Meningen med livet

[krystián]

Hva er egentlig vitsen med livet?

Jeg har aldri før hatt behov for å vite svaret. Hvorfor har jeg plutselig det nå?

Vitenskapen har brakt oss langt tilbake i tid. Det går ikke an å benekte Big Bang lenger, men hva fantes før Big Bang? Kommer vi noen gang til tidenes morgen?

Hva er egentlig verdenen vår? Hvorfor eksisterer den?

Kan det hende at vi ikke kan finne svar på disse spørsmålene, rett og slett fordi vi ikke er i stand til å oppfatte det med våre sanser og tanke?

Er poenget med å være her å formere seg og overleve? Er poenget å være et godt menneske? Eller å tilbe Gud, eller noen andre? Er poenget å oppnå mest mulig lykke, eller nytelse?

Jeg vet ikke om jeg noen gang får svar på et eneste av disse spørsmålene. Derfor håper jeg at jeg snart ikke føler noe behov for å vite det heller.

[Monica1968]

Vedrørende the Big Bang kan jeg anbefale en veldig interessant bok, skrevet av mesteren selv, Spehen Hawking: A Brifer history. Den gir svar på en god del spørsmål mht. vårt univers.

Hvorfor verden eksisterer, kan ingen svare 100% sikkert på, og her er vi over i filosofien. Noen tror den er et resultat av tilfeldigheter, naturlover etc., mens andre tror den er skapt av Gud(er) etc.

Poenget med livet er, etter min mening, å være et godt menneske som bidrar til en bærekraftig utvikling i verden, slik at den blir god å leve i også for fremtidige generasjoner. Selvsagt er lykke også et poeng for en, da å ha et godt liv er noe alle ønsker.

Og ang. at vi ikke klarer å oppfatte svaret på alt: Vitenskapen har funnet ut mye, og den kommer til å finne ut mye mer, men om den noen gang kommer helt i mål gjenstår å se. Det skjer uansett neppe i vår generasjon.

[Gjest VinglePetter]

Hva er egentlig vitsen med livet?

Rent biologisk er alle skapninger på jorden "maskiner" utviklet for å bære sitt DNA videre.

"Maskinene" endres gradvis pga mutasjoner, og kun de mest tilpasningsdyktige maskinene er i stand til å føre sitt DNA videre.

Deprimerende? hehe

[Mann 42]

Jeg kom på en vits som jeg hørte for noen år tilbake. Jeg syns den er ganske morsom, men på en litt nedtrykkende måte.

"Livet er kun kjerrer som genene kjører rundt i. "

Og fra et perspektiv er det jo slik det er. Livet utvikler seg gjennom genenes overlevelse. Og alle livsformer er instrumenter for genenes overlevelse. Det er ikke individets overlevelse som er viktig, bare overføringen av genene til neste generasjon.

Anyway: Meningen med livet? Hvems mening? Og hvems formål.

Når vi definerer meningen med noe, så er det alltid i forhold til et endelig formål, som representerer oppfyllingen av et behov for noen.

Det nærmeste jeg kan komme et formål med livet, er at det er sitt eget formål, og at det eneste målet med livet, er mer liv, at det skal fortsette. Og hvis vi ser bort fra klinisk deprimerte og suicidale mennesker, så ser det ut til at alle fungerende livsformer primært er motivert av denne ene tingen: Mer liv. Et dyr som er fast i en felle, vil gnage av seg kroppsdelen som sitter fast, for å kunne leve videre. Og det finnes eksempler på mennesker som har gjort det samme. Jeg så et TV-intervju med en fyr som hadde skåret av seg armen for å komme ut av vraket av bilen sin etter en ulykke. Jeg mener han måtte brekke et av bena i underarmen først. Og han triumferte da han klarte det, for han visste at han nå hadde en sjanse til å leve videre. Jeg tror han hadde formålet med sin eksistens ganske klart for seg i det øyeblikket: Mer liv.

Som Roy Batty ville ha sagt det: "I want more LIFE, you fucker!"

