Min samboer "legger seg flat" for eksen sin

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Hei!

Jeg er samboer med en herlig mann, og vi har et veldig godt forhold.

Dvs....vi har som regel er veldig godt forhold.

Et stadig tilbakevennende problem gjennom hele vårt forhold er hans forhold til eksen sin.

Slik er saken:

Han var gift med henne i 8 år (de fleste årene av dem ulykkelig gift) og de har 2 barn sammen. Hun var/er en "typisk hustyrann", og er av typen som kjefter, dirigerer og kommanderer fryktelig mye. Min samboer var en typisk "tøffel" under hennes regime, og lot henne få holde på for husfredens skyld (selv om det sjelden ble "fred" likevel).

Etter 8 år hadde han fått nok og skilte seg fra henne. Antakelig det mest sjokkerende han noen gang har gjort! Og helt siden den gang har hun inntatt offer-rollen overfor venner og familie. Og som vanlig holder han kjeft!

Pga barna må de selvsagt fremdeles ha mye med hverandre å gjøre. I en periode etter bruddet styrte hun på og kjeftet og kommanderte som hun alltid har gjort.

Jeg kom inn i bildet for 2 år siden, og vi har vært samboere i litt over 1 år. Da jeg oppdaget hvordan han fortsatt tok imot kjeft og kommandoer fra henne ble jeg veldig lei meg....og sint. Og dette har jeg vist han helt tydelig.

Det har heldigvis bedret seg litt i løpet av det siste året, men fortsatt hender det jeg overhører samtaler mellom dem der det gamle møsnteret forsatt er til stedet.

Hun tar seg friheter til å si og gjøre ting som ikke hører noen plass hjemme! Hun oppfører seg som hun har noen slags overordnet rett til å behandle han som en unge. Og han lar henne holde på...

Jeg blir så utrolig frustrert over å ha en samboer som lar seg herse med av en annen dame!

Jeg blir sint og lei meg, og jeg klarer ikke å holde det inne! Så det hender oftere og oftere at jeg "eksploderer" og forteller han nøyaktig hva jeg synes om dette! Og noen av de tingene jeg sier har nok helt sikkert såret han...

Dette tærer på oss begge og jeg er redd for å miste han!

For som sagt, forutenom dette har vi et fantastisk forhold, og vi elsker hverandre høyt!

Hjelp....! Jeg trenger litt råd å støtte her. Er det noen andre som har det slik? Hva kan jeg gjøre med meg selv for å takle dette? Bør jeg akseptere dette?

(og vær så snill....ikke gi meg pepper for at jeg er "en dårlig partner/person". Jeg har bare vært ærlig...og jeg er sikkert ikke den eneste som har slike "demoner" som rir meg...)

[Nuith]

Får følelsen av at han har gått fra èn "sjef" til en annen, ut i fra innlegget ditt.

Hvis det er ok for han at hun oppfører seg sånn, så må det da være greit for deg også? Med mindre han selv gir inntrykk for at det plager ham, så ville jeg prøvd å overse det.

Neste gang du får lyst til å kjefte på ham for dette; jeg kan garantere at exen hans kjeftet på ham for akkurat det samme da de var sammen... Tenk litt på det, og prøv å ikke være som henne

[Queen B]

Hei!

Jeg er samboer med en herlig mann, og vi har et veldig godt forhold.

Dvs....vi har som regel er veldig godt forhold.

Et stadig tilbakevennende problem gjennom hele vårt forhold er hans forhold til eksen sin.

Slik er saken:

Han var gift med henne i 8 år (de fleste årene av dem ulykkelig gift) og de har 2 barn sammen. Hun var/er en "typisk hustyrann", og er av typen som kjefter, dirigerer og kommanderer fryktelig mye. Min samboer var en typisk "tøffel" under hennes regime, og lot henne få holde på for husfredens skyld (selv om det sjelden ble "fred" likevel).

Etter 8 år hadde han fått nok og skilte seg fra henne. Antakelig det mest sjokkerende han noen gang har gjort! Og helt siden den gang har hun inntatt offer-rollen overfor venner og familie. Og som vanlig holder han kjeft!

Pga barna må de selvsagt fremdeles ha mye med hverandre å gjøre. I en periode etter bruddet styrte hun på og kjeftet og kommanderte som hun alltid har gjort.

Jeg kom inn i bildet for 2 år siden, og vi har vært samboere i litt over 1 år. Da jeg oppdaget hvordan han fortsatt tok imot kjeft og kommandoer fra henne ble jeg veldig lei meg....og sint. Og dette har jeg vist han helt tydelig.

Det har heldigvis bedret seg litt i løpet av det siste året, men fortsatt hender det jeg overhører samtaler mellom dem der det gamle møsnteret forsatt er til stedet.

Hun tar seg friheter til å si og gjøre ting som ikke hører noen plass hjemme! Hun oppfører seg som hun har noen slags overordnet rett til å behandle han som en unge. Og han lar henne holde på...

Jeg blir så utrolig frustrert over å ha en samboer som lar seg herse med av en annen dame!

Jeg blir sint og lei meg, og jeg klarer ikke å holde det inne! Så det hender oftere og oftere at jeg "eksploderer" og forteller han nøyaktig hva jeg synes om dette! Og noen av de tingene jeg sier har nok helt sikkert såret han...

Dette tærer på oss begge og jeg er redd for å miste han!

For som sagt, forutenom dette har vi et fantastisk forhold, og vi elsker hverandre høyt!

Hjelp....! Jeg trenger litt råd å støtte her. Er det noen andre som har det slik? Hva kan jeg gjøre med meg selv for å takle dette? Bør jeg akseptere dette?

(og vær så snill....ikke gi meg pepper for at jeg er "en dårlig partner/person". Jeg har bare vært ærlig...og jeg er sikkert ikke den eneste som har slike "demoner" som rir meg...)

Jeg har vært i samme situasjon som deg, og det er ødeleggende å vite at man stiller som nr 2 etter eksen i alt. Enten det gjelder ferieplaner, helger, jul...whatever. Eksen min hadde/har kronisk dårlig samvittighet at han forlot sin samboer (lenge før jeg kom inni bildet) og han føyet seg i alt hun foreslo. Jeg holdt ut i 3 år, prøvde å vise forståelse. Men tilslutt kommer man til et punkt der man ikke lenger finner seg i at eks'en hans dikterte livet vårt på alle plan. Han er/var en tøffelhelt ovenfor henne, og ville ofte avlyse avtaler/ferier med meg i siste øyeblikket, fordi hun hadde forlangt et eller annet av ham.

Det blir ikke bedre. Du vil til evig tid bli nr 2 i rekken og dine behov/ønsker ignoreres til fordel for hennes behov. Du går på akkord med deg selv og ingen takker deg for det. Det tas som en selvfølge at du er "forståelsesfull" og tar du opp diskusjonen blir han sint og sur på deg...

At han lar seg herse av sin eks er en misforstått "snillhet" fra din samboers side.

Etter 3 år gadd jeg ikke finne meg i det lenger og avsluttet mitt forhold. Jeg angret ikke. Det føltes faktisk befriende.

Endret 29. mai 2009 av Queen B

[Gjest GJ]

Hei.

Denne kjenner jeg igjen, men jeg er da mann og har denne tøffelrollen.

Jeg har ikke ny kjæreste, men ser allikevel tendensene til hvordan exen forsøker å styre meg og mitt, og ofte med barna som alibi.

Tenkte bare jeg skulle komme med noen betraktninger fra mitt ståsted.

Jeg er for SNILL, og jeg finner meg i mye for å beholde freden.

MEN det som er så vanskelig er nettopp kommentarer som "du kan bare ikke finne deg i dette" Du må sette ned foten" osv.

For det føler jeg faktisk at jeg gjør ofte, men dette blir ikke respektert, og konflikten tar helt av. Exen går inn i psykomodus, og hun benytter alle midler for å få det slik hun vil.

Det er da jeg oftest gir meg, da jeg kjenner henne godt, og vet hvor langt hun kan gå.

Jeg ser jo at eneste løsningen er en gigantisk psyko mot psyko konflikt der hun endelig vil skjønne at jeg er villig til å strekke meg like langt pga småting.

Men slik er ikke jeg som menneske, jeg klarer faktisk ikke å bli psyko pga småting.

Straffer seg for meg i det lange løp ja, men veldig ofte vanskeligere prosess en det mange tror når de bare sier "hvorfor setter du ikke bare ned foten"

BAre noen tanker.

