Totalt fucked i hodet

[Gjest Gjest_Kaisa_*]

Jeg er sammen med verdens beste mann. Følelsen av at jeg faktisk elsker han har kommet de siste mnd og jeg blir så "full av følelser" av det hele.

Men jeg er så redd.

Sist jeg var i et forhold hvor jeg var "du betyr så mye for meg" for en mann så kom bruddet som lyn fra klar himmel og jeg lovte meg selv å ALDRI gå i den fella igjen. Ingen skulle noen gang få røre ved meg (psykisk)

Så nå er jeg livredd. Jeg lager min egen virkelighetsoppfatning i hodet og kommer frem til fakta som i virkeligheten er helt feil.Enkelte dager så venter jeg på slå-opp-samtalen når som helst. Det var jo slik det skjedde sist gang.

Det er absolutt ingenting som tilsier at han skal gjøre det slutt. Absolutt ingenting. Allikevel arbeider hjernen på høygir for å overbevise meg om at det kan ta slutt NÅ.

Jeg lurer mest på om det er noen andre som har lik erfaring fra forhold.

Jeg tør ikke å si hvor mye han betyr for meg,hvor glad jeg er i han,at jeg elsker han.

Skal man bare gi seg hen uansett?

Setter pris på oppmuntring og svar.

[Maaneskinn]

Jeg skulle gitt deg et fasitsvar hvis jeg hadde det, men jeg tror ikke det er meningen at vi skal ha det.

Jeg er innerst inne slik som deg, at jeg forventer det verste, det er sterkt innprentet i meg pga. en rekke hendelser, men det må ikke få ødelegge for at man skal tørre å våge seg utpå igjen. Ellers kommer man ingen vei.

Jeg er litt fastlås mellom disse ytterpunktene, egentlig, men kanskje en mellomting er greien.

Endret 31. mai 2009 av Maaneskinn

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med verdens beste mann. Følelsen av at jeg faktisk elsker han har kommet de siste mnd og jeg blir så "full av følelser" av det hele.

Men jeg er så redd.

Sist jeg var i et forhold hvor jeg var "du betyr så mye for meg" for en mann så kom bruddet som lyn fra klar himmel og jeg lovte meg selv å ALDRI gå i den fella igjen. Ingen skulle noen gang få røre ved meg (psykisk)

Så nå er jeg livredd. Jeg lager min egen virkelighetsoppfatning i hodet og kommer frem til fakta som i virkeligheten er helt feil.Enkelte dager så venter jeg på slå-opp-samtalen når som helst. Det var jo slik det skjedde sist gang.

Det er absolutt ingenting som tilsier at han skal gjøre det slutt. Absolutt ingenting. Allikevel arbeider hjernen på høygir for å overbevise meg om at det kan ta slutt NÅ.

Jeg lurer mest på om det er noen andre som har lik erfaring fra forhold.

Jeg tør ikke å si hvor mye han betyr for meg,hvor glad jeg er i han,at jeg elsker han.

Skal man bare gi seg hen uansett?

Setter pris på oppmuntring og svar.

Gi deg hen du ...og nyt! Du har ingenting å tape på det.

Bedre å leve 100%. Hvis du bare lever og satser 50% så kanskje du

risikerer å gjøre HAM usikker! Og så blir det brudd pga det!

De gangene jeg har opplevd brudd var det dårlig stemning mellom oss i tiden rett før, så brudd var ikke helt uventet. Tror dermed ikke alle menn er slik som du frykter.

[Gjest Gjest]

Kjære TS!

Har vært i akkurat samme situasjon som deg for et år siden da jeg traff en mann. Dårlige erfaringer fra tidligere forhold gjorde at jeg var i tvil om jeg turde legge alle følelsene mine i det. Heldigvis satset jeg; og det var absolutt verdt det for meg!

Det fins ingen garantier i kjærligheten og livet ellers. Heldigvis er folk forskjellige, og der noen mennesker svikter deg, stiller andre opp! Jeg var veldig ærlig med typen min hele veien. Forklarte at greiene mine ikke hadde noe med han å gjøre, og han har vært den tilliten verdig!

Innerst inne er alle jeg kjenner redd for avvisning. Kuren min har vært åpen kommunikasjon der vi ikke legger skyld på noen, men bare sier hva vi føler. Det er kanskje ikke så lett for alle å få til, men det som hjelper meg er tanken om at ærlighet er basisen for kjærlighet