Endret 29. mai 2009 av Mann 42

[mysan]

Rent biologisk er alle skapninger på jorden "maskiner" utviklet for å bære sitt DNA videre.

"Maskinene" endres gradvis pga mutasjoner, og kun de mest tilpasningsdyktige maskinene er i stand til å føre sitt DNA videre.

Deprimerende? hehe

Er det så enkelt tror du?

Hvis vi kun lever for å reprodusere oss, hva skal vi så med evnen til å føle lykke, kjærlighet, hvorfor liker vi musikk, og hvorfor har vi forskjellig musikksmak, hvorfor kan vi finne glede i å se en vakker solnedgang, et vakkert maleri, et stykke kunst osv?

Hvordan kan en hanløve som har vokst opp i fangenskap vise slik utrolig glede over å se igjen sine tidligere eiere ett år etter at han ble tilbakeført til Afrika og hadde etablert seg med egen flokk?

Hvorfor har vi evnen til å gruble over meningen med livet, hva er vitsen med å føle glede over duftene i skogen en varm sommerdag eller etter regnfall.. osv osv i det uendelige...? Hvor har disse tingene plass i forhold til ditt utsagn om at vi kun har en misjon utifra vår tilfeldige eksistens - og det er å føre våre gener videre?

Hvor kommer personligheten vår fra? Den vi er født med. Hvor i hjernen sitter den? Hvor oppstår viljen? Kan den måles?

[Mann 42]

Er det så enkelt tror du?

Hvis vi kun lever for å reprodusere oss, hva skal vi så med evnen til å føle lykke, kjærlighet, hvorfor liker vi musikk, og hvorfor har vi forskjellig musikksmak, hvorfor kan vi finne glede i å se en vakker solnedgang, et vakkert maleri, et stykke kunst osv?

Hvordan kan en hanløve som har vokst opp i fangenskap vise slik utrolig glede over å se igjen sine tidligere eiere ett år etter at han ble tilbakeført til Afrika og hadde etablert seg med egen flokk?

Hvorfor har vi evnen til å gruble over meningen med livet, hva er vitsen med å føle glede over duftene i skogen en varm sommerdag eller etter regnfall.. osv osv i det uendelige...? Hvor har disse tingene plass i forhold til ditt utsagn om at vi kun har en misjon utifra vår tilfeldige eksistens - og det er å føre våre gener videre?

Hvor kommer personligheten vår fra? Den vi er født med. Hvor i hjernen sitter den? Hvor oppstår viljen? Kan den måles?

Ja, hva med det, Mysan?

Er dette indikasjoner på en dypere mening med livet, eller er det sider ved livet, slik det nå en gang er?

[mysan]

Det KAN gjerne være det med mindre noen kan komme med en forklaring i evolusjonssammenheng på hvorfor vi har disse evnene.

Finnes det en logisk forklaring for artens overlevelse, så gjerne for meg.

[Mann 42]

Det KAN gjerne være det med mindre noen kan komme med en forklaring i evolusjonssammenheng på hvorfor vi har disse evnene.

Finnes det en logisk forklaring for artens overlevelse, så gjerne for meg.

Og hvis man ikke kan komme med en "logisk forklaring for artens overlevelse", så har vi en sjel, og da er det en dypere mening med livet? Altså en mening i relasjon til et mål eller formål med livet, som går ut over livet selv?

Og hvis det ikke finnes noe slikt, hvis vi altså er henvist til å fylle livet med våre egne mål og vår egen mening, så er livet meningsløst?

Uansett: Hvor skulle denne meningen komme fra? Hva er det som skulle gi våre liv retning, formål og hensikt? Er det Guds egen Plan? Karma? Noe helt tredje? Er det noen andre der ute, som styrer oss og gir oss et formål? Men hva er så deres formål og hva er meningen med deres eksistens? Dersom deres eksistens er meningsløs, hva da med vår, som har fått mening fra dem? Og er det noe bedre å vite at man har en betydning i fht f.eks Guds Plan, når man ikke hverken forstår Guds natur eller formålet med planen? Blir ikke det akkurat like meningsløst som et totalt fravær av mening og hensikt?