. juni 2009 glemte å legge til at personen hadde tatt sin straff
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2009 #3 Skrevet 1. juni 2009 hei sitter å tenker litt her, som jeg har lurt på hvordan folk hadde reagert på. vist du ble forelsket å etter en tid fortalte vedkommen deg at han /hun var en morder, ville du forsatt være sammen med personen,? jeg tror nok ikke jeg ville det, tror ikke jeg hadde turt det Nå bor det en morder ios alle om vi blir presset nok. Ja, jeg kjennr en morder. På folkemunne er han fremdeles en morder. En fantastisk fin fyr. Sjeldent menneske. En med stor omsorg for andre bla. Å hva gorde han til morder? Skal ikke si mere om saken,men dommerens ord var at han skulle egentlig kke hatt noe straff,men lovverket og retten fungerer ikke slik. Så en morder er ikke alltid bar han derre morderen. Om du blir angrepet, og du dreper noe i et du forsvarer de, så vil det stå i avisen morgen: kvinne arreastert pga drap. Noen dager etterpå: Retten har gått med på 2 ukers varetekfengsling mens saken etterforskes. Alerede der og da er dui sannsynligvis ødelagt, stemplet som hu der som drepte. Hva dommen blir, vet man ikke. Om det var en mannn som drepte i sitt syke sinn. En som planla, en som drepte uprovosert, nei da hadde an ikke en tjangs hos meg
Gjest Miley Skrevet 1. juni 2009 #4 Skrevet 1. juni 2009 Spørs hva som var årsaken til at personen var blitt en drapsmann.
Gjest imli Skrevet 1. juni 2009 #5 Skrevet 1. juni 2009 Spørs hva som var årsaken til at personen var blitt en drapsmann. Enig.
Gjest SmallTalk Skrevet 1. juni 2009 #7 Skrevet 1. juni 2009 Kommer an på hva som er årsaken til drapet. Det er stor forskjell på overlagt drap og selvforsvar. Eller på å stikke ned noen med kniv og å føre til en trafikkulykke.
ciba Skrevet 1. juni 2009 Forfatter #8 Skrevet 1. juni 2009 jeg tenkte på drap som var planlagt jeg da, selforsvar å andre ting er noe annet men når noen planlegger å drepe en person, da får jeg ikke til å tilgi den personen, tror jeg
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2009 #9 Skrevet 1. juni 2009 Det kom veldig an på hva som hadde skjedd, hvorfor og hvordan. Og det er essensielt at han har angret. En abortlege kunne jeg ikke vært sammen med.
Jabberwocky Skrevet 1. juni 2009 #11 Skrevet 1. juni 2009 Det kom helt an på grunnen til at det skjedde, og historien bak, hvor lenge det var siden og hvilket liv vedkommende lever i dag i forhold til da, hvordan dette har påvirker nærmiljø, omgangskrets og personen selv, pårørende osv. Mange ubesvarte spørsmål man trenger et svar på uten å kunne si noe klart ja eller nei her.
Black Eyed Susan Skrevet 1. juni 2009 #12 Skrevet 1. juni 2009 Det blir vanskelig å svare på. Det er sikkert like mange grunner til mord som det er avsagt dommer. Men en kaldblodig morder? nei takk!
Gjest Marlo Skrevet 2. juni 2009 #13 Skrevet 2. juni 2009 Kommer ann på, som flere sier her. Jeg kjenner to menn som har myrdet. Han ene sitter inne i 18 år, den andre slapp unna med 4 år da det var en uheldig hendelse, uten å si noe mer om saken. Han som sitter inne i 18 år har jeg kjent siden vi var 5-6 år gamle, jeg tror nok at jeg kunne falt for ham så absolutt, men han skulle nok ha kjempet hardt for å kunne få meg. Det han gjorde var såpass grusomt at han mest sannsynlig aldri kan komme tilbake til sitt hjemsted, da alle "hater" ham. Men jeg klarer å se bak alt hatet, jeg klarer å se den personen han egentlig er og jeg syns han er en fantastisk person om man ser bort i fra den ene hendelsen. Vanskelig egentlig, men jeg skal aldri si aldri.
Gjest B Skrevet 2. juni 2009 #14 Skrevet 2. juni 2009 Jeg har vært sammen med en som har drept et annet menneske, og det var vanskelig. Han fortalte meg det noen måneder etter at vi ble sammen og det ødela ganske mye mellom oss. Jeg følte meg ikke like trygg med han etter det, ikke bare fordi jeg var redd for at han kunne skade meg, men fordi jeg visste at det alltid var en sjanse for at han kunne komme til å skade noen andre i fremtiden.
Gjest Gjest Skrevet 2. juni 2009 #15 Skrevet 2. juni 2009 Jeg tror ikke jeg kunne levd sammen med en som hadde begått overlagt drap, uansett årsak. La oss si at vi snakker om en person som har blitt grovt mishandlet gjennom hele livet. Da kan jeg godt forstå at denne personen er så ødelagt at han/hun dreper gjerningsmannen med overlegg. Jeg ville til og med kunne forsvart hvorfor denne personen ikke burde få fengselsstraff, for det blir en form for selvforsvar om enn indirekte. Men likevel, uansett hvor forståelig handlingen hadde vært, uansett hvor mye jeg vet at jeg selv med stor sannsynlighet ville gjort det samme i en tilsvarende situasjon, så tror jeg at jeg aldri kunne følt 100% tillit til et menneske som er i stand til å drepe med overlegg. Jeg tror at en del av menneskets sjel blir så hardt merket av å ha begått drap at dette mennesket for alltid vil ha en mørk side ved seg. Dessverre.
Pialill Skrevet 2. juni 2009 #16 Skrevet 2. juni 2009 Kommer an på hva som er årsaken til drapet. Det er stor forskjell på overlagt drap og selvforsvar. Eller på å stikke ned noen med kniv og å føre til en trafikkulykke. signer denne
Gjest MåneSkygge Skrevet 3. juni 2009 #18 Skrevet 3. juni 2009 Jeg tror ikke jeg kunne levd sammen med en som hadde begått overlagt drap, uansett årsak. La oss si at vi snakker om en person som har blitt grovt mishandlet gjennom hele livet. Da kan jeg godt forstå at denne personen er så ødelagt at han/hun dreper gjerningsmannen med overlegg. Jeg ville til og med kunne forsvart hvorfor denne personen ikke burde få fengselsstraff, for det blir en form for selvforsvar om enn indirekte. Men likevel, uansett hvor forståelig handlingen hadde vært, uansett hvor mye jeg vet at jeg selv med stor sannsynlighet ville gjort det samme i en tilsvarende situasjon, så tror jeg at jeg aldri kunne følt 100% tillit til et menneske som er i stand til å drepe med overlegg. Jeg tror at en del av menneskets sjel blir så hardt merket av å ha begått drap at dette mennesket for alltid vil ha en mørk side ved seg. Dessverre. Signerer.
Ethereal Skrevet 3. juni 2009 #19 Skrevet 3. juni 2009 Kommer an på hva som er årsaken til drapet. Det er stor forskjell på overlagt drap og selvforsvar. Eller på å stikke ned noen med kniv og å føre til en trafikkulykke. Helt enig
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå