Den rette igjen..

[Gjest Anonymous]

Jeg lurer på om dere som sier at dere bare vet at den dere er sammen med er den rette for dere, lever i en slags drømmeverden? For hvordan bare vet man det?Ligger det ikke til menneskets natur å søke etter noe bedre, og være tvilende? Er det slik at dere har bestemt dere for at han er den rette?

Ønsker kommentarer fra tvilere, gifte eller ugifte..

[Kaktus]

Er ikke tviler, men svarer likevel...

Jeg har vært sammen med mannen min i snart 10 år, og har aldri hatt noe ønske om å lete etter noe bedre. Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får...

Han er min beste venn og en person jeg vet jeg ikke ville klare å leve uten. Og det var helt naturlig at vi skulle gifte oss og leve resten av livet sammen. Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men i løpet av årene har vi blitt utrolig sammensveiset og er ett. Og da bare vet man.

[Dixie]

Vel, jeg er ikke gift men vil uttale meg uansett. Har kjærste, og grunnen til at jeg VET at han er den rette er:

- For første gang har jeg funnet en ro (med andre kjærster har jeg alltid vært veldig rastløs)

-Jeg går på byen med veninnene mine for å kose meg, ikke for å se om det finnes noe bedre (som jeg gjorde før...)

-Jeg kan gjerne fortelle hele verden hvor fantastisk kjærsten min er!!

-Jeg henger meg ikke lenger opp i bagateller, eller skal ha alt på min måte...... Er egentlig super egoistisk og sta......

-Jeg finner meg i at han avogtil ikke tar ned do setet.......

-Jeg kan "drømme" meg fremover, og han er fortsatt der... :D

[Gjest Anonymous]

Jeg vet han er den rette for meg fordi han er min beste venn, hadde aldri klart meg uten han.

Han får meg til å føle noe ingen andre har gjort før.

Som Kaktus, var det ikke kjærlighet ved første blikk (tror ikke på det uansett jeg ). Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det her ikke var 'bare et annet forhold'.

Vi er forlova og skal gifte oss om ca. to år. Gleder meg! :D

Det var bare noe vi begge skjønte, stemte lissom bare. :D

Når jeg tenker på framtiden er han der.

[Gjest Anonymous]

Et innlegg inne 3 ganger? :-?

Jeg tror at de som påstår at de har den rette ALLTID sier det om ALLE de har et forhold med........ Har en venninne som er slik. Og hun er 40 år.

Den største forelskelsen er jo som kjent alltid den siste, så..... :-?

Det er mange som kan være den rette. Og det finnes mange vi kan elske.

Hva sier disse kvinnene ved et brudd? Og når de treffer en ny?

AKKURAT DET SAMME!

Legg merke til dette! De ØNSKER virkelig å TRO dette. :o

Den siste forelskelsen er alltid den største for disse!

[Lula]

Jeg tror at det er flere som kan være "rette" for meg der ute.

MEN, jeg har allerde funnet en av dem ;-) Han er rett for meg nå, og har vært rett for meg i de siste 4 årene. Jeg tror nok på oss til at jeg ønsker å satse på en fremtid med ham.

Jeg trenger jo ikke lete etter noe bedre, når jeg har det helt utmerket! Behovet er rett og slett ikke der.

Hva fremtiden måtte bringe oss av utfordinger vet jeg heldigvis ingenting om. Vi er rette for hverandre her og nå, og vi er begge villige til å kjempe for forholdet vårt (om det skulle bli nødvendig). Det er det som betyr noe.

[VesleBråka]

Jeg har aldri før sagt om en kjæreste at han var den rette. Har aldri inkludert en kjæreste i familien før heller, de kom ikke lenger enn til å bli del av min lille verden. Med han jeg er sammen med nå, var det aldri tvil. Hvorvidt dette er noe jeg har bestemt selv, eller noe det ubevisste bestemte for meg.. vel spør psykologene. Jeg lever nok i en slags drømmeverden, for jeg håper vi får mange lykkelige år sammen, og jeg har innimellom litt problemer med at jeg blir bekymret for at jeg skal miste ham..ulykke eller noe.. da vet jeg ikke hva jeg gjør..

Jeg har festet meg og min fremtid så tett mot ham at jeg ikke forestiller meg fremtiden uten ham lengre. Uansett om det er menneskets natur å søke etter noe bedre, så er han den ultimate for meg, andre vil være å "ta til takke med". Vi var venner i flere år før vi ble sammen, og de kjærestene jeg hadde da tenkte jeg "hvorfor kan ikke han være litt mer som VesleBråken?" om, og sammenlignet dem med VBen "mal/original". Til slutt innså jeg hvorfor ikke originalen, istedet for å finne noen ganske nærme. Jeg har også sagt at hvis det ikke funker med ham, som jeg synes er ultimat; så gir jeg opp menn og finner på noe annet.

Det er mange man kan prøve å elske, men jeg synes ikke man skal slå seg til tåls med en OK fyr av utålmodighet.

Han har snakket om at i det gamle Hellas trodde man at sjelene lever i sjeleverden som en enhet mann og kvinne (må vel være platon og hans ideverden vel..), som blir skilt ved inntreden til menneskenes verden (fødsel), og de sjelene leter rastløst etter å finne tilbake til den opprinnelige enheten på jorden.. og han har funnet sin. Jeg føler det på samme måte.

[VesleBråka]

Du må ha kjærlighetsevne da, og din partner også.. synes det skorter på det hos mange menn jeg har møtt ivertfall. Hvis det skorter på det, så vil du jo aldri få noen opplevelse av *HAM* og kan fint slå deg til ro med en grei fyr.

[Gjest Anonymous]

Ja, det blei no tukl med internett.

Jeg har heller aldri sagt om 'Han er den rette' i tildigere forhold.

[Miew]

Det er vel slik at om et forhold blir slutt og man finner en ny,

at den nye som oftest faktisk er "bedre" enn den forrige,

selv om den forrige var bedre enn den før der igjen.

Smaken og utvalget man gjør forandrer seg gjerne med hvert forhold man er i, man blir mer obs på diverse ting.

Forelskelsen blir gjerne kraftigere for hvert forhold,

gjerne mer ekte, og det kommer gjerne mer faste følelser,

ikke bare forelskelsesfølelser, med tiden man er sammen.

Små forhold, som jeg kaller det,

er gjerne en planke videre til neste forhold.

Disse forholdene inneholder mer spontane forelskelsesfølelser der og da,

men et forhold som varer livet ut trenger mer enn slike følelser,

det trenger stabilitet og ro, og samtidig frihet til å være seg selv med hverandre, og alene når det trengs.

Er ikke det ganske naturlig?

[Barbie]

Om jeg giftet meg med den rette,det gjenstår å se.

Jeg håper og tror at han er den rette for meg,men man VET jo aldri.

Foreløpig går det aldeles utmerket,men mye kan skje.

Om man har møtt den rette eller ikke,kan man vel ikke si før man har klart å leve et helt liv sammen.

Den som lever får se!