Hvor går grensen

[Mcgy]

Har lagt ut denne posten på diskusjon.no også men det hadde vært greit med en kvinnelig vinkling på svar også

Jeg har tydeligvis problemer med å skille det å bli flørtet med og å "bare prate" med gutter har jeg fått tilbakemelding på fra andre jenter, kvinnelige kollegaer ol.

Selv har jeg hatt kjæreste fra jeg var 16 år, snart 10 år nå og er ikke vant til sjekkearenaen... Vi går ut på byen og fester sammen og sitter ikke oppi hverandre hele tiden, mer går vi rundt og prater med andre folk. Jeg går også ut alene med venner. Jeg er vant til at "alle" vet at vi er sammen og har aldri skilt mellom det å skulle begynne å prate med fremmede gutter eller jenter på fest. Nå og da får jeg kommentarer som "å han liker å komme innom her og flørte litt med deg", "neimen flørter du med ham da!" osv. Noen poengterer veldig høylydt og direkte "hun har type altså!" og slike ting som jeg synes blir helt tullete og til tider pinlig! Jeg unngår ikke å nevne typen men sitter jeg å diskuterer samfunn, religion, en bok el. på fest ser jeg ingen grunn til å poengtere at jeg har type før jeg kan snakke med folk. Jeg bryr meg ikke om deres "sivilstatus"... Går jo ikke rundt og antar at alle gutter jeg ikke kjenner som prater med meg er ute etter å sjekke meg opp heller....! (dette inkluderer kollegaer jeg kun ser fra tid til annen pga stor arbeidsplass) Er jeg naiv? Er det de andre som er helt på bærtur? En må jo kunne le og spøke med folk av det motsatte kjønn uten at alle tror det er noen baktanker?

Hva mener dere om dette?

[Gjest Mallan]

Det må være lov til å være selvstendig! Både kjæresten min og jeg har venner av begge kjønn, og sammen finner man ut naturlig hvor grensen går. Jeg har aldri hatt problemer med at han blir sjalu ga måten jeg oppfører meg på, og jeg har heller aldri blitt sjalu på måten han oppfører seg på.

Det er viktig at man føler man kan prate med begge kjønn, uten at noen skal måtte fortelle at hun/han har kjæreste osv. Du vet jo selv hva du driver med, og hva du tenker! Ingen skal måtte fortelle deg hva som er riktig eller galt. Og i hvert fall hvis du selv føler at du ikke har noen baktanker med det du driver med!

Jeg har masse guttekompiser og henger og prater med de mye. Evig glad for at jeg har en kjæreste som synes det er helt normalt!

[Mcgy]

Hvor går grensen til hva du vil kalle flørting?

Kan ofte smile og blunke til folk jeg ser i farta som jeg "kjenner" (dvs. kanskje ikke vet navnet på men som jeg ser ofte gjenom jobb eller andre sammenhenger) Gjør jo det samme med jenter.

Kan f.eks si i pauserommet: "jeg setter meg hos deg for vi har det så koselig sammen" og gjerne blunke -jeg anser dette som uskyldig.

Hvor fort vil en gutt se det jeg gjør som flørting?

[FoxyFish]

Jeg ville ansett det som uskyldig og litt spøkefull flørting, men absolutt ikke som flørting i betydningen av å prøve seg. Ikke noe problem i mine øyne

Men nå er ikke jeg mann, da

[Ethereal]

Jeg er forsåvidt enig i det du sier. Og i tillegg vil jeg slenge på at jeg syns det er helt ok å flørte.

Selv mener jeg at så lenge man selv ikke prøver å flørte, så er det ikke ens egen feil at andre tar det på den måten. Man kan ikke gå rundt og vokte hvert ord man sier i redsel for at andre mennesker skal tro at man flørter!

Endret 26. mai 2009 av Ethereal

[Jade]

Det er forskjell på å flørte og å sjekke opp noen. Å flørte er å være hyggelig og uhøytidelig med noen. Gjerne med litt glimt i øyet. Jeg flørter med både gutter og jenter, men ikke på en slik måte at de tror jeg vil sjekke dem opp. Dvs, jeg snakker, smiler og ler sammen med dem. Kan også si at de er pen på håret og andre komplimenter. Jeg sitter ikke på fanget deres, og klapser dem heller ikke på rumpa.