Bør mobbere straffes?

[Gjest Gjest]

Hvordan bør mobbere straffes, og bør de det? Har hørt mye forskjellige snakk om det, alt til å miste diverse rettigheter som førerkort, høy utdanelse, erstatning og fengsel.

Hva mener dere? Mener du at barn som mobber bør straffes (når de blir eldre) og hvordan mener du de bør straffes? Er å ta fra de visse goder/rettigheter en bra straff for de verste mobberene, er det rettferdig? Ville det forhindret noe av mobbingen med slike straffer?

Har egentlig ingen mening om dette selv. Mener nok de burde straffes på et vis, men ingen anelse om hvordan eller hva som ville vært riktig straff.

[Lovis]

Det burde være mobberene som måtte bytte skole, og ikke ofrene. Det vil ofte være straff nok i det. Men å nekte mobbere å ta høyere utdannelse blir for sært for meg. Det samme med å nekte dem førerkort. Kan ikke helt se at det har en preventiv effekt, for på barneskolen er det vel få som tenker over utdannelsen sin. I så fall ville det jo bare straffet eldre mobbere.

[Anglofil]

Etter selv å ha blitt mobbet i mange år, har jeg kommet fram til at det mine mobbere trengte var ikke nødvendigvis en "straff", men hjelp. Jeg sier ikke at de ikke skal stå til ansvar for det de har gjort, men jeg tror ikke løsningen er å bare sende mobbere bort og tro at "da er alt løst", eller straffe dem ved å ta vekk goder osv.

I mitt tilfelle ble jeg mobbet antagelig fordi mobberne følte en trang til å beskytte seg selv gjennom å hevde seg, da gjennom mobbing. Dette var personer som slet mye hjemme, under vanskelige forhold, med alkoholiserte mødre og diverse.

Det tok meg mange år å forstå dette, å overkomme det sinnet som jeg har følt inni meg pga så mye som skjedde gjennom min barndom. Jeg velger å ikke legge skylden på noen, men ser at det er store mangler som har vært med på å bidra til å gjøre alt vondt verre: et mangelfult barnevern som ikke grep inn hos mobbere som faktisk trengte å komme seg vekk fra sine foreldre, en ikke-eksisterende institusjon som kunne ta seg av både mobbere og de som ble mobbet, lærere som faktisk brydde seg, men som pga et ikke-eksisterende tilbud ikke kunne gjøre så veldig mye.

Hvem har ansvaret? Vel, mobberne gjorde noe mot meg som har merket meg for livet, samtidig så ser jeg at det var vel egentlig samfunnet som sviktet dem aller mest. Hva svaret er? Veldig vanskelig å si, da det finnes mange ulike grunnlag og grunner/unnskyldninger for å mobbe andre. Derfor er jeg mot at man setter ned en bestemt straff, og slik skal det være, fordi mobbing er så komplisert, det er så mange faktorer, det er så mange ting som har en innvirkning på både mobbere og de som blir mobbet.

Å nekte mobbere "goder" fordi de har mobbet, kan forverre et problem, tror jeg, da mange mobbere gjør det også for å kunne beskytte seg selv, slik som mine mobbere gjorde. De mobbet meg for å slippe å bli mobbet selv pga de omstendighetene de levde i og under. Er det da riktig å ta fra dem førerkortet eller nekte dem høyere utdanning? Selvsagt ikke, skulle bare mangle. Høyere utdanning kan nettopp være nøkkelen til at de kommer ut av et helvete de selv har vært en del av i mange år.

Jeg tror at det blir feil å sette mobbere opp mot mobbeofre. Ja, det er fremdeles sår i sjelen etter mobbingen hos meg, selv mange år etter at det var over, men allikevel klarer jeg ikke å hate disse menneskene. De gjorde noe galt, deres handlinger bør få konsekvenser, men de er også mennesker. De har også følelser, og jeg mine mobbere hadde det jævlig, kanskje like eller enda mer jævlig enn jeg hadde det.

Faktisk dro jeg hjem til en av mine mobbere hver eneste dag etter solen. Jeg syntes synd på ham, enda så mye jeg hatet det han gjorde mot meg. Som 10-åring dro jeg hjem til ham og lagde grøt, for jeg hadde sett moren komme ravende full fra senteret like ved, dette skjedde gjentatte ganger.

Jeg forteller ikke dette fordi det gjør meg til en bedre person, en person som fortjener mer, eller at jeg vil vinne sympati. Hvorfor jeg trakk fram siste avsnitt? Fordi jeg vil formidle og fortelle at alle historier har to sider - også mobbernes side. Mine mobbere fortjener like mye som meg å formidle sin historie. Gjør dét ting formildende? Nei, smerten er det er enda. Men det jeg har derimot lært, er at mobbing ikke er noe endimensjonalt, svært ofte er det så mange faktorer at det er vanskelig å trekke linjer. Hva er da riktig, og hva er da galt? Det er vel også derfor mobbing og deres ofre er et såpass vanskelig problem.

Mvh Yvonne

Endret 30. mai 2009 av Yvonne