Lumina Skrevet 27. mai 2009 #1 Skrevet 27. mai 2009 vell...jeg får ta dette fra begynnelsen! jeg har alltid visst at det var noe med denne fyren siden første gang jeg så han, riktig nok var det på nett. men vi fikk god kontakt og etter noen mnd begynte vi og prate på tlf, og det gjorde vi HVER dag og i mange timer også. kjemien stemte veldig. det eneste minuset var at han bodde langt nord! men vi pratet ofte om å møtes en dag. så ble det bestemt at jeg sammen med en venninne skulle flytte nordover til en plass som er ca 1,5 - 2 timer unna der han bor. og jeg gledet meg utrolig mye til et nytt liv, men også til og treffe han. det kriblet skikkelig i magen når jeg tenkte på han og tanken på og møte han var helt uvirkelig men utrolig spennende! ja jeg hadde fått følelser for en fyr jeg aldri har møtt! så avtalte vi å møtes, etter mye om og men fra han sin side. men han dukket ikke opp, tok ikke telefonen og jeg trodde jeg var lurt. men det føltes ikke rett...noe stemte ikke, for jeg vare VISSTE at han hadde følelser for meg selv hvor teit det høres ut. han tok ikke kontakt og svarte ikke når jeg tok kontakt, fikk nyss på at han hadde blitt sammen med sin eks igjen, for 3. gang eller noe sånt. og skjønte tegninga der! så etter mange brev og meldinger via nett og msn uten svar så skrev jeg en siste beskjed til han på facebook, at dette var mitt siste forsøk, ha et fint liv lissom! så en dag etter 3 mnd med stillhet!!!!!!!!fikk jeg en mail fra han, der det sto at han ville men turde ikke, alt ble så virkelig og han visste ikke hvorfor, men han ville og var glad i meg osv og sa unnskyld. jeg ble såååå glad!! det bekreftet det jeg trodde/visste! dette var rett før jul i fjor foresten. så til nyttår så avtalte vi ny tid og møtes, og han kom! det var litt rart men samtidig veldig gøy og det var ikke pinlig eller noe sånt. kjemien stemte jo så besøket gikk fint. vi begynte og rote den kvelden, og han var på besøk 2-3 ganger med overnatting. så ble det stille igjen, hørte ikke fra han. når jeg omsider fikk kontakt med han igjen så sa han det var fordi han var redd! så etter en prat en kveld om alt og ingenting som har skjedd og følelsene våres i forhold til ditt og datt, bestemte vi oss for at jeg skulle komme på besøk hos han en lørdag og ligge over. han kom og hentet meg og jeg ble med han hjem, og vi hadde det kjempe koslig sammen med han, søsteren hannes og kjæresten hennes. jeg har forrøvrig fått veldig god kontakt med søsteren hannes og hun kan fortelle meg en del ting som han har sagt om meg til hun/de. noe jeg fikk høre igjen i dag av hun. har ikke møtt han siden februar da jeg var på det besøket, og ting ble som før etter det besøket, at han ikke turde o.l.!!! og han hadde et sammenbrudd på fredagen, problemer med eksen sin som det er på og av med hele tiden. han klarer ikke komme over hun men vil det og inni det hele så hadde han sagt til søsteren sin at hadde det ikke vært for meg så hadde han ikke vært her i dag, at han var sååå glad i meg og jeg var den beste jenta og ville egentlig være sammen med meg tørr rett og slett ikke fordi han er redd for at ting skal bli som med eksen sin, og tørr ikke!! jeg pratet med han på telefonen også under sammenbruddet sitt og han ville jeg skulle komme dit hos han for å få trøst og for å prate, han gråt sinnsykt mye og var helt ut av seg fordi han hadde blitt såret av eksen (de er ikke sammen men har rotet en del fordi) og klarer ikke komme over hun, og ville jeg skulle komme dit og greier! da ble jeg sint!! for de gangene jeg har kommet dit så har jeg fått masse følelser for så at han skal puffe meg vekk igjen, det orker jeg ikke! så jeg kjeftet på han og han sa at nei det skulle bli sånn, "neeei men ååååh men...ååååh neeeidaaa!" også har han sagt det der til søsteren sin også!!!! gaaaaaaaaaaaaaaaad den fyren der!! nå som jeg er godt på vei til og komme over han....!! jeg ble egentlig veldig glad for å få høre det han hadde sagt...for da vet jeg at han faktisk er glad i meg, MEEEEEEN jeg orker ikke dette på nytt så får han til H****** og få fingern ut av ræva og bestemme seg!!! eller han har jo sagt til meg at han ikke vil ha forhold nå...og skjønner at han trenger og finne ut av ting, som å komme over eksen. men åååååååååååååååååååååååååååååååååååååhhhhhh!!! jeg blir så frustrert!!!
Gjest ch Skrevet 27. mai 2009 #2 Skrevet 27. mai 2009 Hva med at du tar hensyn til at han ikke er klar for noe forhold og at dere slutter å diskutere om forhold i det hele tatt? Han er ikke klar for noe forhold men han ønsker å holde kontakten med deg og være venner, eller kanskje bare litt mer enn venner. Men det er ikke noe du ønsker for når man har sterke følelser for en person så er det vanskelig å bare være "venner". Hold deg unna, fokuser på noe annet. Kanskje han bestemmer seg kjappere når han ser at han er i ferd med å miste deg og at du begynner å ta avstand og ikke er så frempå lenger. Om han virkelig vil ha deg da, som han sier. Hadde jeg vært deg så hadde jeg latt han være for lenge siden med en gang jeg hadde hørt at han har følelser for sin eks... no way om jeg hadde involvert meg i noe sånt.
Lumina Skrevet 27. mai 2009 Forfatter #3 Skrevet 27. mai 2009 det er jo akkurat det jeg har gjort de siste mnd...tatt hensyn til at han ikke vil ha forhold. ikke snakket om forhold på lenge, og tatt avstand fra han. jeg har også luftet til han at jeg har tenkt på og bryte kontakten for å komme over han og da sa han at det er helt opp til meg, men jeg kjenner at jeg klarer og være venn med han og komme over han så det er ikke lengre et alternativ. har trossalt kjent han i 1,5 år og han betyr mye for meg både som venn og mer enn venn! har også klart og gå nogenlunde videre og har ikke lengre de samme følelsene for han, og godt er det!! men når dette kommer frem så betyr jo det at han ikke er ferdig med meg alikevell!! at det er håp? men...jeg skal ikke tenke så mye på det tror jeg. jeg orker ikke at følelser skal blusse opp for så å bli skuffet igjen....
Gjest sjoko Skrevet 27. mai 2009 #4 Skrevet 27. mai 2009 Ja, la være å tenke på det mer. Det er ingen vits at du skal plage deg selv med slike tanker, la han finne ut av det selv.
Gjest Gjest Skrevet 27. mai 2009 #5 Skrevet 27. mai 2009 Å herre meg for en tragisk type... la han være redd! livet er for kort til å kaste det vekk på slike halvsvimlinger uten ryggrad.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå