føler meg ille..

[Gjest ungmamma]

samboere min har fra meg akkuratt fått vite litt om sin opprinnelige far.

han vokste opp med en annen far, som gikk ifra moren da han var 18. først da fikk han vite at han andre ikke var pappaen, men ikke noe mer.

Han har aldri ville spurt moren sin om dette. hele tiden hevdet at han ikke brydde seg.?

Jeg fikk vite det her om dagen. faren var narkoman, og dette var grunnen til at de aldri har sett hverandre eller at han ikke hadde fått vite noe senere.. Dum som jeg var fortalte jeg dette til samboeren min i "forbifarta".. sitter nå å lurer på om det kanskje ikke ville vært bedre om jeg hadde fortalt han det under en flaske vin? selv om samboeren er tøff, og hevder at han ikke bryr seg - føler jeg allikevel at han gjør det. ,men hvorfor nekter han ?

noen som har erfaring innen for dette området? hva som kan være lurt å gjøre nå, hva man bør være obs på osv? (vi har selv nettopp fått en sønn)

burde jeg kanskje gjort som mora, og latt være å fortelle ham dette?

Men han har helt siden han fikk vite at han hadde en annen far hatt et dårlig forhold til moren.. han sliter med at ho har jugd for han i alle se årene.. og hvorfor vil han ikke åpne seg for meg?

[Gjest Hilde K S]

Jeg ville ikke lagt press på han på noen måte, han forteller deg det han ønsker å fortelle !

Etter å ha fått vite at den man alltid har trodd er faren plutselig ikke er det, vil nok de fleste bli litt opprørt på den personen som har latt vær å fortelle sannheten. Ingen liker å bli løyet for ?

Ang. det at faren er narkoman, kanskje han rett og slett ikke bryr seg ? Ikke alle har behov for å ha kontakt med familie bare pga at det er blodsbånd. Man må ikke nødvendigvis like noen fordi at han er ens biologiske far !

Og hvordan forteller noen at samboeren er narkoman "i forbifarten ? " Det er jo en ganske alvorlig ting å slenge ut uten noe snakk om famileforholt etc først ?

Vel akkurat hvordan det ble sagt vet jeg jo ikke da.

Jeg tror du bare får avvente og se hva som skjer. De fleste lieker ikke å bli presset på områder som kan være såre. Husk også at det kan faktisk være slik han sier ; at han ikke bryr seg !

[Bettie]

Vanskelig det der.

Hva skal man si og når skal man si det.........

Du kjenner jo samboeren din, og hvis du mener det var riktig å bare nevne det sånn i forbifarten, tror jeg du skal stole på magefølelsen din, hvis den sa deg at det var riktig.

Og det kunne kanskje blitt for stort og vanskelig over ei flaske vin.

Jeg forstår at samboeren din kan ha et vanskelig forhold til moren sin nå. Det er ikke ok å oppdage at man er løyet for i så mange år, selv om det sikkert er gjort i beste mening.

Tror du får la samboeren din ha utspillet videre. Kanskje han trenger tid til å sortere ut hva han føler, og hvordan han skal reagere videre. Kanskje han kommer fram til at han vet det han vet, og ikke ønsker å vite mer, kanskje han vil vite mer, men det må han ta i sitt tempo.

I forholdet mellom mor og sønn tror jeg at du i beste fall kan være en brobygger, i verstefall blir du stående mellom barken og veden. Men også her tror jeg du må stole på magefølelsen din.

Lykke til.

[MarianneE]

Du fortalte det i forbifarta??

Kjære deg....man forteller aldri slikt i "forbifarta!!!!"

Slike ting setter man seg ned og snakker om!

Skjønner godt at din sambo er ut av seg! Det har sikkert mye med hva du fortalte, men kanskje noe med hvordan du sa det.......

[Bettie]

med forbehold om at jeg ikke kjenner situasjonen godt nok, så ser jeg helt klart det er situasjoner der en sånn litt i forbifarten informasjon kan være gei nok.

Hvis han gir tydelige signale om at han ikke ønsker å vite noe, samtidig som forholdet til mor er dårlig, kan det være en svært dårlig ide å sette eg ned for å prate om at man har fått opplysninger om at faren var narkoman. Da kan det være helt greit å si - forredsten du, jeg fikk greie på litt om faren din her om dagen. Dan var visst narkoman.

Da ligger utspillet hos samboeren, og ville han prate mer om det, så hadde det nok blitt mer enn en forbifarten-kommentar.

Mener fortsatt du skal kjenne etter selv hva du tror er riktig å gjøre, for du kjenner både ham og situasjonen, ikke sant.