Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det har vært opp og ned med meg og kjærsten (nå eksen) i det siste. Veldig vanskelig å forholde seg til han og hans følelser. Han prøvde å si at han har andre priorieringer flere ganger før, men jeg latet som om det var greit for meg å leve med det. Men jeg fant ut at jeg bare lurte meg selv gang på gang (kjærlinghet gjør blind, blæææ). Det var ikke for lenge siden han sa akkurat det samme han sa for 5 mnd siden: at han har andre prioriteringer og ikke har tid til så mye annet, dvs meg. Han sa også at vi er forskjellige stadier i livet og vi må være tålmodige. Jeg er student, leir en leilighet og kommer til å fortsette sånn i de neste fire åra. Og han har alt han trenger.

Tingen er at selv om det er slikt, så viser jeg hvor mye han betyr for meg, på mange måter! Han sa at han liker meg og hva jeg står for veldig, men han klarer ikke å elske meg. tillitsproblemer fra tidligere forhld og sånt. Jeg prøvde å overbevise min kjærlighet til ham, men det nytter ikke! Men denne gangen var det bare for mye for meg! Ja takket for meg, kort og godt!

MEN, jeg sliter med kjærelighetssorg! Omstendightene hjelper ikke til. Vi bor i samme nabo lag og vi jobber frivillig på treningen der barna våre trener. Så jeg ser ham stadig og støtt!

Og han hjelper ikke til. Han sender sånne meldinger som "hva faen tenker du på? Tenk på skolen din, ikke bry deg om hva andre mener. Ta student byrdet nå, og du vil klare alt etterpå! Jeg liker deg, men det betyr ikke at du må like meg også. Hilsen en som bryr seg om deg uansett! Jeg kan bry meg selv om noen alt ikke nødvendigvis er forståelig. KK"

HVA F*** BETYR DET??

Burde jeg svart? I så fall med hva?? Jeg vil ikke gi ham rom/tillatelse til å sende meldinger når det faller for ham eller om hva som faller i hans hodet, men jeg vil samtidig være høflig og vennlig!

Hjelp meg folkens!!

Takk!

Klem, Melinda

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ante virkelig ikke hva han mente med den mld! Hadde dere sms'et i forveien?

Skrevet

Vi hadde snakket sammen på telefon onsdag for en uke siden og det var da jeg sa at jeg ikke kunne forholde meg til han lenger. Noen dager senere sendte jeg en meliding hvor jeg ba ham å levere ting til gutten min på treningen. Han leverte tingen uten å si noe. Og det er dagen etter jeg får denne meldingen jeg ikke fatter hva betyr???

Skrevet

Du får bare holde deg unna og styre på med ditt liv. Og når du treffer han på feks treningen, så oppfør deg som "normalt" og "vanlig". Snakk overfladisk, le og smil og vær deg selv. Vis han at du driter i han. Vis han merker at han mister deg, og det er noe han absolutt ikke vil, da vil du merke det. Han høres jo litt ustabil ut. Den sms var også vanskelig å tolke, da den var skrevet på en grådig vanskelig måte.

Hvor gammel er dere? Det ble jo og slutt, og det er en grunn for det. Ta en dag av gangen, og prøv å legg vekk ting som minner om han! :hug:

Skrevet

Jeg prøver det du sier TittTitt, om drive med mitt og oppføre meg normalt når jeg ser ham, men det er litt vanskelig!

På treningen i dag overså han meg fullstendig en god stund (ok, han var litt opptatt men ungen sin, men det tar et 1/5 sekund å si "hei") før han sa "hei"! Jeg kunne jo selv si hei før han, men jeg måtte fange øya hans før jeg s det, for det kunne være til hvem som helst ikke sant. Og det at jeg søkte etter øyekontakt for å si hei, føltes at jeg oppførte meg "unormal". Ellers smilte jeg og pratet "om været".

Har NOK å styre med, så det blir ikke problem, men når jeg slapper av eller skal legge meg eller ser et eller annet som minner meg om han (f. eks. nye meldinger fra ham, for gamle har jeg sletta allerede.), knekker jeg sammen!

Vi er 25 og 38, han er eldst.

Jeg får PRØVE å ta en dag av gangen, de sier jo tiden leger alle sår!

Takk til dere!

Skrevet

Det er du som må overse han, og ikke omvendt. Får den som overser den oppmerksomheten de vil, da vinner de. Og den oppmerksomheten er at de blir sett på og at de føler seg interesang. Slutt med det. Vil han deg noe, så får han komme til deg. Du skal ikke se på han eller snakke til han, med mindre det er noe i forbinnelse med ungen deres. Hvor gammel er ungen? Og det er deres felles?

Du må prøve å lese over hva du selv skriver, ting du skrev i første innlegg sier mye.

Innlegget ditt heter "jeg vil komme over han". Du sier at du prøver å vise han hvor mye han betyr for deg, på mange måter. Det er ikke noe du må gjøre eller bevise når du er sammen med en person du vil være sammen med. Det kommer da av seg selv. Man merker kjærligheten om den er der. Vis den ikke er der, men man ønsker at den skal være der, da jobber man hardt for at den skal være det. Skjønner du?

Det der at han sier han har andre prioriteringer det er bare tull. Det er typiske ord fra mannfolk som er redde og ikke vet hva annet de skal si. De tar den letteste utveien. Hva andre priotiteringer da liksom? Elsker han deg, så er du en jævla stor prioritering. Hadde vært anderledes vis han hadde vært 20 år, men han er 38 og en voksen mann.

Du sier "Han sa at han liker meg og hva jeg står for veldig, men han klarer ikke å elske meg". Altså, han liker deg og det du står for, MEN han elsker deg ikke. Det sier jo sitt. Vil du ha en som ikke elsker deg? Du kommer aldri til å kunne overbevise noen som helts til å elske deg. Du kan vise han hvor mye du liker han, men det vil ikke ha noe for hannes følelser for deg å gjøre.

du må overse han. Ikke bru noe energi på han, utenom når du må. Og det er pga barna. Ikke svar han på sms, med mindre det er noe med barna.

Du vil få det mye bedre og bli lykkelig når du treffer en mann som gjengjelder følelsene til deg. Og det vil du merke fort :)

Gjest utlogget
Skrevet

TS her.

Glemte passord OG e-posten min :fnise:

Tusen takk for et langt innlegg, Titt Titt! Litt, sent fordi jeg har vært syk.

Jeg føler jeg begynner virkelig å komme over han. Tenker ikke på ham eller savner som jeg gjorde før. Det er bare èn ting som gjenstår og det er at den rare følelsen jeg får i magen hver gang jeg ser ham eller bilen hans forsvinne!!!

Jeg hadde bestemt meg å svare på den rare sms-en hans kort og fornuftig. "Forsto ikke meldingen din helt. Tenker så klart på skolen min, vet ikke hvorfor du tar det opp en gang. Men takk uansett"

På treningen på fredag, ville han prate med meg om bilder jeg tok i kameraet hans som han skulle sende over en et sått "web-album". Siden han tok det opp, sa jeg at jeg ikke kan kjøpe bildene i cd heller kan jeg laste ned i PCen. Og han sa han kunne brenne de i CD for meg. Sa hadde vært veldig hyggelig/snilt, husker ikke helt hvilket or jeg brukte, men.

Litt senere ville han snakke om været i helgen og at det meldt fint, ikke sant.. først trodde jeg ikke at han snakket med meg, så gjentok han det. Da sa jeg bare "ja, jeg tror det"...

Så han så vidt på skolen til barna våre, i går. Jeg var på vei ut og han inn.

Hørte ingenting angående de bildene. Jeg vil virkelig ha de, men vil ikke mase på ham heller. Jeg har også et par ting som er hans og han har endel ting som tilhører meg. Hvor tidlig/sent passer det å spørre om å hente sine ting?

Ps: barna er 6 år gamle og er ikke felles. Og de vil egentlig henge ut sammen utenom skole og trening, hvordan ordne dette uten å virke at jeg vil ha noe med han å gjøre?

Skrevet

Ingen flere innspill? :sjenert:

Kom på en ting når jeg skrev innlegget over. Det er sikkert dumt, men det frister så mye! Det er at jeg fikk lyst til å skrive et "ordentlig" svar til ham. Og denne gangen via e-post.

Jeg har lyst til å skrive alle de grunnene til at jeg ikke gidder å forholde meg til ham. At hvis jeg legger sammen forholdene 2 og 2 vi var "feil" for hverandre og at jeg prøvde å fronekte det og håpet på det beste av alt, at jeg glemte at det beste kunne vært at vi/jeg innså det mye tidligere. For alt i det siste han gjorde var bare ting som gjorde at jeg vil gå. At han trengte mer tid for seg selv og sønnen etter bruddet med eks før han innvolverte seg med noen andre. Men at han ikke ser det og at jeg ikke har lyst til bli inneklemmet oppi det!

For å så skrive under med "vil du vite hva f**n jeg tenker? Der har du det!

Huff, er det bitterhet dette her, eller?

F***

Skriving om han hjelper ikke, hva? Altså hvis jeg vil glemme ham....

Alle synspunkter tas i mot med takk!

Gjest Gjest_pasta_*
Skrevet

Du bruker mye enrgi på fyren!! Ja, skriving om han hjelper ikke! Du sier det selv så hvorfor gjøre?

Styr med ditt og glem om ham! Du sa jo litt lengre oppe at du var på god vei å glemme ham, fortsett sånn!

Ikke skriv noe til ham, da vil han se at du tenker fortsatt på han og da vinner han!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...