Venninna mi kommer ikke over eks-elsker

[Gjest anne-s]

Tror dere på sånn ekte, bunnløs, kan-ikke-leve-uten-deg-kjærlighet?

Har en venninne som hadde et forhold til en gift mann som var på tur ut av ekteskapet sitt. Men når kona fikk høre at han hadde forelsket seg i en annen ville hun plutselig ha han tilbake. Etter tungt samvittighetsskyts pga. barna deres klarte hun å få han tilbake for å prøve. Han klarte ikke å forlate kona, og skulle prøve å få ekteskapet opp og gå.

Samtidig vet jeg at han og venninna mi var veldig forelsket. Kan ikke gå inn i detlajene her, men jeg har lest brev og sittet og hørt på telefonsamtaler så for min del er det ingen tvil om at dette var "ekte kjærlighet" (enn så klisjé det høres ut.)

De gjorde det slutt da han skulle prøve ekteskapet igjen, men han klarte ikke å holde seg unna, så de tok opp kontakten flere ganger. Men de møttes ikke, han mente det ville være for sårt å møtes. Så de holdt kontakt på epost. Men så ble det slutt på ordentlig, og det begynner å bli lenge siden nå.

Venninna mi har tviholdt på at hun elsker ham, og hun sier hun er helt fullstendig sikker på at han elsker henne.

Hun har vært knust av kjærlighetssorg, og selv om hun på mange måter har gitt ham opp så viser hun ingen tegn til å ha kommet over han. Det virker ikke som om hun vil det engang.

For ikke lenge siden ble det litt kontakt mellom dem igjen, for første gang på lenge. Ikke noe alvorlig, men det ble en liten update på hvordan de hadde det osv. Det var tydelig at han var trist, at ekteskapet fortsatt ikke var oppe og gikk og at han tenkte mye på henne fortsatt, ellers hadde han vel neppe gjennomført kontakten. Hun la ikke så mye i det, men ble glad for at han fortsatt hadde samme følelsene for henne.

Og så prater hun jo mye om han (vi har mye å prate om siden jeg nå har begynt et forhold til en nyskilt mann...) Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal råde henne til. Det er tydelig at hun mener dette er hennes store kjærlighet, og hun er helt sikker på at det kommer til å bli dem en eller annen gang i livet.

(Det hører vel med til historien at dette er ei smart, jordnær og meget oppegående jente.)

Jeg tror vel på en eller annen merkelig måte også at han elsker henne og at hun har rett i at de er ment for hverandre (vet ikke hvorfor jeg tror det, jeg bare gjør det) men jeg føler at hvis jeg er enig med henne så blir hun gående og vente på han. Og det finnes jo ingen garanti for at han faktisk kommer til å skille seg. Statistikkene er vel ikke på hennes side, for å si det sånn. Og hadde det vært hvem som helst andre så hadde jeg ristet vett i dem!

Samtidig har jeg ikke lyst til å være helt negativ... Som sagt så tror også jeg på kjærligheten deres, og jeg vet at dette ekteskapet ikke er noe særlig. Men det er bare så vanskelig å vite hva jeg skal si til henne. Hun snakker myyye om han, og dette siste opplegget med ny kontakt.

Hva ville dere sagt?

[Gjest Gjest]

Var i samme situasjon som henne for over ti år siden,så jeg forstår henne godt.

Han jeg hadde ett forhold til gikk ifra kona først nå for ett halvt år siden,og ja,vi er sammen nå idag,og ganske sikre på at det kommer til og bli oss to.

Grunnen for og ikke gå ifra for ti år siden var pga unger osv det oxo,enda hvor unnskyldende det kan høres ut som.

Men...

Venninna di kan ikke sette livet sitt på vent pga han.Han har tatt valget på hvor han vil være.

Syns du skal prøve og være litt streng med henne på en god måte.Få henne til og se valget hans.si at hun er for god for han,og at hun må komme seg videre i livet.man blir ødelagt av og gå sånn.

og eneste løsning for henne er vel og kutte ut all kontakt,samme hvor vondt det er.

Begynne og ta mer vare på seg selv.fokusere litt mer på evn jobb,hobbyer og prøve og leve livet litt igjen.

