Er du helt dum eller?!

[Gjest Anonymous]

Jeg overhørte denne samtalen mellom mor og datter (ca 7-8 år) på parkeringsplassen i går. Egentlig ingen samtale, men en preken. Jeg antar at det som hadde skjedd var at datteren hadde lagt penger på parkeringsautomaten, og lagt på hele 50 kroner. Det skulle hun nok ikke gjort:

"Veit du hvor mye 50 kroner er eller?"

"Er du helt dum eller?!"

"Det var mye vits! Takk skal du ha!"

"Aner du ikke hvor mye penger 50 kroner er du eller?"

"Går da ikke an å være så dum!"

Og sånn fortsatte det hele veien fra bilen og inn i kjøpesenteret, og muligens litt til. Satt i bilen og venta på gubben derfor hørte jeg det meste. Jeg var helt rysta jeg! Og lei meg; på vegne av den lille jenta. Tenk å bli kalt dum av moren sin! Hadde det vært moren min som skjelte meg ut på den måten, hadde jeg tatt det sånn til meg. Har vært temmelig oppgitt over mine egne barn til tider, men ville aldri drømt å kalle noen av dem dumme. Det er det verste du kan gjøre mot et barn. Barn tar det jo så bokstavelig, og de tror jo virkelig at de er dumme når det kommer fra en voksen. Og ihvertfall når det kommer fra moren, da må det jo liksom være sant for ungen.

Uff, kommer alltid til å ha det bildet av den slukøra jentungen på innsida øyelokka. Hvorfor gi ungen 50 kroner på vei bort til automaten spør jeg bare?

[Gjest Anonymous]

Det er mange håpløse foreldre ja, enkelte burde ikke fått lov til å få barn...

[Gjest sunshine-t]

HALLO?!? Går det an?? Stakkars unge!!!!

[Gjest Hilde K S]

1. Slike ting er uhørt å si til barna

2. Å refse barn i full offentlighet er minst like uhørt. Ta barnet til side dersom det smal snakkes alvor. Det lærer barnet respekt og viser at du som voksen respekterer barnet.

Klart jeg kaller ungene mine ting jeg også, feks ; lille pus, vennen og gutten / jenta mi. :D

[Gjest Zalomine]

Trudde dette gjaldt en unge som hadde kalt mora si dum jeg... for det falt meg ikke inn at mødre kunne kalle ungene sine det!

Ja, unger tar det til seg når de kalles dumme. Jeg var overbevist om at jeg var KJEMPEDUM da jeg gikk på barneskolen, rett og slett fordi "bestevenninna" min gjentok det til en stadighet. den dag i dag sier jeg "lille, dumme meg", og sambo påpeker at jeg er IKKE dum, og henviser av og til til vitnemålene mine for å påpeke dette. Men inni meg sitter det en liten "jada, jeg får til disse tingene, men jeg er dum" Jeg fikk jo til prøvene på skolen også, men gjorde jo småfeil, slik alle gjør, og fikk høre at da var jeg KJEMPEDUM, for de tinga jeg hadde feil var joslikt ALLE visste, så jeg var DUUUUUUUUM jeg.

At en mor kan si noe slikt vitner om at hun ikke aner hva hun gjør mot sin datter, HUN er kjempedum, ja, for hun ødelegger MYE for sin datter. Det er vel neppe første eller siste gangen denne jenta får høre noe slikt, så hvor skal hun få selvtilit fra, troen på at hun kan klare ting?

FY, den mora burde lære seg en del ting ja! Man kaller ikke et barn for DUM!

[Kaktus]

Jeg var også vitne til en utskjelling som jeg ble sjokkert over.

Mor til gutt (etter at han har gjort noe han tydeligvis ikke hadde lov til):

Gi faen da!

Far til gutt:

Er du helt dum eller??

Dette kom nesten samtidig fra mor og far... Og det virket på meg som om dette var helt vanlig måte å drive barneoppdragelse på der i gården...

Er det virkelig mulig??? :o

[Gjest celine]

Uff, blir trist når jeg hører om slikt. Ville aldri kalt mine barn dumme, og tar det nesten som en selvfølgelighet at andre ikke gjør det heller. (er kanskje litt dumt av meg )

Har selv et eksempel der foreldrene stadig sier til gutten sin at "du er jo helt gæren !" Og det er jo klart at gutten blir slik foreldrene påstår han er.. Resultatet er at treåringen har blitt fraktet hjem av politiet flere ganger etter han har stukket av hjemmefra og forsvunnet. Heldigvis har gutten en fantastisk nabo som holder ham i ørene til en viss grad og viser ham at det fins grenser andre steder enn hjemme.

