Hvordan forholde seg til

[Gjest utlogget]

Jeg er 26 år, studen og gift. Vi føler selv at vi har akseptabel økonomi og lever etter evne i en bitteliten leilighet vi kjøpte for 5 år siden med noe hjelp fra hans foreldre i form av kausjon. Vi lever overhodet ikke noe luskusliv, men tenker langsiktig og sparer til EK til neste boligkjøp. Unner oss noe i hverdagen, men tar oss sjelden råd til utskeielser.

Sammenlikner jeg meg med mine single og mer uetablerte søsken har vi likevel god råd og mer jevn økonomi. Vi har spart opp en grei buffer, og dette vet mine søsken.Min mor har også relativt beskjeden økonomi etter skilsmissen. De spør med jevne mellomrom om å få låne penger når de trenger det, men er alltid flinke til å betale tilbake innen rimelig tid. Det er stort sett større litt uforutsette utgifter de må låne til, og de har ingen buffer å ta av. Jeg legger meg uansett ikke opp i hvordan de bruker pengene sine og er glad for at jeg kan hjelpe de når de trenger det.

Men i det siste føler jeg at min familie begynner å forvente mer fra oss økonomisk. Vi har nettop mottatt et større aksjeutbytte som vi i hovedsak skal benytte til å nedbetale gjeld. Det er snakk om en betydelig sum, men siden vi ønsker å oppgradere til større bolig innen få år ønsker vi å spare pengene til det, og kommer bare til å bruke ubetydelige summer nå. Den økte handlefriheten vi får ved å betale ned en del gjeld ønsker vi å bruke til å nedbetale resten av gjelden enda raskere. Så vi vil egentlig ikke merke noe til disse pengene i hverdagen på en god del år.

Likevel merker jeg endring hos familien min. Terskelen for å låne penger er blitt lavere. De siste 6 mnd har jeg totalt lånt ut ca 50 000 til mine søsken og mamma. Mesteparten skal etter avtalen betales tilbake når skatte-og feriepenger kommer i juni. Har nå oppdaget at både min mor og bror har pådratt seg betydelig kredittkort-gjeld for å finansiere en drøm det har hatt lenge og som også store deler av de pengene jeg har lånt de har gått til. De mener det er helt uproblematisk selv, og at de har planer om å betale ned i løpet av et par år. Jeg kjenner jeg blir helt dårlig av å høre at de har så stor forbruksgjeld (er snakk om ca 80 000 og 30 000) og blir usikker på hvordan jeg skal forholde meg til de fremover.

På den ene siden mener jeg at om de har råd til å finansiere ting på kreditt, burde de ha råd til å spare opp en viss buffer på egenhånd og får lite lyst å låne dem penger om de spør igjen. Siden jeg vet hvor sårbare de er økonomisk (siden de gjentatte ganger ha lånt penger av meg) blir jeg også forundret over at de har satt seg i den situasjonen. Blir irritert fordi jeg føler et moralskt ansvar for å hjelpe dersom de trenger det, men det plager meg samtidig at de ikke selv er mer ansvarlige i forhold til egen økonomi. Føler at de forventer at vi skal stille opp fordi vi har bedre råd, men vi har også mye bedre kontroll og planlegging, noe som er grunnen til at vi har bedre råd. Min bror har nå spurt om muligheter om å få låne penger til en bil han sårt trenger til høsten fordi han tviler på at han får banklån med så stor kredittgjeld og ingen sikkerhet. Lånet vil bli tilbakebetalt innen 1 år. Siden vi har mottat utbytte føler jeg litt at han forventer å få låne nå..

Jeg er ekstremt glad i familien min, men er redd for å være deres økonomiske sikkerhet i laaang tid fremover. Jeg har til nå ikke hatt problemer med å hjelpe de, men føler at det at de har realisert denne drømmen uten i det hele tatt ha råd til det har svekket min tiltro til dem. Jeg og mannen min må kunne prioritere å sikre oss økonomisk uten å få dårlig samvittighet. Og jeg ønsker rett og slett ikke å sponse denne drømmen som egentlig er få forunt, og som jeg synes de burde ha spart til på forhånd. Vi selv kunne aldri ha gjort det samme fordi det ville kostet alt for mye etter vår mening.