Der tar nok tid og hun glemmer han kansje aldri.men klare og leve med det valget han tok og leve ett tilnærmet normalt liv etter han må hun jo.til den dagen han evn. endelig flytter ifra kone og unger.

[Gjest TS anne-s]

Oi, ventet du på han i ti år? Det kan ikke ha vært enkelt nei.

Saken er det at venninna mi er glad og fornøyd, hun jobber, er med venner og reiser på ferier. Jeg klarer lett å se hvis hun er trist og lei, og hun har vært det i lang tid. Men det siste halve året har hun hatt det fint. Hun sitter liksom ikke hjemme og venter ved telefonen... Det er langt over et år siden det ble slutt mellom henne og denne mannen. Hun var knust og utenfor i mange måneder, men ting har gått seg til. En stund tenkte jeg seriøst på å anbefale henne å gå til psykolog.

Så det går liksom ikke an å si at livet hennes mangler noe, eller at hun ikke har det bra... Vi har vært venninner i over ti år, så jeg vet at hun hadde fortalt meg hvis det var noe galt.

Selv om hun ikke venter med stor V, så sier hun at hun er overbevist om de er skapt for hverandre. Og jeg må bare innrømme at når hun forteller fra forholdet de hadde, så høres det ut som et sånt forhold som hvertfall jeg drømmer om.

Og det er jo tydelig at han også fortsatt har samme følelsene som henne, og det er klart at det er vanskelig å gi slipp på den perfekte mannen når verden ikke akkurat er full av dem.

Det er litt vanskelig å forklare... Hun hadde gitt han opp, og visste jo ikke hvordan ekteskapet hans var. Innimellom var hun redd for at de hadde ordnet opp og at alt var bra. Men så kom denne siste kontakten da. Det var tydelig at følelsene hans var de samme, og dermed kan vel heller ikke det der ekteskapet være så fint.

Jeg vet ikke... Hvis infoen jeg har om det ekteskapet stemmer, så burde det være umulig for dem å holde sammen. Men hvem vet? Folk holder ut av de merkeligste grunner.

[Gjest TS anne-s]

Glemte kanskje å si at de ikke har noe kontakt. De har ikke snakket sammen i det hele tatt på mange måneder, før dette som skjedde nettopp.

[Gjest gjestdeluxe]

Om han er nok mann så tar han et valg mellom to. Det må han være i stand til.

[Gjest TS anne-s]

Altså han har på en måte tatt valget. For over ett år siden valgte han å prøve å redde ekteskapet, og de har ikke hatt noe kontakt. Men nå har de hatt litt tilfeldig kontakt igjen, og det er tydelig at han fortsatt har de samme følelsene for venninna mi.

Han har ikke sagt noe om at han vurderer å gå ut av ekteskapet sitt likevel, men hun sier hun har fått opp håpet igjen siden han fortsatt føler det samme om henne. Ekteskapet hans er tydeligvis ikke reparert på dette året.

Jeg vet bare ikke hva jeg skal si til henne. Skal jeg være enig med henne i at "joda, nå virker det som om det er like før han blir din" eller skal jeg be henne komme seg videre? Fyre opp med at gifte menn aldri går fra konene sine?

Men jeg vet jo at det kan skje, spesielt når ekteskapet hans tydeligvis ikke har blitt noe bedre og han fortsatt har følelser for venninna mi etter såpass lang tid. Jeg har ingen erfaring om dette selv, så det er litt vanskelig å være bestevenninne, rett og slett. Hun blir jo ganske påvirket av det jeg sier.

[Gjest Gjest]

Oi, ventet du på han i ti år? Det kan ikke ha vært enkelt nei.

Saken er det at venninna mi er glad og fornøyd, hun jobber, er med venner og reiser på ferier. Jeg klarer lett å se hvis hun er trist og lei, og hun har vært det i lang tid. Men det siste halve året har hun hatt det fint. Hun sitter liksom ikke hjemme og venter ved telefonen... Det er langt over et år siden det ble slutt mellom henne og denne mannen. Hun var knust og utenfor i mange måneder, men ting har gått seg til. En stund tenkte jeg seriøst på å anbefale henne å gå til psykolog.