[Gjest Primula]

Blir lei meg når jeg hører sånt jeg. Men man ser det jo av og til selv også. Det er bare så utrolig mange som ikke skulle vært foreldre. Det hender at jeg også mister tålmodigheten en sjelden gang, men jeg kaller ikke jente mi for DUM uansett. Men hva skal man gjøre når man ser/hører sånt??

[Dødspingvinen]

Jeg vokste opp med en far som hele tiden sa slike, og verre ting, til meg og min søster. Det kan være utrolig ødeleggende å vokse opp med sånt, og jeg er enda ikke helt trygg på meg selv. Er fortsatt sikker på at alle andre syns jeg er dum..

[Cita]

Har jobbet med barn i ganske mange år, og tror at dette kanskje er vanligere enn vi tror.

Værste tilfelle var en Gutt på 3 1/2 år.

Han var riktignok litt "motorisk sen" i forhold til de fleste andre på den alderen, men absolutt en oppvakt liten fyr.

Dersom vi måtte snakke med ham, for ting han ikke fikk lov til, så kom alltid følgende spørsmål : Jæ ække dum ?!? eller Jæ ække teit ?!?!?

Dette tok vi selvsagt opp med foreldrene, men de viste jo ikke hvorfor han sa sånt.... helt til mor skulle kle på han selv, en dag de skulle reise hjem.

Han var sliten og trett, og "lite" samarbeidvillg.

Og hva sa ikke mor.....jo da : Er du helt DUM eller ?

Da er det ikke lett å være "pedagogisk" da :evil:

En gutt på 3 1/2 år, som hele tiden ville ha det bekreftet, at han ikke var DUM, eller TEIT, er ganske trist ja.

Det er mye små barn ikke skjønner, men dette skjønte han. Og skjønner de ikke orda våre, så fanger de likevel opp stemninger, både positive og negative.

Sånne idiotiske utbrudd ødelegger utrolig mye. og det virker ikke som alle skjønner, at ofte er barnas "trass" et resultat av vårt eget humør.

Trykk, skaper mottrykk - så enkelt.

Mange foreldre ser seg selv i speilet - uten å skjønne det. :blunke:

[Sisilie]

Man skal aldri kommentere barns egenskaper og oppførsel over hodene på dem, og iallefall ikke komme med slike utsagn som dette. Det vitner om regelrett lav sosial intelligens.

[*Lavendel*]

:evil: Trist.....

[Nala]

Utrolig trist. Stakkars jenta. Hun må jo ha blitt utrolig lei seg. Tror ikke denne mora vet hvor vondt hun gjør. For selvtilliten til ei lita jente blir vel ikke akkurat høy av at mora kaller henne dum?!

Nei, mødre som dette skulle hatt seg en skjennepreken - og det som verre er - selv

[Gjest Zalomine]

En treåring som stadig søker bekreftelse på at han ikke er dum har ikke en helt bra oppvekst nei.

Selv er jeg 24 og søker egentlig den samme bekreftelsen fra min samboer... Jeg tar meg stadig i å si "jeg er jo dum", noe han selvsagt alltid benekter, og ber meg slutte å si fordi det ikke er sant. Det er ikke mine foreldre som har plantet denne følelsen i meg da, men min "beste venninne". Det skrev jeg vel lengre oppe i denne tråden når jeg tenker meg om.

Jeg blir så lei når jeg leser sånne ting. De aner ikke hvor mye det ødelegger disse barna, selv opp i voksen alder! Sånne burde aldri fått være foreldre!

[CeNedra]

ååååååh jeg blir så sinna.

hvorfor får hvem som helst lov til å ha unger?

det er så trist å se foreldre som absolutt ikke burde vært foreldre. jeg har for min del alltid lyst til å gå botr til dem : slå dem i hodet, og si: "er du helt dum eller? sånn oppfører man seg bare ikke?"