Nå er jeg ikke ute etter juridiske synspunkter, men moralske. Kan og bør jeg begynne å si nei til å låne min familie penger i tunge tider pga at jeg er uenig i hvordan de disponerer pengene sine? Siden de alltid har gjort opp for seg føler jeg at jeg bare er kjip hvis jeg nekter...

Takker for synspunkter.

[Titti72]

Slutt å lån ut penger, og slutt og informer dem om din økonomi.

Ingen trenger å vite at dere venter penger inn.

Si heller at dere har gått på en smell, uten å si noe nærmere, og derfor ikke kan bidra lenger.

[Gjest Gjest]

Synes du skal si det du har fortalt her (i en kortversjon). Fortell at du ikke ønsker å låne dem penger til "fjas" bare fordi du har orden på økonomien din. De får gjøre som andre gjør - spare til de har råd. Det gjelder også den bilen broren din ønsker å kjøpe. Klarer han å betale tilbake i løpet av et år, så får han spare i et år og vente med å kjøpe bilen til da.

Det er like greit å sette ned foten nå, eller så blir du bare en sovepute for dem. Tilby heller hjelp med økonomisk sans! Så kan du heller vurdere å hjelpe dem dersom det er noe virkelig kristisk de trenger penger til.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Er det ikke enklest å bare komme med hvite løgner, si du ikke har råd, ikke har penger, har investert pengene i noe annet...?

[MissStiles]

Jeg ville sagt nei! Jeg har i det siste funnet ut at familie og penger passer ikke sammen. Fordi jeg har siden jeg begynte å studere for snart 2 år siden, fått litt penger av familien. Det har søsteren min og. Vi har ikke bedt dem om penger men de synes vi fortjener å få litt penger inni mellom. Vi setter utrolig stor pris på det. Men den siste tiden så har vi fått høre at vi ikke får mer penger. Det blir en stor krangel og diskusjon av det. Jeg har aldri bedt om å få penger. Jeg klarer meg fint. Men det er jo fint å få litt hjelp i ny og ne. Etter dette skal jeg aldri be om penger heller, hvis det skulle dukke opp noe. De har ved noen anledninger sagt at de kan betale for en regning for tannlege, elektriker osv, uten at vi har sagt noe. Plutselig en dag så fikk vi høre at den og den regningen var litt høy. Så nå var det stopp. Men hvorfor si at du skal betale for den regningen også klage over at den er for stor?? Den skjønner jeg ikke. Jeg kunne betalt for den regningen helt selv, og det kunne søsteren min og. Men men..

Så jeg vil absolutt ikke lånt familien mer penger!!

[Fluffie]

Jeg anbefaler at du setter ned foten og i fremtiden naar de ber om penger si at du ikke lenger har mulighet til aa laane dem stoerre beloep enn noen hundrelapper om de trenger til mat i slutten av maaneden o.l. og som de kan betale tilbake innen noen uker.

[Gjest TS]

Takker for svar. Det er godt å lese at flere mener vi kan og bør sette ned foten. jeg ønsker ikke å belære andre i hvordan de skal leve livet sitt, men ønsker heller ikke å bidra til en livsstil de ikke har råd til, og heller ikke ha dårlig samvittighet for at vi har bedre råd enn dem.

Jeg håper bare de ikke tar opp mer kredittgjeld, og heller prioriterer å spare seg opp en buffer og EK til å selv kjøpe seg noe en dag.

Vi kommer ikke til å lyve om investeringer, og vi har alltid hatt et åpent forhold til økonomi i min familie, noe jeg er glad for. Jeg ønsker ikke at de skal være redd for å spørre om det VIRKELIG kniper. Holdt nesten på å miste en venn som hadde store økonomiske problemer og ikke turte å innrømme det for noen, det var så vidt det gikk bra. Derfor er jeg glad for at vi kan snakke åpent om økonomi innad i familien.