Så det går liksom ikke an å si at livet hennes mangler noe, eller at hun ikke har det bra... Vi har vært venninner i over ti år, så jeg vet at hun hadde fortalt meg hvis det var noe galt.

Selv om hun ikke venter med stor V, så sier hun at hun er overbevist om de er skapt for hverandre. Og jeg må bare innrømme at når hun forteller fra forholdet de hadde, så høres det ut som et sånt forhold som hvertfall jeg drømmer om.

Og det er jo tydelig at han også fortsatt har samme følelsene som henne, og det er klart at det er vanskelig å gi slipp på den perfekte mannen når verden ikke akkurat er full av dem.

Det er litt vanskelig å forklare... Hun hadde gitt han opp, og visste jo ikke hvordan ekteskapet hans var. Innimellom var hun redd for at de hadde ordnet opp og at alt var bra. Men så kom denne siste kontakten da. Det var tydelig at følelsene hans var de samme, og dermed kan vel heller ikke det der ekteskapet være så fint.

Jeg vet ikke... Hvis infoen jeg har om det ekteskapet stemmer, så burde det være umulig for dem å holde sammen. Men hvem vet? Folk holder ut av de merkeligste grunner.

Jeg ventet ikke ikke på han i ti år sånn sett.Men jeg glemte han aldri og det vi hadde sammen den perioden.

Gjennom de ti årene hadde vi ikke kontakt,men jeg hørte om han og enkelte ting som skjedde i livet hans.Deriblandt og få ett barn til.

Jeg hadde flere forhold,men ingen som funket spesiellt godt.

HAN hadde jeg gitt opp helt og fullstendig.innsett at det aldri kom til og bli oss.

Han sa for ti år siden at skulle det skje at han ble tøff nok og gå ifra kone og barn en gang,skulle han finne meg.Og det gjorde han...

[Gjest TS anne-s]

Ja jeg vet ikke hva hun ser for seg. Hun kan jo ikke vente for evig, jeg tror nok hun vil ha barn og alt det der.

Utrolig vanskelig situasjon for henne, jeg har en mistanke om at hun nok alltid vil ha et håp om at han skal bli hennes. Og det er jo ikke bare-bare å finne en annen kjæreste da.

Personlig skjønner jeg ikke hvorfor folk holder ut i ulykkelige ekteskap, men jeg vet jo om mange som gjør det. Umulig å si om han noen gang tar steget ut av ekteskapet sitt. Jeg tror nok at han blir å skille seg før eller siden, men hvem vet når det blir. Venninna mi vet hvertfall at hun får han den dagen det skjer.

Jeg vet ikke hvor lenge folk klarer å leve ulykkelig! Jeg klarer det ikke i det hele tatt, men så har jeg heller ingen barn å forholde meg til.

[Gjest TS anne-s]

Hadde håpet på flere innspill... Anyone?

[Gjest Gjest_ane_*]

Joda, et innspill fra meg skal du også få. Hvis vi ser helt bort fra redsel for å miste kontakt med barn og slike ting: Tror kanskje det ligger i psykologien til en type feige menn at de uansett hva som sies, alltid kommer til å finte seg unna og på sett og vis opprettholde situasjonen som den er. En del mennesker trives i dårlige forhold, ulogisk som det er. De vil ha noen å ta ut sine verste sider på, eller det tjener som en unnskyldning for å slippe å ta ansvar for sitt eget liv, utvikle seg som menneske. Slik kan forelskelsen, altså din venninne, alltid være en trøstedrøm som får de gjennom hverdagen, uten at de har planer om å leve det ut. Kanskje en slags selvdestruktiv handling, de føler de ikke fortjener henne, og skjønner ikke hvor mye de også ødelegger for henne. Tidvis må de forenkle dette for seg selv, og da prøver de gjerne å overbevise seg selv om at det er kona de elsker, eller at det er til det beste som det er. Det er heller ikke like viktig for alle å ha et forhold med dype følelser, noen vil bare ha det praktisk, kanskje særlig menn. Man vet hva man har og ikke hva man får, og med forelskelse følger ofte følelsen av "Hva ser hun egentlig i meg",altså at man tror man ikke kan greie å holde på henne om man blir sammen, og da har man såret mange mennesker for ingen ting. I tillegg blir de gjerne satt på tidenes guilt-trip av kone, svigers og venner. Kan hun prøve å snakke med han? Eller, hun har sikkert gjort det, men hva sier han? Jeg har en venninne i samme situasjon, så jeg lurer selv på hva som kan gjøres. Det er jo trist å se at begge er ulykkelige. Får også lyst til å filleriste mannen, tror han kunne hatt godt av å gro en ryggrad og få større håp for livet.

