Hvor godt kjenner du

[Gjest Gjest_Linda_*]

Bakgrunnen for spørsmålet er kun nysgjerrighet da det viser seg at min samboer vet svært lite om foreldrene sine, og familien sin generelt, dette er noe han sier selv og noe som kommer tydelig frem når vi snakker om bakgrunn o.l.

Jeg derimot vet masse om mine foreldre, og føler at jeg kjenner dem godt. Er generelt en åpen person som spør om mye rart og er interessert i folk, (kanskje jeg snakker mye med foreldrene mine fordi jeg er enebarn?). Uansett, hvor godt kjenner dere foreldrene deres/hvor mye vet dere om dem?

Vet ikke om alder er vesentlig, selv blir jeg 28 snart

Tenker på hvilke yrker de har hatt, andre barndoms/ungdoms-kjærester, hvor de møttes, andre plasser de har bodd, andre episoder fra livene deres o.s.v

[Cashpink]

Jeg også føler at jeg kjenner foreldrene mine godt. Tror dette har noe med at jenter er mer opptatt av foreldrenes historie enn hva guttene er??

Har vært borti tilfeller der hvor kjærester eller venner av motsatte kjønn vet veldig lite om foreldrene sine, enn hva jeg selv vet om mine.

[MissStiles]

Jeg føler at jeg vet mye om mine foreldrene. Jeg har alltid vært veldig interessert i å høre hvordan de møttes og hvordan de ble sammen. Elsker historien om dem. Fordi den på en måte er så romantisk. :rødme: Også vet jeg hvor de kommer fra, hva de har studert, hvor de har bodd osv. Men jeg trenger ikke å vite alt om barndommen dems. Tror jeg vet det viktigste!

[Arkana]

Jeg kjenner foreldrene mine godt, kjenner til oppveksten deres, hva og hvor de har studert, hvilke jobber de har hatt, en del tidligere kjærester, hvor de har bodd og hva de har opplevd, hvordan de traff hverandre osv osv. Mannen min kjenner sine foreldre godt også, men tror vel jeg kanskje likevel vet litt mer om mine enn han gjør om sine.

[Gjest Lancelotte]

Jeg kjenner moren min utroolig godt, tørr å påstå at jeg vet nesten alt om henne.

Faren min derimot vet jeg ingenting om, ettersom han flyttet da jeg var tre år.

Grunnen til at jeg kjenner mamma så godt er nok at det bare har vert oss to helt siden jeg var lita, sov inne på madrass på rommet hennes helt til jeg var relativt gammel, og hadde mange fine samtaler med henne.

Er bare 18 år og tror de fleste jevnaldrene har relativt liten interesse for foreldrenes liv

[Gjest brutal_mann]

Vet lite om mine foreldre. Noe jeg antar jeg bør være glad for... Det lille jeg vet tyder i alle fall på det.

[Gjest Marillia]

Jeg kjenner mine foreldre veldig godt, jeg vet alt om oppvekst, barneår og ungdomsår - det meste om ekskjærester og sånn ting også. Vi har et åpent og fint forhold, og kan snakke med hverandre om det meste. Faren min er nok mer lukket enn min mor, men han forteller en del likevel. Noe har også farmor sladret om også da

Forøvrig vet jeg det meste også om mine svigerforeldre!

[Gjest Wacmoc]

Veit veldig lite om mine foreldre. Ekstremt lite faktisk. Har et komplisert forhold til hele familien min.

Av hele oppveksten til pappa veit jeg at han slo til en gutt så han knakk nesa fordi han mobba pappa for å bruke briller..

Og av hele oppveksten til mamma veit jeg at de hadde en hund som het Ajax som var en irsk setter.

Aner ikke hvordan de ble sammen, men vet at den eneste ungen som var planlagt var den mellomste søsteren min ( har 2 helsøsken og 1 halv. )

Vet litt om hvor pappa har jobbet, men ingenting om mamma.

Veit heller ikke hvor gammel min mor er, og husker aldri når pappa har bursdag.

[Nuith]

Jeg føler jeg vet det meste om foreldrene mine, men det er vel mer fordi det er "lite å fortelle" enn fordi de egentlig har fortalt meg stort.

Begge foreldrene mine er fra samme by jeg ble født og vokste opp i, ingen av dem har noen videre utdannelse, de ble kjærester veldig unge og mamma ble gravid med meg ved "uhell" da hun var 20. Siden har de vært typiske foreldre og oppført seg mer som om de var 40 enn 20.

Utrolig gode foreldre og de forteller gjerne når vi barna spør, men de har altså ikke "levd livet" som mange andre, så historiene er rimelig begrenset. Fornøyd med det, jeg!

Selv har jeg levd veldig "vimsete" og tviler på at jeg kommer til å dele noe særlig historier med mine egne barn, iallefall ikke før de blir rimelig store. Og håper at samboeren min ikke gjør det heller, historiene hans har en tendens til å forherlige rusmidler generelt litt for mye

[Cybersix]

Jeg kjenner dem veldig godt.

[Gjest LanaLane]

Vet omtrent ingenting om min mor, annet enn alder(måtte jeg finne ut selv) og et overfladisk bilde av hvilke problemer hun sliter med, og det jeg vet om pappa har jeg fått vite av andre. Han er ikke akkurat den typen som setter deg på fanget og forteller deg om livet for å si det slik.

Kjenner han jo som pappa, og ser hvordan han fungerer med andre mennesker, men vet generelt lite om livet han hadde før han ble alenepappa for meg. Det jeg vet har jeg fått vite fra min stemor, mine besteforeldre, tanter og onkler, samt plukka opp litt her og der fra kort, bilder og slikt.

I min familie snakker vi ikke om fortid og følelser nemlig!

[fuerza]

I min familie snakker vi ikke om fortid og følelser nemlig!

Underskriver denne. Jeg vet veldig lite om mine foreldres bakgrunn. Alt jeg vet om dem er hvordan de er nå, og hvordan de har vært gjennom oppveksten min.

Endret 29. mai 2009 av fuerza

[Anglofil]

Jeg vet ganske mye. Ikke alt, men mye.

Mvh Yvonne