Flytte til sambo`s hjemplass

[LitaPia]

Får sikkert plenty pepper nå, men må vel bare være ærlig om jeg skal få noen gode tips og råd.

Jeg og sambo skal flytte hjem til der han kommer fra, en veldig liten plass med 8000 innbyggere. Jeg har noe slekt der, men ingen venner.. Mens han har hele familien og en stor omgangskrets,naturlig nok.

Er ikke spesielt sjalu til vanlig, men i det siste har jeg hatt altfor mye tid til å sitte alene å tenke..

Han har litt i overkant av 20 jenter på samvittigheten, og omtrent samtlige bor på denne plassen...

Gruer meg så jeg blir helt dårlig ved tanken på at vi blir å treffe på dem overalt..

Jeg vet at det er meg han har valgt å være sammen med, og meg han vil ha barn med. Og det er ikke likt meg å tenke sånn som dette.. Men klarer ikke å la være..

Vet ikke hva jeg skal gjøre for å slutte å tenke sånn, og slutte å grue meg?

Er så redd at jeg ikke klarer å holde maska ovenfor disse jentene, og ikke minst ovenfor sambo.. jeg vil jo ikke oppføre meg som en sjalu idiot iforhold til han heller..

Er rett og slett flau over at jeg tenker slik...

[Erle84]

Snakk med ham om det. Vær bunnløst ærlig om hvordan du føler det og hvor teit du synes det er. Slik sikrer du deg mot at han ikke forstår merkelig oppførsel fra deg. Så får du kanskje litt bekreftelse med på kjøpet og.

Det høres for meg ut som at du kjenner på en liten redsel for ensomhet etter flyttingen, og jeg kan forsikre deg om at det sikkert blir en overgang - hvis du tar en skikkelig prat med ham, så kan du kanskje også sikre deg at han skjønner at han i stor grad må involvere deg i sitt nettverk. Han skjønner sikkert det allerede, men det er nå allikevel greit å gjøre ham oppmerksom påting.

Jeg skjønner at du ikke liker tanken på disse andre jentene. Jeg kjenner meg litt igjen i den sangen til Marit Larsen "Did you love her the way you love me" og alt det der. Men når tankene kommer sier jeg til meg selv: Min kjære har valgt å satse ALT på ett kort, og det er MEG. Hva som skjedde i fortiden kan ikke endres på, og er uansett bare til det gode - hadde det ikke skjedde, hadde kanskje livet utviklet seg annerledes, og jeg hadde aldri fått den mannen jeg har i dag.

[Gjest Illiya]

Jeg tror at det du føler rundt de jentene egentlig ikke handler om dem, men om en generell følelse av utrygghet når livet skal ta en stor endring.

Husker selv da jeg flyttet hit...mannen min er ikke herfra, men hadde bodd her i mange år før vi ble sammen. Vi flyttet hit pga jobben hans, han kjente mange, hadde mange venner her, og jeg kjente ingen. Jeg hadde ikke jobb engang da vi kom hit.

Kjente på de samme følelsene som du, ikke i forhold til jenter (for ingen av hans ekser bodde her), men heller "hvordan blir livet/forholdet/trivselen" osv på et helt nytt sted. Jeg var også litt redd for at han fikk det så travelt med ny jobb, hobbyen sin og vennene sine, at han skulle "glemme" meg oppi det hele. Rett og slett redd for å bli nedprioritert, og sittende mye alene på et helt nytt sted.

Kanskje er det egentlig sånn med deg også?

Husk at veien blir til mens man går, og det som er utrygt nå, og som du ikke har oversikt på, vil fort bli kjent for deg. Ta deg tid til å finne deg til rette, og bli kjent. Så skal du se det går mye bedre enn du forestiller deg nå

[LitaPia]

Tusen takk for to kjempefine svar Erle84 og Illiya

Jeg har luftet tankene litt for ham, og han sier at jeg ikke må tenke sånn. At fortid er fortid, og helst noe han ikke vil bli påminnet om.

Og stoler såppas på ham at jeg ikke tror han ville vært utro.

Jeg vet også at han satser alt på ett kort, meg. Men det skremmer meg at alle skjelettene han har i skapet kommer til å vandre rundt oss hele tiden, om dere skjønner hva jeg mener.

Jeg tror dere har litt rett i det dere skriver, at utryggheten jeg føler er sikkert fordi jeg verken har nettverk eller jobb der vi skal flytte.. Og at jeg kanskje at jeg har blitt så opphengt i tankene rundt disse jentene at jeg ikke har funnet den virkelige grunnen til at jeg gruer meg..

[Ethereal]

Jeg skjønner godt poenget ditt, jeg.

Det er noe annet å har vært med disse jentene, og det må måtte møte dem hver eneste dag på butikken, skole, jobb osv.

[Leanne]

det går så fint så.. det er deg han har valgt å leve sammen med

Prøv å se positivt på flyttingen..

Jeg har tidligere jobbet sammen med min manns ex og hennes mor, altså "ex svigermor" til mannen min. Det gikk helt fint det. Ble godt kjent med begge to og de var faktisk helt vanlig hyggelige damer...

[Nuith]

Har ikke så mange trøstende ord eller gode råd å komme med, men har vært i samme situasjon selv. Flyttet sammen med kjæresten i "hans" by i høst, og det har vært en interessant opplevelse. Ingen venner eller familie i nærheten, ingen jobb å gå til, det var "bare" oss to. Han har derimot bodd her mesteparten av livet, hele familien her, masse venner og en travel jobb. Og som din, mange tidligere damer.

De første månedene tok jeg dette med "tidligere damer" veldig greit, jeg regnet med at han kom til å introdusere meg for de som fremdeles var en del av vennekretsen hans og "that's it". Så langt har jeg imidlertid ikke møtt en eneste ex av noe slag, men veldig mange jentevenner. De fleste er hyggelige, et par av dem mistenker jeg for å ha vært mer enn bare "venner", men kan ikke akkurat klage uten bevis... Alle sier de er sååå glade for at han har møtt meg og at jeg har gjort ham til et mye bedre menneske, da. Og de gangene jeg hører om exene hans er det stort sett i sammenhenger som "du er den første dama jeg har sett ham sammen med to ganger".

[Maaneskinn]

Jeg skjønner veldig godt at det er ekkelt. Det var en tid hvor jeg slet mye med slike tanker selv. Det var helt forferdelig. Jeg har ikke ord.

Det jeg kan si nå, det er at det har blitt bedre. Han har flere på sin liste enn det jeg har, for å si det sånn. Noen av disse er i hans omgangskrets. Han har aldri sagt rett ut _hvem_, noen vet jeg såklart, andre har jeg resummert meg frem til selv. Jeg har blitt kjent med en del av hans jentevenner. De har vist seg å være hyggelige mennesker.

Jeg håper overgangen ikke blir for hard, og at du kan slappe mer av etterhvert.

Endret 27. mai 2009 av Maaneskinn