[Gjest TS anne-s]

Tusen takk for svar.

Ja, jeg kjenner jo ikke denne mannen særlig godt, jeg har bare møtt han noen få ganger. Mitt inntrykk av han er at han er veldig sympatisk og intelligent, og han virker til å være en skikkelig fyr. Han er ifølge venninna mi veldig glad i barna sine (hvem er ikke det, men likevel) og føler et stort ansvar for dem. Også har han vel følt seg slem og egoistisk som vil forlate kona så lenge de får familiehverdagen til å gå rundt. Som du sier, så gjorde både hun og familiene deres sitt beste for å gi han dårlig samvittighet og klarte det.

Jeg fikk jo sett han og venninna mi sammen noen ganger og han virket veldig søt og forelsket, og i følge de brevene og e-mailene jeg har lest så er/var han ekstremt opptatt av og forelsket i henne. Og i følge hennes brev tror jeg ikke han kan tvile på hennes følelser. Men det er klart, han har jo selvfølgelig garantier for at forholdet hadde vart for evig.

Denne lille kontakten jeg snakket om at de nettopp har hatt var jo veldig liten, venninna mi fikk bare bekreftet at han fortsatt tenkte på henne, stort sett. Hun sier hun er fornøyd med det og virker oppriktig gladere enn før. Hun er lettet over at følelsene hans fortsatt er der. Jeg syns hun skal kontakte han og spørre mer, men hun vil ikke. Noen ganger skjønner jeg ikke bæra av henne, jeg hadde tatt kontakt tvert! Hun vil ikke mase på han, og mener han vil komme til fornuft selv, før eller siden... Jeg mener hun har rett til å vite hva han legger i å kontakte henne og si at han tenker på henne.

[Gjest TS anne-s]

Jeg mente selvfølgelig:

Men det er klart, han har jo selvfølgelig ingen garantier for at forholdet hadde vart for evig.

[puck]

Hun sier at det er oki som det er og at hun ikke vil kontakte han eller spørre han ut. Ikke bland deg inn. Vær tilstede for henne og lytt, men vær forsiktig med å gi råd. Dette er noe to voksne må finne ut av selv.

Han har valgt henne bort og det er hun klar over. Hun har gått gjennom den verste sorgen og smerten, men har vel alltid vært klar over muligheten for at han ville velge henne bort.

Det er kanskje oppmuntrende at han sier han enda har følelser for henne, men jeg synes han oppfører seg svakt. For hva er meningen med å fortelle henne om hans savn når han likevel har tatt et valg. Det virker stakkarslig som om han ønsker sympati. Kanskje ekteskapet er dårlig og kona vurderer å forlate han og da er det godt å ha henne. Men når hun er fornøyd med å ikke ta mer kontakt, har han kanskje sagt det på en måte som kanskje har rettferdiggjort at han har vært utro og har måttet velge.

Det verste man gjør er å komme med gode og velmente råd. Hun vet hva hun har gått igjennom og vil sikkert ikke tilbake til all usikkerheten og alle løgnene. Men velger hun å oppta kontakten, er det hennes valg. Er hun singel har hun større sjanse til å møte en annen, men hvis du vil råde henne til å friste han gir du henne et dårlig råd.

Hun risikerer å bruke flere år der store deler av livet hennes er hemmelig. Hun avskriver også muligheten for å møte andre menn som hun kan falle for fordi hun venter på en telefon, en mulighet til å treffe han når det passer i hans tidskjema. Dette kan du da ikke unne en god venninne hvis du tenker etter?

[Gjest TS anne-s]

Nei, jeg vil jo ikke det. Det er bare det at... uansett hva jeg sier så er hun like sikker i sin sak. Hun er ikke sikker på at han skiller seg, men hun er sikker på hva han føler for henne. Og når han gir henne et lite hint om at følelsene fortsatt er der så blir hun vel ubevisst gående og vente.