Jeg kommer nok til å si sannheten, at vi ønsker å putte pengene i gjelden, og dermed ikke vil ha like stor buffer tilgjengelig til å låne bort så store beløp lenger. Kommer til å ha noe i bakhånd selvsagt, men denne må vi jo selv ha til eget bruk om det skulle oppstå en situasjon. Kan dermed bare låne ut mindre beløp som en nevner over.

[Gjest storesøster]

Innmari greit å være den som surrer bort pengene når man vet at det er en pengekasse å gå til i familien. Slutt å fortelle at dere venter penger, slutt å låne bort.

Min bror er en rotekopp når det gjelder økonomi, og hver gang det skjærer seg så går han til våre foreldre og får låne noen kroner som han aldri betaler tilbake. Sånn har det vært i mange år, han låner penger og vi andre får beskjed fra våre foreldre om at de ikke har råd til å hjelpe oss økonomisk. Den beskjeden får vi selv om vi ikke har bedt om penger og fint klarer oss selv, vi føler oss som snyltere hver gang vi får gave til bursdag og jul fordi de passer på å legge til at alt er så dyrt. Kjenner jeg blir irritert bare jeg skriver om det her. :-)

[Gjest TS]

Bare føler for å understreke at min familie alltid har betalt tilbake alt de har lånt, og aldri lurt unna en krone. Jeg er i utgangspunktet ikke redd for at de ikke kan betale tilbake på sikt, da de har alminnelige inntekter. Men er skeptisk til den måten å bruke penger på, og ønsker ikke å bidra til det..

[Gjest Gjest]

Huff... Jeg ville (som flere foreslår) holdt tett om eventuelle økonomiske tilskudd i form av aksjeutbytte el.l., når du vet hvilken effekt det har på familien din.

Var jeg deg nå, og ikke hadde lyst til å si nei mens jeg egentlig hadde råd, ville jeg skyndet meg å betale ned gjelda med aksjeutbyttet med en gang. Før de rekker å begynne å mase.

Tenk også på mannen din, det er jo DIN familie og du føler litt ansvar for dem, men mannen din er ikke like nær dem og det er vel hans penger også?

Det er kjipt å fremstå som gnien, men man må av og til "lære opp" voksne også, akkurat som små barn. Får de nei et par ganger, lærer de seg kanskje til å tenke på andre løsninger, kanskje ta en ekstrajobb eller kutte ned på eget forbruk...

[Fluffie]

Naar det gjelder din redsel for at de skal komme i troebbel med kredittkort, saa kan jeg godt skjoenne det. Men du boer faktisk la dem rote seg inn i det om det er det som skal til for at de skal laere seg aa leve etter evne.

Om du fortsetter aa laane dem penger vil de aldri laere seg aa styre pengene.

Jeg har selv en svigerfamilie som ikke er helt gode paa penger og som stadig kjoeper seg en hel masse ting de ikke trenger paa kreditt (som koster mer enn aa spare opp noen maaneder). Om de kuttet ut disse tingene og ikke sloeste saa kunne de fint ha klart aa bo et litt finere sted eller de kunne reist litt mer og slikt. Istedenfor sloeser de bort pengene og klager hele tiden over at de har lite penger.

[tingeling]

Hei TS

Du høres ut som en superfornuftig person (jeg skulle gjerne vært så flink med penger).

Jeg ville puttet pengene et sted hvor de ikke var så lett tilgjengelige, enten nedbetalt gjeld eller satt dem på en konto hvor man ikke kunne gjøre så mange uttak (og fikk rente deretter) (eller kjøpt et større sted å bo nå som markedet er bra for kjøper). Uansett ville jeg bundet opp kapitalen slik at den ikke var tilgjengelig for utlån. Mye lettere å si nei da.

[Rosenrød]

Ikke lån dem mer penger, enkelt og greit.