Lykke til!

[Gjest balla]

Hei.

Denne kjenner jeg igjen, men jeg er da mann og har denne tøffelrollen.

Jeg har ikke ny kjæreste, men ser allikevel tendensene til hvordan exen forsøker å styre meg og mitt, og ofte med barna som alibi.

Tenkte bare jeg skulle komme med noen betraktninger fra mitt ståsted.

Jeg er for SNILL, og jeg finner meg i mye for å beholde freden.

MEN det som er så vanskelig er nettopp kommentarer som "du kan bare ikke finne deg i dette" Du må sette ned foten" osv.

For det føler jeg faktisk at jeg gjør ofte, men dette blir ikke respektert, og konflikten tar helt av. Exen går inn i psykomodus, og hun benytter alle midler for å få det slik hun vil.

Det er da jeg oftest gir meg, da jeg kjenner henne godt, og vet hvor langt hun kan gå.

Jeg ser jo at eneste løsningen er en gigantisk psyko mot psyko konflikt der hun endelig vil skjønne at jeg er villig til å strekke meg like langt pga småting.

Men slik er ikke jeg som menneske, jeg klarer faktisk ikke å bli psyko pga småting.

Straffer seg for meg i det lange løp ja, men veldig ofte vanskeligere prosess en det mange tror når de bare sier "hvorfor setter du ikke bare ned foten"

BAre noen tanker.

Lykke til!

Som mann i et slikt forhold har du fortsatt litt kontroll og makt fordi du velger å godta situasjonen og at exen bestemmer. Men dama di er helt maktesløs, hun har det like vanskelig som deg, men hun kan ikke stoppe det. Så hun er makteløs og det er en utrolig deprimerende følelse. Eksen din bestemmer over livet deres og dama di, men det er du som gjør det mulig. Det eneste dama di kan gjøre for å bli kvitt problemet er å bli kvitt deg. Noe som det er stor sjanse for at skjer en dag for et liv i maktesløshet er det lite sannsynlightet for at man orker i lengden.

[Gjest Gjest]

Det finnes nok sikkert slike tyranniserende damer som du/dere beskriver her.

Men når det er sagt, finnes det svært mange hysteriske "dame nr. 2" også.

Noen takler rett og slett ikke at mannen har hatt en dame før, og at han fortsatt må ha en viss kontakt med henne, og SPESIELT ikke at hun har en viss påvirkning på han og hans liv fortsatt.

Man hører sjelden godord om eksen hans, og forholdet de har hatt har alltid vært så elendig!!! Men det er en grunn til at han ble ilag med henne og var der så lenge han var der. Det er slett ikke alltid fordi han ikke har KLART å forlate henne, men gjerne fordi han ikke har VILLET.

Måten du beskriver henne på (og forholdet de hadde) virket så gjennomsyret av sjalusi/irritasjon på hennes relasjon til han, at jeg tror kanskje du bør prøve å slutte å fokusere på henne, og la det passere. Uansett om det er så galt som du sier, synes jeg det beste ville være å la han få oppføre seg slik han vil, så lenge det ikke plager han, eller direkte går ut over deg eller deres liv.

Han kjenner henne tross alt best, og vet kanskje hva en annen oppførsel fra han kan føre til. Om han har dårlig samvittighet , så la han få "veie opp" for det på denne måten, hvis han ønsker det. Og la være å fokusere på det og irritere deg. Da føles ofte problemet MYE større enn det egentlig er..

LITT mer forståelse/tålmodighet for enkelte ting bør dere, "damer nr. 2" også ha. Dere ER nr. 2. Det har vært, og vil således alltid være visse relasjoner som dere må akseptere og innfinne dere med. Det bør dere vite når dere går inn i et slikt forhold. Han har flere "damer" å ta hensyn til enn bare dere, så enkelt er det.

[Gjest Purple Haze]

Hmmmm, jeg er vel både nr 2 og 3 for min kjære, og det samme er han for meg. Så fordi jeg forlot mann nr 1 og 2, skal jeg fortsette å vaske og stryke klær for dem, lage mat, vaske hus osv, for det gjorde jeg da vi var sammen. Og for min dårlige samvittighets skyld, må jeg fortsette med det...

Nei, det er tydelig at menn sliter mer med dårlig samvittighet når det er de som bryter ut av et forhold, og må kompensere med å fortsette med praktisk hjelp til en eks som er fortsatt er avhengig av han.

Selv om jeg har hatt to seriøse forhold fra før, er min kjæreste nr 1 for meg nå. Det kunne ikke falle meg inn å tenke at han er nr 2 i livet mitt, selv om jeg har barn med en tidligere mann.

Menn som fortsatt danser etter eks`ens pipe, bør gå litt i seg selv, og tenke på hvilke prioriteringer de gjør.

Eventuelle barn kommer selvfølgelig først, det gjør de for meg også. Men så kommer han - på nesten lik linje.

[Gjest Gjest]

Hmmmm, jeg er vel både nr 2 og 3 for min kjære, og det samme er han for meg. Så fordi jeg forlot mann nr 1 og 2, skal jeg fortsette å vaske og stryke klær for dem, lage mat, vaske hus osv, for det gjorde jeg da vi var sammen. Og for min dårlige samvittighets skyld, må jeg fortsette med det...

Det er vel ingen som sier at du skal gjøre det, men at om du vil gjøre det, så får det nesten bli ditt valg.

Og så er det vel ikke akkurat skjortestryking og husvask vi snakker om her da... Snakk om å sette ting på spissen!!

Slik jeg forstår det er det vel mer samarbeidet (og uenigheter) om barna det snakkes om. F.eks. at man må ta over for hverandre hvis den ene skal noe, eller motsatt at barna ikke kommer når de skal, uenigheter og regler osv.

I TS tilfelle er det ikke nevnt noe konkret, det er bare nevnt at han må motta en del kjeft og kommandoer. Tviler på at hun forventer at han skal komme å klippe plenen hver gang liksom... Og litt må det vel være lov å hjelpe hverandre vel. Er kone nr. 2 SÅ eiesyk og sjalu at hun ikke tåler dette, så får hun gå i seg selv.

[Gjest balla]

Tviler på at hun forventer at han skal komme å klippe plenen hver gang liksom... Og litt må det vel være lov å hjelpe hverandre vel. Er kone nr. 2 SÅ eiesyk og sjalu at hun ikke tåler dette, så får hun gå i seg selv.

Tror det er veldig ulik fra situasjon til situasjon om det er eksen eller kona som er sjalu og eiesyk. Noen takler ikke at eksmannen har gått videre og at de forsatt ikke er sammen og har et parforhold. Andre takler ikke at mannen har en fortid og at han har et foreldreforhold sammen med en eks.

Men tror det er viktig at alle respekterer de nye rollene og inkludert i det er at biomor ikke kan henge på mannen som om de fortsatt er sammen. Hun kan faktisk ikke forvente at hun ikke er kvinne nummer 1 i mannens liv lenger.

[Gjest Purple Haze]

Poenget mitt var at kone nr 1 ofte gjør seg hjelpeløs, og mannen iler til og hjelper til med den minste lille ting. Nettopp fordi han har dårlig samvittighet etter bruddet.

Det må være en mannegreie. Jeg vet ikke om noen kvinner som gjør sånn for sin eks.

Hvor lenge har han tenkt å danse etter 1. konens pipe? Resten av livet?

Det funker bare ikke.

Det handler verken om eiesyke eller sjalusi, men at man går videre i livet med en ny partner.

Jeg er selv skilt, og har aldri bedt min eks om hjelp til annet enn ting som går direkte på ungene.

Jeg er da et selvstendig menneske, som fikser både store og små gjøremål.

[Gjest Gjest]

Du er sint fordi han lar eksen kjefte på ham. Og du kjefter på ham fordi han lar seg kjefte på..?

Om han velger å ta kjeftingen til eksen med stoisk ro og finner det lettere/mer behagelig å la henne dure på enn å begynne å kjefte tilbake, så har da ikke du noe med dette å gjøre. Og å kjefte på noen fordi de blir kjeftet på er veldig snodig, slik jeg ser det. Sånn det er nå oppfører du deg som eksen: en kjeftekjerring som skal fortelle ham hva han skal gjøre...

[Gjest Pet]

Kanskje han "legger seg flat" for ikke å eskalere konflikten av hensyn til barna?