Jeg har sagt til henne mange ganger at hun må gå videre, at han har tatt valget sitt og at hun er for mye verd til å vente på han.

Men ting er jo ikke sort-hvitt. Det klassiske her inne er jo at ingen gifte menn går fra konene sine. Men jeg vet at det skjer. Jeg vet om flere par hvor han har gått, til noen andre. Og 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse (stemmer ikke det?) så sjansen for at han skal skille seg er vel like stor som at han ikke gjør det? Når han i tillegg tydeligvis elsker venninna mi og ekteskapet hans fortsatt er dårlig etter ett år med prøving, så er det vel større sjanse for at ekteskapet hans går til helvete enn at det ikke gjør det?

Men jeg er enig med deg, jeg kan ikke råde henne til å vente på han. Det er bare det at jeg tror hun på et eller annet nivå kommer til å gjøre det likevel. Jeg føler at det er ingenting jeg kan si som får henne på andre tanker. Hun blir gladere av å vite at han tenker på henne, og det virker som om det er nok for henne. Jeg skjønner det litt... Det er som sagt sikkert ikke enkelt å finne en annen mann, når du allerede har møtt han som du ser på som perfekt for deg... Samtdidig er det uendelig trist å tenke på at hun skal gå å vente på noe hun ikke vet om kommer. Har lyst til å riste sånne menn!

[Gjest Fredagsgjest]

Hva med en telefonsamtale til han rett og slett!

Si til ham; (uten at han vet akkurat hvem du er.. om du er en venn av venner av ham, kona hans, eller elskerinna hans..) at du vet hva han holder på med.. at du vet han gir "håp" til XX.. og at du forstår han sikkert også har det vanskelig, men at nok er nok.. og hvis han tar kontakt med elskerinnen sin igjen vil det gå rett til kona...

Kanskje dårlig mot venninna di..?? Jeg vet ikke heller..

Gifte menn (les gifte menn som har forhold på si) er slik som du beskriver. Det er jo oppskriften!

De klarer ikke å holde seg unna. De lover ingenting, men strør rundt seg med små håp.. de er lei kone.. men gud så glad han er i kona likevel når han konfronteres og (nesten) mister henne..

Venninna de sluker alt han strør rundt seg.. Hun (tror hun)elsker ham.. og kommer vel ikke akkurat videre når Hr Pose&Sekk bare må ha:(

[Gjest TS anne-s]

Nei, jeg mener faktisk at du tar feil. Hvis han hadde villet ha i pose og sekk hadde han sannsynligvis klart å overtale venninna mi til det. Men han gjør ikke det. Han vil ikke møte henne for sex osv., og det var han som gjorde det slutt. Han har sagt til henne at han ikke vil ha henne på si. Han har også gitt klart uttrykk for at han kommer til å komme rett til venninna mi den dagen en skilsmisse blir aktuelt. Men at han for familien, ungene og sin egen del må prøve å redde dette ekteskapet.

Han har ikke tatt kontakt med henne på nesten ett år, så jeg tror faktisk ikke vi kan putte han i drittsekk-kategorien. Selv om jeg gjerne vil!

Første kontakt på et år var ikke så mye annet enn en bekreftelse på at begge fortsatt tenker på hverandre. JEG syns det var dårlig gjort av han å ikke si mer, å ikke forklare hva han mente med det. Men venninna mi kjenner han, og sier at hun ikke trenger å vite mer. Hun påstår at hun er tilfreds med denne lille infoen, og selv om hun ikke får han nå så syns hun bare det er godt å vite at han fortsatt føler det samme om henne etter så lang tid uten kontakt.

Og selv om hun sier hun ikke har noe særlig håp om at han skal skilles med det første, så VET jeg at hun har det! Innimellom har jeg lyst til å riste henne ut av dette, men samtidig føler jeg på meg at hun kan ha rett. Ekteskapet hans er tydeligvis fortsatt dårlig, ellers hadde han vel ikke hatt behov for å fortelle venninna mi noe som helst.

