Hvordan gå videre, eller skal jeg gå videre

[Lykkelig eks-frue]

Siden jeg ikke får poste anonymt nå så får det stå til

Saken i korte trekk:

Bodde sammen med min eks-samboer i kun 6 måneder, da var det full krig hjemme hver dag. Vi har begge to barn fra før og disse var jo midt oppe i det. Problemene bunnet i våre erfaringer fra tidligere forhold og hvilke forventninger vi hadde til den andre i forhold til reaksjoner. Vi misforsto hverandre i ett. Og så hadde vi et par spøkelser med på kjøpet som brydde seg (les ekser).

Etter at vi flyttet fra hverandre har vi truffet hverandre 1-2 ganger i uka. Hele tiden som venner, men slik jeg føler ligger det også noe mer i undergrunnen der... Jeg vet ikke. Han kommer til meg, vi er ute sammen, mm Vi snakker også sammen stort sett hver dag enten pr. sms, im eller på telefonen. Han kan finne på å ringe meg om han skjønner jeg ikke er helt i humør, kun for å få meg til å føle meg bedre (ikke pga ham altså).

Selv har jeg hatt noen dater etter bruddet og et bittelite forhold. Men når det hadde gått 1 måned av dette "forholdet" sa det pang hos meg. Jeg skjønte at jeg ikke var ferdig med min eks. Og så gikk jeg inn i en skikkelig depressiv tilstand. For jeg trodde virkelig jeg var ferdig. Jeg har hatt det helt jævlig nå den siste tiden.

Vi har truffet hverandre en del nå. Og for meg har det vært som å være i himmelen selv om jeg ikke har fått røre ham fysisk, bortsett fra et par klemmer da. Men jeg har jo heller ikke sagt hva jeg føler.

Så nå kommer dilemmaet mitt. Hvordan skal jeg skjønne meg på ham? Han flørter slik han flørtet før vi ble sammen. Men kan si at det er sårt. Han sier han ikke vil ha noen annen, men mener han annen enn meg eller dame i det hele tatt?

På et eller annet vis må jeg klare å komme videre fra dette som skjer nå. Har ikke klart å fullføre eksamen fordi tankene ikke står i ro. Jeg trener "livet av meg" for at jeg skal slippe å tenke. Har rast ned i vekt, noe som ikke gjør noe stort. Men jeg kan ikke holde på sånn i evighet.

Skal jeg konfrontere ham med følelsene mine? Eller hva gjør jeg?

Ps. Det er uaktuelt å bo sammen for min del også. Jeg vil bare være kjærester og særbo. Vil ikke trekkes for mye inn i konflikter med xer og yer igjen. Men for å være dønn ærlig, følelsene er der og jeg gråter meg i søvn hver natt.

HJELP!

[Gjest Kråkaa]

Hvorfor er det ofte slik at etter man først etter ett brudd skjønner at grunnen til all kranglingen var misforståelser..? Eller er det bare "unnskyldninger"?

Er det lenge siden det ble slutt mellom dere?

Sånn generelt sett må jeg bare komme med en kommentar..det virker som om folk stresser så innmari med brudd og bli-sammen-igjen-avtaler. Trekk pusten litt og prøv å opplev den nye hverdagen før man tar noen avgjørelser.

[Lykkelig eks-frue]

Hvorfor er det ofte slik at etter man først etter ett brudd skjønner at grunnen til all kranglingen var misforståelser..? Eller er det bare "unnskyldninger"?

Er det lenge siden det ble slutt mellom dere?

Sånn generelt sett må jeg bare komme med en kommentar..det virker som om folk stresser så innmari med brudd og bli-sammen-igjen-avtaler. Trekk pusten litt og prøv å opplev den nye hverdagen før man tar noen avgjørelser.

Det er snart 6 måneder siden det ble slutt. Og selv i forholdet så visste jeg at det var misforståelser som gjorde det, men det var jo ikke bare meg det sto på.

Jeg har hatt hverdagen med ungene mine både nå og tidligere, og jeg har hatt gode stunder med min eks-samboer. At kranglingen tok overhånd og drepte hverdagsgladen innrømmer jeg glatt. Men når jeg fikk opp øynene så blir jeg bare fortvilet. Den første mannen som faktisk har klart å gjøre meg lykkelig er også den som gjør meg så dypt ulykkelig.

At jeg noen gang skulle sitte i denne situasjonen hadde jeg aldri trodd, for vennskap med ekser det har jeg aldri klart før. Men ser jo også at det ikke bare har vært vennskapet, fra min side.

[Gjest brutal_mann]

Crash and burn. Gå all in og sats alt. Enten vinner du eller så taper du. Uansett så får du et svar.

[Starkitten]

Jeg tenkte jeg måtte svare deg siden jeg er midt oppi en veldig lik situasjon minus barn...

Jeg har ikke så mye vetig å si, utenom at jeg forstår deg veldig godt og dine følelser.

Jeg var sammen med min eks i flere år, men vi bodde bare sammen i tre mnd for det funket ikke så bra. Vi er veldig forskjellige og vi misforstår hverandre ganske så ofte.

Vi ble enig om å ikke være sammen mer, for ca 11 mnd siden, men etter vi "sa opp" statusen som kjærester, så har vi vært mye mer med hverandre og vi har hatt det veldig kjekt.

I det siste har jeg vært veldig nedfor pga alt det her og jeg har tenkt litt på at det kanskje må være noe mer siden vi aldri blir "kvitt" hverandre.. og snakker sammen som regel noen par ganger på tlf i uken, sms hver dag osv.

Jeg har datet noen par andre menn i løpet av året og jeg har to menn som har vært etter meg lenge, men hver gang jeg er på date eller noe lignende, så bare tenker jeg på eksen og savner ham og lurer på om han treffer andre damer..

Så etter veldig mye tenking slapp jeg bomben om han ville prøve igjen... jeg vet ikke om ting kommer til å bli bedre enn det var, men som hun ene sa til deg, crash or burn... jeg kan ikke fortsette slik lenger. Blir sprø!

Nå har han tenkt i over to uker og i morgen skal vi ut og spise middag og gå på kino. For meg blir det litt feil å snakke om dette i morgen da vi skal gjøre noe hyggelig...jeg ser for meg at han sier nei og jeg forstår hvis han sier det... men ser for meg at det blir litt merkelig å gå på kino sammen etterpå.

Jeg har innsett at vi trenger en closure. I need you here or gone

Sier han nei, så må jeg bare si at da må jeg gå videre. Kan ikke kaste vekk enda flere år. Jeg gruer meg veldig, for jeg kan ikke se for meg livet uten ham, men jeg kommer meg ikke videre heller

Det ble litt mye om meg her, huff, men har du tenkt på hva du ønsker fra ham?

Jeg har fått med meg at det er veldig "in" å kun være kjærester og bo hver for seg selv.. det funker bedre for mange par på den måten.

Er du klar til å gå videre i livet uten ham..?

Du sier du ikke får ta særlig på ham, er det en spesiell grunn til dette?