[Gjest gjest1]

Nå ble jeg forferdelig lei meg. Jeg kan se for meg den lille jenta som fikk den leksa av moren sin. Det går jo fa** meg ikke an. Har vel blitt oppdratt sånn selv muligens? Hvordan kan et voksent menneske mene og tro at en åtteåring skal skjønne hvor mye hun må legge på en parkeringsautomat forresten? Jeg er jo i tvil selv noen ganger jeg..og står der og tenker og lurer på hvor lenge jeg kommer til å bli borte, og så må jeg regne ut det i forhold til timeprisen.. og jeg er ikke åtte år da..

Min datter (igjen) har en venninne som har en sånn mor, og resultatet av dette og en del andre faktorer er jo at hun er blitt så jæ*** tøff i trynet og nedlatende i forhold til andre, at hun kommer til å miste "vennene"/tilhengerne sine etter hvert som disse blir eldre og begynner å tenke selv. Sannsynligvis vil hun også oppdra egne barn etter samme metode.

Noe annet jeg også kicker på er mødre som truer barna med far: "Bare vent til pappa kommer hjem, og jeg forteller ham hva du har gjort!"

Jeg hørte en sånn en gang, og det var like før jeg gikk bort til damen og spurte hva hun drev med.... men så er man jo så godt oppdratt at man tør ikke bry seg.... dumme mysan

[anett2]

Hmm,nå får jeg vel masse refs her! Jeg har faktisk sagt selv til min 9 åring, hva er det du finner på å gjøre, du er vel ikke dum! Er så enig at man skal ikke si slikt til barna, de blir jo satt ut og ikke minst flau over seg selv. Bakgrunnen for at jeg sa dette var at hun var på vei rett ut i gata på rød mann. (jo hun vet meget godt hvilken farge som er hva) Jeg ba om unnskyldning for dette til henne, og det var heller en reaksjon fra meg for at jeg ble redd.

Det sto folk ved siden av oss, var noen det noen av dere ? Jeg mente så absolutt ikke å si dette, men desverre ramlet det ut.

Det er ikke pent å høre at folk sier slikt til barna sine, spes ikke det å banne til barna sine. Man skal behandle med respekt for å ¨få respekt!

Likevel vil jeg si at selv om folk kan være harde i oppdragelsen/uttalesen så tror jeg ikke barn får varige men av dette eller nødvendigvis behandler egne barn slik, det kan faktisk slå motsatt også!

[Gjest Anonymous]

Synes kanskje ikke man skal hisse seg SÅ opp over slike engangs kommentarer...man kan si mye dumt og man er da ikke perfekt som foreldre. Man KAN bli skikkelig frustert..Noe annet er det selvsagt om dette er daglidags.

Ungen min gjør mye rart, og jeg har sagt han han er en tullebukk..Nå går han rundt og sier han er en tulling.(dette høres da verre ut enn å være tullebukk) Dette synes ikke jeg noe om, så jeg sier at han IKKE er det. Prøver å forklare hva jeg mener. Passer jo på å rose han for alt han gjør som er positivt også..og skryter voldsomt av han. Han sier jo også at han er veldig flink da. Bare han ikke blir en skrytepave liksom. Men av og til kan det nok komme noen litt "ufine" gloser..

Vet ikke helt om han kan ha hentet dette utrykket fra eksen heller da men...

[Gjest Hilde]

Når jeg tenker meg om så tror jeg nok at jeg har sagt til barna mine : "Ikke vær dum!"... Det er veldig lett å være den ferfekte mor/far i teorien - noe helt annet er hva en sier i affekt etter en eller annen hendelse...

Synes enkelte av dere går litt for langt når dere sier at vedkommende ikke skulle hatt barn - da tror jeg dere skyter langt over mål ... Kan dere virkelig med hånden på hjertet si at dere aldri har sagt noe dere ikke burde si til barna deres ? Kanskje denne moren bad henne om unnskyldning etterpå ? Man vet ikke hele historien ved å få bruddstykker i forbifarten ... Men å kalle det barnemishandling er å gå altfor langt.

[Gjest care]

Å være foreldre er den største og vanskeligste oppgaven som fins. Foreldres kommentarer kan være katastofale for barns oppvekst. De som ikke har kunnskap om "ordets makt" kan ødelegge barn, rett og slette. Har sett alt for mange foreldre som "trykker ned" barna sine med ord. Det bør være en plikt for alle foreldre å sette seg inn i dette med kommunikasjon før de får barn.....