[Gjest TS anne-s]

...og det å ringe han for å true med "da får kona di høre om det" kommer ikke på tale. Vil ikke han da føle at han ikke kan stole på venninna mi? Ser for meg at da vil han aldri ta kontakt med henne mer, verken før eller etter en evt. skilsmisse. Dessuten ville venninna mi ha drept meg om hun fikk vite det.

Nei, SÅ mye kommer jeg ikke til å blande meg. Jeg bare lurer på sannsynligheten for at han skiller seg, hva skal jeg si til henne liksom. Men det er kanskje ingen vits her inne på KG. Her inne er jo alle utro menn like...

[Gjest Gjest_ane_*]

Tror det er for mange variabler som spiller inn til at det kan gå an å si noe om sannsynlighet.

Før eller senere blir vel venninna di også lei av å bare ha han som fjernforelskelse, selv om det er godt her og nå å vite at hennes følelser er gjengjeldt.

Hittil i mitt liv har jeg også erfart på generelt grunnlag at menn som liker å holde en varm med små drypp, om aldri så uskyldige, bare er ute etter bekreftelse. De kan virke søte og harmløse, men er uten ryggrad når alt kommer til alt.

Du skriver som om jeg skulle ha skrevet selv, så lurer nesten på om vi har samme venninne, eller i det minste er samme mann.

[Gjest gjestdeluxe]

...eller skal jeg be henne komme seg videre? Fyre opp med at gifte menn aldri går fra konene sine?

Ja, det kan man godt si.

Ekteskapene deres kan være så elendige som bare det og mennene kan fint klage i perioder over konen. Har de barn som ikke har flyttet ut, er sannsynligheten for at de skal forlate sine koner antakelig nær 1%.

Det er urealistisk å tro at en gift mann evner å gå fra noe han hevder er dårlig. Ord betyr ikke mye, handling gjør.

[Gjest flipflip]

Skulle nesten tror du var venninna mi...

Jeg har også vært der hvor venninnen din er. Jeg vet også at "min" sitter der borte i ekteskapet sitt og elsker meg.. Jeg vet det fordi han har sagt det. Jeg vet at ekteskapet er elendig og at det meg han tenker på. Enda det er 2 år siden jeg så han sist!!! Vi har ikke noe kontakt, men jeg har fått vite av andre at ståa er sånn som den er.

Jeg har egentlig mistet litt respekten for han jeg... Jeg tenker at hvis han hadde vært den rette for meg så hadde han valgt MEG. Jeg synes han er en feig liten stakar. Det at han bevist velger meg BORT blir liksom litt ok. fordi han er sååå snill at han velger barna...BARN KLARER SEG!! Folk skiller seg hver dag!!

Det er så latterlig å skylde på barna, for barn har ikke godt av å leve i et kjærlighetsløst forhold. Og hvem er han som velger å ikke la kona få oppleve kjærligheten!? Hun sitter jo tross alt der med en kar som tenker på meg mens de ser på tv... Hun kunne jo fått en annen mann, som satte henne høyest.

Kanskje du kan prøve å sette litt tanker i hodet hennes om at hun fortjener så utrolig mye mer enn en feig kar som velger letteste utvei. Ja han elsker sikker henne, men han har jo ikke ryggrad til å velge henne. Han har helt sikkert sex med kona og de har det helt sikkert heelt ok ihverdagen. Det blir for lettvint å bli og for skummelt og gå.

Jeg kjenner meg igjen når du sier at venninnen din ikke trengte å høre mer for hun kjenner han. Jeg gjør det jeg og. Jeg vet akkurat hva han tenker.

Min også sa at dersom atte... om noen år.. da finner jeg deg...

SORRY! Jeg er ferdig!

Jeg vil ha en mann som velger MEG!! Fordi han ikke kan leve uten MEG!

Jeg vil ikke være nr 2. Jeg vil være nr 1.

Jeg vil ha en mann som står for det han føler og evnt går fra MEGden dagen han sitter år ut og år inn og tenker på en annen dame.. Jeg synes det handler litt om respekt for andre

(jepp. kan godt innrømme at jeg er litt bitter. Men det er bare litt.. Jeg har lært så masse etter dette og ihvertfall at en mann uten ryggrad, det skal jeg ikke ha! )

Lykke til med venninnen din!