[Gjest TS]

Takk for flere svar. Jeg tror nok løsningen blir som dere sier; å gjøre kapitalen mindre tilgjengelig for utlån. Selv om jeg ikke er for å oppdra voksne mennesker, og at situasjonen som er oppstått nå er ganske ny siden vi tidligere ikke har hatt det såå romslig, må nesten jeg og mannen min få lov å tenke på vår egen familie uten å få dårlig samvittighet. Jeg føler dessuten at jeg gjør dem en bjørnetjeneste ved å låne dem penger litt for enkelt. Det er også et poeng som en nevner over at dette er mannen sine penger også, og selv om han har vært enig i at vi skal hjelpe de som trenger det, er det nok ikke like naturlig for ham som for meg siden det er snakk om min familie. Jeg håper de etterhvert lærer seg å disponere pengene bedre etterhvert.

Men jeg vet hvor vanskelig det er. Det er dyrt å være "fattig" i dag. Er først etter at vi selv kom litt ovenpå pga sparing at vi virkelig klarte å spare mer. Jo mer penger man har, jo mer penger får man. De rike blir lettere rikere. Mindre gjeld gir bedre rente, og man slipper all slags gebyrer fordi man er for sent ute med alt mulig. Og man har råd til å velge bedre løsningenr på lang sikt. Har vært der med lite penger selv og vet at det er tøft. Men vi har begge jobbet hardt ved siden av studier, og levd sparsommelig. Det gjør vi fortsatt selv om vi kunne hatt råd til å "kose" oss mer. Jeg er fortsatt student og lever for kun 8000 i mnd i snitt. Hjelper selvsagt at mannen tjener penger da, men er ikke lenge siden han og var student og levde for det samme. Håper å høste fruktene når vi skal kjøpe nytt hus om 2 år. Da er jeg ferdig på studiene og vi har en liten bebibi.

Takk for gode svar her, trengte visst bare litt moralsk støtte for å gjøre det jeg kjenner inni meg er det riktige overfor mannen og lillebaby i magen. Og ovenfor familein min som trenger å legge om pengebruken. Om det virkelig er snakk om krise vet de at de kan spørre, kommer aldri til å la være hjelpe familie som trenger det. Men håper terskelen for å spørre blir litt høyere igjen.

[babord]

Jeg synes det er flott at dere hjelper familien din når de trenger det, men det er forskjell på å trenge og å ha lyst til..

Jeg ville vært ærlig og sagt at viktige uforutsette ting kan de selvsagt låne til, men det er ikke du som finansierer fritidstilbudet deres.

[Gjest TS]

Jeg synes det er flott at dere hjelper familien din når de trenger det, men det er forskjell på å trenge og å ha lyst til..

Jeg ville vært ærlig og sagt at viktige uforutsette ting kan de selvsagt låne til, men det er ikke du som finansierer fritidstilbudet deres.

Problemet blir at måten de nå bruker penger på gjør at det er kort vei til å faktisk trenge penger. Får de en større uforutsett regning nå (tannlege, bil osv.), vil det være vanskelig å ha penger tilgjengelig fordi de fortsatt betaler på noe de gjorde i vinter. Jeg synes egentlig det er dårlig gjort av dem å sette seg i en så sårbar situasjon.

[Gjest Gjest]

Om det virkelig er snakk om krise vet de at de kan spørre, kommer aldri til å la være hjelpe familie som trenger det. Men håper terskelen for å spørre blir litt høyere igjen.

Det er fint at du vil hjelpe når det virkelig trengs, men du bør ikke si det til dem. Altså - neste gang de spør om penger skal du ikke svare "Nei, jeg vil ikke låne deg penger til depositumet på sydenturen, men hadde du trengt penger til tannlegen skulle du selvfølgelig fått låne". Da svarer du kun første halvdel av setningen og heller legger til at selv om dere har grei økonomi som føler dere ikke selv at dere kan koste på dere en sydentur og dere kan derfor heller ikke låne bort til andres tur (tenkt eksempel).

Dersom du spesifiserer hva du vil hjelpe dem med kan du risikere at de spør om penger til tannlegen mens de heller bruker de på sydentur. Sier ikke at din familie er slik, men det er greit å være føre var.