Agurk Skrevet 27. mai 2009 #1 Skrevet 27. mai 2009 Ja for dere som husker den forrige tråden min, nå blir det abort og skilsmisse. Trenger egentlig bare litt trøst....
Kakee Skrevet 27. mai 2009 #2 Skrevet 27. mai 2009 Det var veldig trist å høre.. Jeg har lurt på hva som har skjedd med dere. Håper ikke du lar han bestemme at du skal ta abort, men at det er et valg du har tatt.
Agurk Skrevet 27. mai 2009 Forfatter #3 Skrevet 27. mai 2009 Takk for klem Og ja det er et valg jeg tar.
Gjest Ludovie Skrevet 27. mai 2009 #4 Skrevet 27. mai 2009 Så trist å høre! Håper du får et fint liv fremover!
Pingting Skrevet 27. mai 2009 #5 Skrevet 27. mai 2009 Husker den forrige tråden din godt. Dette var veldig leit å høre! Ingen perfekt løsning akkurat, men det er kanskje det som vil være det beste i det lange løp?
angeleyes Skrevet 27. mai 2009 #6 Skrevet 27. mai 2009 Vet ikke helt hva jeg skal si jeg så sender over en stor i stedet.
Agurk Skrevet 27. mai 2009 Forfatter #9 Skrevet 27. mai 2009 Husker den forrige tråden din godt. Dette var veldig leit å høre! Ingen perfekt løsning akkurat, men det er kanskje det som vil være det beste i det lange løp? Ja det er slik jeg tenker også, at det er best i det lange løp. Men gruer meg som en hund til møtet med sykehuset. Aner ikke hva jeg skal si til datteren vår som gleder seg skikkelig til å bli storesøster. Dette var et veldig etterlengtet barn.
AnnaBanana Skrevet 27. mai 2009 #10 Skrevet 27. mai 2009 Ja det er slik jeg tenker også, at det er best i det lange løp. Men gruer meg som en hund til møtet med sykehuset. Aner ikke hva jeg skal si til datteren vår som gleder seg skikkelig til å bli storesøster. Dette var et veldig etterlengtet barn. Håper virkelig du ikke føler deg presset til å ta det valget du tar. Uansett, lykke til og en klem til deg!
Totten Skrevet 27. mai 2009 #11 Skrevet 27. mai 2009 Uff, så ille. Har lest den andre tråden din nå. Som Kakee skriver håper jeg at det er ditt valg å ta abort, og at du ikke lar deg påvirke av hva han mener. Du har vært alene før, og vil helt sikkert klare det igjen hvis du ønsker dette barnet. Uansett stor klem til deg, og lykke til!
Troyamin Skrevet 28. mai 2009 #15 Skrevet 28. mai 2009 Nå har ikke jeg lest ditt forrige innlegg. Men abort? Spesielt når du har en datter som gleder seg til å bli storesøster... Skjønner ikke at noen kan være så egoistiske at de velger å ta livet av en unge! Vet jeg sikkert får mye pepper nå. Men det preller rett av! Er fullstendig abortmotstander, så ingenting får meg til å skifte mening. Uansett hvor j*** en har hatt det i et forhold eller hvordan livsituasjonen er.
Gjest Gjest Skrevet 28. mai 2009 #16 Skrevet 28. mai 2009 Det var leit å høre. Abort er ikke alltid noen løsning heller, selv om man vet at man kommer til å oppdra barnet alene. Kanskje spesielt ikke når man har et barn fra før som allerede gleder seg. Jeg er ikke abortmotstander, men jeg har vært i den situasjonen at jeg var gravid og visste før barnet kom at jeg ville bli alene om oppdragelsen. Riktignok visste jeg ikke hvor alene jeg ville bli. Jeg hadde også i utgangspunktet planlagt å ta abort, men ombestemte meg den dagen jeg hadde time på sykehuset. Det er 23 år siden nå og jeg har aldri angret et sekund. Jeg har en fantastisk datter som er til stor glede for både meg og resten av familien. Så jeg håper at du tenker deg om både en og fem ganger før du faktisk gjør det. uansett hva du velger...lykke til.
Gjest Dutta Skrevet 28. mai 2009 #17 Skrevet 28. mai 2009 Det er noe som skurrer for meg også, når man velger å ta livet av et planlagt og ønsket barn, bare fordi det helt plutselig ikke passer like godt enda.
Donpedro Skrevet 28. mai 2009 #18 Skrevet 28. mai 2009 Uff. Håper dette er noe du har tenkt nøye gjennom (men det har du sikkert).
Amalie_85 Skrevet 28. mai 2009 #19 Skrevet 28. mai 2009 Husker den andre tråden din ja Og kan skjønne at du ikke ønsker å oppdra et barn alene, men som noen sier, er det etterlengta selv om det nå er dårlig mellom deg og mannen din? Men det er helt opp til deg Jeg ønsker bare ikke at du skal sitte igjen med en vond følelse etterpå fordi du angrer. Men er ikke tiden riktig for et barn, så er den ikke det Har selv tatt en abort en gang, og aldri angret på det. Det var riktig for meg. Jeg vet jo ikke helt hva du kan si til datteren din, men går jo an å fortelle at noen ganger går det ikke som man ønsker og barnet kan ikke komme. Mange klemmer til deg
Gjest Sidonie Skrevet 28. mai 2009 #20 Skrevet 28. mai 2009 Trist lesning. Kjenner jeg lurer på hvordan det skal forklares for storesøsteren... og hvordan det har seg at hun allerede har fått vite om babyen, så usikkert som ting har vært. Håper det ordner seg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå