FOR involvert?

[Gjest Janna]

Leser i tråden "har du en plan B" at noen skriver at man aldri bør bli så involvert i en person at man ikke overlever fint hvis den andre går.

Det skurrer litt i mine ører, altså. Må man hele tiden gå rundt og beskytte seg selv og sine følelser mot et mulig brudd?

Er ikke det å kaste bort energi?

Jeg tror jeg ville tatt en dag av gangen hvis noe skulle skje.

Hvis det dreier seg om økonomi, derimot, er jeg enig. Men jeg tror det er de aller, aller færreste som legger seg opp en egen sparekonto for krisetilfeller; f.eks at man flyttet fra hverandre.

Og hvilken kvinne av i dag ville være seg bekjent å leve på mannen sin og kun det?

Det er iallefall ikke særlig smart, økonomisk sett....

Er man ikke gift, har man få rettigheter, så det er uansett lurt å ha samboerkontrakt, gjensidig testamente dersom man har barn, og egen jobb.

Jeg pleier å si at jobben er grunnlaget for levestandarden. Hvis man lever på pengene fra mannens jobb, er man langtfra sikker på å få ha det sånn hele tiden. Tenk på det.

Jeg kunne aldri gått hjemme med hus og barn og ikke tjent egne penger- har en sperre på det. Vil tjene selv. Eier 50% av denne leiligheten, og har egentlig det meste i orden.

Men å gå rundt og tenke "hva om, hvis, dersom"; nei, det orker jeg ikke lenger.

Enig/uenig?

[Gjest Lea]

Ja, jeg er enig. Og jeg tror den andre tråden dreier seg mest om det praktiske og økonomi.

Men jeg tror også at det er lurt å innse at det KAN bli slutt en gang.

Nå snakker jeg ikke BARE om økonomi, men også følelser.

Vi snakker om slike ting vi.

Det er diskutert skikkelig flere ganger her i huset.

Hva om det blir slutt?

Hva om en av oss dør?

Vi har begge sikret oss økonomisk med kontrakter, testamenter og egenkapital. Boligen er fordelt 50/50, men jeg hadde mest egenkapital og får derfor mer ved et evt. salg.

Følelsesmessig er det vanskelig å forberede seg.

Jeg lærte mye sist et samboerforhold sprakk og har tatt med meg noen erfaringer. Om ikke annet VET jeg at det kan skje og jeg vet at livet går videre.

[Retz]

Bortsett fra at vi har sikra oss med livsforsikring, så tenker jeg aldri på hva som ellers ville skje hvis vi bestemmer oss for å skille lag. Heller ikke hvordan jeg skulle takle hans ev død.

Jeg vet at jeg greier meg bra på egenhånd uansett. No matter what.

[Salamandra]

Nei, jeg går ikke og tenker på det..

Har selvfølgelig passet på at alt er i orden i forhold til om en av oss skulle dø, men ikke i forhold til om vi skulle gå fra hverandre heller..

Er nygifte så det er ikke hyperaktuelt nå uansett..

Jeg er dessuten av natur sånn at jeg blånekter å ta noen sorger på forskudd, vil heller få en smell hvis og når noe skulle skje..

Har nemlig funnet ut at man får dobbelt så mange bekymringer (minst!) ved å ta de på forskudd, for det meste går jo stort sett bra..

Jeg har jo vært gjennom et samlivsbrudd tidliger, og vi fikk jo fordelt verdiene sånn noenlunde mellom oss den gangen..

Nei, jeg vil heller nyte solskinnsdagene med mannen min når jeg har dem, og heller forholde meg til eventuelle brudd og gråværsdager når de kommer..

Dødssøt avatar i dag, forresten Janna.. :D